Økologisk storfe

Ø-merket er det offisielle merket for produksjon, foredling og omsetning av økologisk mat i Norge. Ø-merket er en dokumentasjon på at mat er produsert i henhold til det offentlige økologiregelverket, og ivaretar strenge miljø- og dyrevelferdskrav.

Kravene til storfehold i økologiregelverket er strengere enn i det øvrige norske lovverket. Dyrene skal kunne bevege seg fritt innendørs og ha permanent tilgang til utendørsarealer, fortrinnsvis beite. De skal fôres med økologisk fôr, hovedsakelig gjennom beiting, og med fôr fra egen gård. Ku og kalv har rett på samvær etter fødsel.

Norske forbrukere har høy tillit til norsk matproduksjon og ønsker norske produkter. Selv om tilliten er høy, er de i økende grad opptatte av at matvalgene sine ikke skal ha negative konsekvenser for verken helse, dyrevelferd, miljø, klima eller arbeiderne i matproduksjonen.

HVA SKILLER ØKOLOGISK FRA IKKE-ØKOLOGISK STORFEHOLD?

Minimumskravene i økologisk produksjon er i mange tilfeller strengere enn minimumskravene i ikke-økologisk produksjon. Under følger noen overordnede forskjeller i reglene mellom økologisk og ikke-økologisk storfehold.

BEVEGELSE, INNEAREAL OG UTEAREAL

Økologisk storfe har spesifikke arealkrav innendørs og utendørs etter vekt. Økologiske storfe med vekt mellom 100 og 200 kilo skal ha tilgang til minst 2,5 m² innendørs areal per dyr. Til sammenligning skal øvrig storfe mellom 150 og 220 kilo ha tilgang til minst 2,0 m². Ikke-økologiske storfe over 220 kilo levendevekt har ikke definerte minstekrav til tilgjengelig inneareal og ingen krav om utearealer utover beitesesongen.

Økologiske dyr skal som hovedregel kunne bevege seg fritt innendørs og ha tilgang til utendørsarealer, fortrinnsvis beite. Av strukturelle hensyn er det likevel tillatt at økologiske kyr holdes oppbundet når de står på bås. Når økologiske dyr står oppbundet, skal de luftes minst 2 ganger per uke.

OKSER OG LUFTEGÅRD

Okser over ett år kan holdes i et husdyrrom med fri tilgang til en luftegård hele året, i stedet for å gå på beite i sommerperioden og i løsdrift inne om vinteren.

FÔR OG GROVFÔR

Produsentene skal i størst mulig grad være selvforsynt med økologisk fôr. Minst 70 prosent av fôret skal komme fra egen gård eller fra regionen. For dyr eldre enn seks måneder skal minst 60 prosent av dagsrasjonen være grovfôr, som ferskt gress, høy, silo eller rotvekster.

Fôret som gis til økologiske kyr skal være produsert etter reglene for økologisk planteproduksjon. Det innebærer at det ikke brukes lettløselig mineralgjødsel og syntetiske sprøytemidler, som begge har en negativ konsekvens for klima og det biologiske mangfoldet.

SYKDOM OG LEGEMIDDELBRUK

Dyr som blir syke skal behandles. Behandlingsmetode skal ta hensyn til dyrevelferden og velges i samråd med veterinær. Ved bruk av legemidler med nødvendig opphold mellom administrasjon av legemiddel og levering til matproduksjon, er det som kalles tilbakeholdelsestiden for økologiske dyr og produkter dobbelt så lang som i ikke-økologisk landbruk.

GENERELLE KJENNETEGN VED ØKOLOGISK LANDBRUK

Økologisk landbruk er en driftsform med tilleggskrav til planteproduksjon, dyrehold og jordhelse utover kravene som gjelder øvrig landbruk. Driften skal være allsidig og bidra til jordas fruktbarhet ved hjelp av naturlige, lokale og fornybare ressurser.

En økologisk gårdsdrift skal være som et kretsløp hvor man i størst mulig grad henter det man trenger til planter og dyr fra gården. Husdyrgjødsel, belgvekster og fôrvekster, som bidrar til at jordas fruktbarhet opprettholdes og på lang sikt forbedres, er viktige ressurser i kretsløpet.

Det er strenge krav til gjødsel, fôr og plantevernmidler. Dyr skal fôres med økologisk fôr og råvarene skal være lokalproduserte når det er mulig. Det er ikke tillat å bruke lettløselig mineralgjødsel og syntetiske sprøytemidler.

Økologisk landbruk regnes som en spydspiss for landbruket som helhet. Begrensningene i hvilke innsatsmidler som kan brukes, gjør at økologiske produsenter må utvikle og ta i bruk andre løsninger. Slik bidrar økologisk landbruk til innovasjon og nytenkning som gagner hele landbruket.

BÆREKRAFT OG DEN ØKOLOGISKE DRIFTSFORMEN

Bærekraft forstås ofte gjennom tre dimensjoner: Sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Alle tre må være til stede, men miljø har en grunnleggende rolle: Uten fungerende økosystemer, jord, vann og biologisk mangfold svekkes grunnlaget for sosial og økonomisk bærekraft.

Produksjon av mat påvirker miljøet på flere måter. Stockholm Resilience Centre har kvantifisert ni ulike tålegrenser som viser hvor mye intakt natur vi trenger for at mennesker fortsatt skal ha muligheten til å leve trygt på Jorda.¹ Seks av de ni er allerede overskredet. For landbruket handler dette blant annet om høyt forbruk og tap av nitrogen og fosfor, kjemisk forurensing, klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Hvordan landbruket drives, påvirker hvor stor denne belastningen blir. For eksempel vil intensivt landbruk bidra til et stort overskudd av nitrogen, altså at det tilføres mer nitrogen enn plantene tar opp. Når nitrogen vaskes ut, kan det bidra til nitrat i drikkevann og til døde soner i havet, bla. i Østersjøen (Carstensen m.fl. 2014).

Siden miljøpåvirkning kan måles på ulike måter, er, det krevende å gi én samlet vurdering av den totale belastningen. Flere metastudier viser likevel at økologisk kan være et gunstig bærekraftsalternativ på flere områder.

Forskere har gjennomgått 77 livsløpsanalyser som sammenlignet økologisk og ikke-økologisk drift. Samlet sett hadde den økologiske driftsformen mindre negativ påvirkning på miljøet. Det gjaldt uavhengig av om påvirkningen ble vurdert etter areal eller produsert kilo, altså uavhengig om den den økologiske produksjonen hadde mindre avling. De positive effektene for økologisk gjaldt spesielt klimapåvirkning, ressursbruk og økotoksisitet, men også fordeler når det gjaldt forsuring, eutrofiering og energibruk.²

I en oversiktsartikkel fra 2025 ble 528 vitenskapelige publikasjoner om forskjeller mellom økologisk og ikke-økologiske driftssystemer evaluert etter 33 miljøparametere.³ Studien viste at økologiske driftssystemer i overveiende grad bidro positivt på de fleste parameterne, som nitrogenutslipp, bedre nitrogeneffektivitet, bedre karbonlagring, høyere energieffektivitet, bedre jordfruktbarhet, større biologisk mangfold (flere meitemarker, fugler, pollinerende insekter, osv.), mindre forsuring av jordsmonnet, mindre avrenning, mindre jorderosjon mm.

For storfehold er beite, grovfôr, fôr fra egen gård eller regionen, jordhelse, dyrevelferd og ressursbruk særlig viktig. Økologisk storfehold stiller konkrete krav på disse områdene, og knytter miljø- og dyrevelferdshensyn direkte til måten produksjonen foregår på.

For utdypende innsikt i temaet, anbefaler vi til NORSØK-rapporten «Økt økologisk bærekraft - Utfordringer og muligheter for økologisk landbruk» fra 2023.⁴

DYREVELFERD

Dyrevelferd spiller en sentral rolle i økologisk landbruk. Dyrene skal ha rett til fri bevegelse og naturlig utfoldelse. De skal ha god plass til å bevege seg både ute og inne. Fjøs og utearealer skal legges opp slik at de i størst mulig grad kan utøve sin naturlige adferd. Det stilles konkrete krav til hvor stort minimumsareal de ulike dyreslagene skal ha.

De skal fôres med økologisk fôr og primært fôr fra egen gård. Produksjon og fôring skal legges opp slik at dyrene kan følge sin naturlige vekstkurve. De skal ikke presses til å vokse raskt. Dyrene skal som hovedregel ikke holdes bundne eller settes i bur, og i de tilfeller dyr kan bindes skal de luftes regelmessig.

MARKEDSTALL

I 2025 ble det produsert 1 523 tonn økologisk storfekjøtt, like mye som året før. Produksjonen av økologisk storfekjøtt utgjorde 1,8 prosent av den totale storfeproduksjonen i 2025.

Ifølge Landbruksdirektoratet viser en innveid mengde økologisk storfekjøtt hos et utvalg slakterier 1 218 tonn i 2025. Av dette ble 41 prosent anvendt som økologisk. Anvendelsesgraden, altså hvor mye som omsettes som økologisk, har gått ned noen få prosentpoeng fra 2024.

Slakteriene returnerte 125 tonn økologisk storfekjøtt til produsentene sine i 2025. Kjøttet kan gå til privat konsum og lokal foredling for videresalg, for eksempel ved gårdsutsalg, Bondens marked og lignende. Omsetningen av økologisk storfekjøtt til grossister, dagligvare, storkjøkken og andre salgskanaler, endte på 375 tonn.

Omsetning av økologisk kjøtt i dagligvare økte med 12,4 prosent fra 2024 til 2025 og utgjorde 212 millioner kroner. Dette tilsvarer 0,7 prosent av totalmarkedet for kjøtt i dagligvare. For storfekjøtt, utenom spekemat, pålegg og liknende, var omsetningen 25 millioner, opp 4,9 prosent fra året før. Dette utgjorde 1 prosent av totalomsetningen for storfekjøtt

HVORDAN KAN EN MATVARE MERKES MED Ø-MERKET?

Reglene for økologisk landbruk er fastsatt i økologiforskriften⁵, som er basert på et EU-regelverk tatt inn i norsk lov. I Norge er ansvaret for å kontrollere økologisk produksjon delegert fra Mattilsynet til Debio. For å kunne omsette mat som økologisk i Norge, må produksjonen være godkjent av Debio, som eier Ø-merket. Kontrollen innebærer at en av Debios kvalitetsrevisorer hvert år kontrollerer at regelverket overholdes. Økologiregelverket kommer i tillegg til alle andre regler som gjelder for landbruksproduksjon.

Ø-merket gir innkjøpere, forbrukere og andre aktører en garanti for at produktet er produsert etter strenge dyrevelferds- og miljøkrav. Det finnes ingen tilsvarende uavhengig, transparent tredjepartssertifisering uten egeninteresse i produktet eller med økonomiske initiativer fra næringen for matproduksjon i Norge.

RELEVANTE POLITISKE PROSESSER

I EU jobbes det etter en helhetlig politikk for produksjon og omsetning av økologisk mat og drikke, noe som gir stabile vilkår i markedet. I løpet av 2026 vil EU-kommisjonen lansere et nytt forslag til regler for offentlige anskaffelser, noe som er antatt å gi en positiv effekt for økologiske produkter i offentlige storkjøkken.

I Norge er nå «Endringer i markedsføringsloven mv. og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2024/825» til behandling hos Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Lovendringene har som formål å styrke forbrukerbeskyttelsen og å gjøre det enklere for forbrukere å treffe mer bærekraftige valg.

Barne- og familiedepartementet foreslår ni nye definisjoner i markedsføringsloven av blant annet «miljøpåstand», «bærekraftsmerke» og «sertifiseringsordning». Det foreslås endringer i markedsføringslovens regler om villedende handlinger og villedende utelatelser for å konkretisere at handelspraksis ikke må villede forbrukerne om blant annet «miljøegenskaper», «holdbarhet» og «miljøpåstander». Dette inkluderer blant annet å framvise et bærekraftsmerke som ikke er basert på en sertifiseringsordning eller som ikke er etablert av offentlige myndigheter. Ø-merket er i den sammenheng i en privilegert posisjon sammen med Svanemerket gjennom å være forankret i offentlige regelverk.

HVORFOR SATSE PÅ ØKOLOGISK?

Flere internasjonale organisasjoner anbefaler nå økologisk og peker på behovet for et mer miljøvennlig landbruk. Samtidig viser stadig mer forskning at det er mange miljømessige fordeler med å kjøpe inn økologiske råvarer og produkter.

FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, peker på økologiske og agroøkologiske metoder som viktige for miljøet, jordhelsa og det biologiske mangfoldet.⁶ Både FNs klimapanel (IPCC)⁷ og FNs naturpanel (IPBES)⁸ anbefaler landbrukspraksiser som kjennetegnes av å øke karbonbinding i jorda og styrker biologisk mangfold. Begge deler kjennetegner økologisk landbruk.

Det er et stort samsvar mellom de kriteriene FAO legger til grunn for et bærekraftig kosthold og de positive miljøeffektene som økologisk landbruk kan vise til. Faktisk er økologisk produksjon omtalt som et miljøvennlig alternativ i et vedlegg til dagens norske kostråd.⁹

EU har i sin Farm to fork-strategi forpliktet seg til å øke andelen økologisk landbruk til 25 prosent innen 2030.¹⁰ Strategien viser blant annet til at klimakostnadene ved produksjon av både kunstgjødsel og sprøytemidler ikke er bærekraftige hvis man vil nå målene om å redusere klimagassutslipp.

Våre naboland er godt i gang med omleggingen. Sverige kan blant annet vise til svært positive resultater med servering av lokal og økologisk mat på sykehus og skoler, mens i Danmark finnes verdens største privatmarked for økologisk mat.¹¹

I Norge vedtok Stortinget som en del av jordbruksoppgjøret i 2025 å gjeninnføre et måltall for økologisk jordbruksareal. Målet er at 10 prosent av norsk jordbruksjord skal være økologisk innen 2032.¹² Ved å handle økologisk, bidrar man til å støtte norsk miljøpolitikk.