Økologisk melk

Ø-merket er det offisielle merket for produksjon, foredling og omsetning av økologisk mat i Norge. Ø-merket er en dokumentasjon på at mat er produsert i henhold til det offentlige økologiregelverket, og ivaretar strenge miljø- og dyrevelferdskrav.

Kravene til melkeproduksjon i økologiregelverket er strengere enn i det øvrige norske lovverket. Dyrene skal kunne bevege seg fritt innendørs og ha permanent tilgang til utendørsarealer, fortrinnsvis beite. De skal fôres med økologisk fôr, hovedsakelig gjennom beiting, og med fôr fra egen gård. Ku og kalv har rett på samvær etter fødsel.

Norske forbrukere har høy tillit til norsk matproduksjon og ønsker norske produkter. Selv om tilliten er høy, er de i økende grad opptatte av at matvalgene sine ikke skal ha negative konsekvenser for verken helse, dyrevelferd, miljø, klima eller arbeiderne i matproduksjonen. Økologiske melkeprodukter er sterkt etterspurt, og markedet kan i dag ikke levere tilstrekkelig råvare til å møte etterspørselen.

HVA SKILLER ØKOLOGISK FRA IKKE-ØKOLOGISK MELKEPRODUKSJON?

Minimumskravene i økologisk produksjon er i mange tilfeller strengere enn minimumskravene i ikke-økologisk produksjon. Under følger noen overordnede forskjeller i reglene mellom økologisk og ikke-økologisk melkeproduksjon.

BEVEGELSE, INNEAREAL OG UTEAREAL

Økologiske melkekyr skal som hovedregel kunne bevege seg fritt innendørs og ha tilgang til utendørsarealer, fortrinnsvis beite. Økologiske melkekyr har rett på 6 m² innendørs areal per dyr. I øvrig melkeproduksjon er det ikke tilsvarende minstekrav til tilgjengelig inneareal og ikke samme krav om utearealer. Av strukturelle hensyn er det likevel tillatt at økologiske kyr holdes oppbundet når de står på bås. Når økologiske dyr står oppbundet, skal de luftes minst to ganger per uke.

KU OG KALV

Økologisk kalver skal være hos moren og kunne die henne minimum tre dager etter fødselen. Et tilsvarende krav finnes ikke i øvrig melkeproduksjon. Kalven skal ha tilgang til kumelk de tre første månedene, og den første måneden skal den kunne drikke av smokk med mindre den dier. Kalver er sosiale dyr og har fordel av å gå sammen med andre kalver. Økologiske kalver skal oppstalles sammen med andre kalver fra sju dagers alder.

FÔR OG GROVFÔR

Produsentene skal i størst mulig grad være selvforsynt med økologisk fôr. Minst 70 prosent av fôret skal komme fra egen gård eller fra regionen. For dyr eldre enn seks måneder, skal minst 60 prosent av dagsrasjonen være grovfôr, som ferskt gress, høy, silo og rotvekster.

Fôret som gis til økologiske kyr, skal være produsert etter reglene for økologisk planteproduksjon. Det vil si uten lettløselig mineralgjødsel og syntetiske sprøytemidler, som begge har en negativ konsekvens for klima og det biologiske mangfoldet.

SYKDOM OG LEGEMIDDELBRUK

Dyr som blir syke skal behandles. Behandlingsmetode skal ta hensyn til dyrevelferden og velges i samråd med veterinær. Ved bruk av legemidler med nødvendig opphold mellom administrasjon av legemiddel og levering til matproduksjon, er det som kalles tilbakeholdelsestiden for økologiske dyr og produkter dobbelt så lang som i ikke-økologisk landbruk.

GENERELLE KJENNETEGN VED ØKOLOGISK LANDBRUK

Økologisk landbruk er en driftsform med tilleggskrav til planteproduksjon, dyrehold og jordhelse utover kravene som gjelder øvrig landbruk. Driften skal være allsidig og bidra til jordas fruktbarhet ved hjelp av naturlige, lokale og fornybare ressurser.

En økologisk gårdsdrift skal være som et kretsløp hvor man i størst mulig grad henter det man trenger til planter og dyr fra gården. Husdyrgjødsel, belgvekster og fôrvekster, som bidrar til at jordas fruktbarhet opprettholdes og på lang sikt forbedres, er viktige ressurser i kretsløpet.

Det er strenge krav til gjødsel, fôr og plantevernmidler. Dyr skal fôres med økologisk fôr og råvarene skal være lokalproduserte når det er mulig. Det er ikke tillat å bruke lettløselig mineralgjødsel og syntetiske sprøytemidler.

Økologisk landbruk regnes som en spydspiss for landbruket som helhet. Begrensningene i hvilke innsatsmidler som kan brukes, gjør at økologiske produsenter må utvikle og ta i bruk andre løsninger. Slik bidrar økologisk landbruk til innovasjon og nytenkning som gagner hele landbruket.

BÆREKRAFT OG DEN ØKOLOGISKE DRIFTSFORMEN

Bærekraft forstås ofte gjennom tre dimensjoner: Sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Alle tre må være til stede, men miljø har en grunnleggende rolle: Uten fungerende økosystemer, jord, vann og biologisk mangfold svekkes grunnlaget for sosial og økonomisk bærekraft.

Produksjon av mat påvirker miljøet på flere måter. Stockholm Resilience Centre har kvantifisert ni ulike tålegrenser som viser hvor mye intakt natur vi trenger for at mennesker fortsatt skal ha muligheten til å leve trygt på Jorda.¹ Seks av de ni er allerede overskredet. For landbruket handler dette blant annet om høyt forbruk og tap av nitrogen og fosfor, kjemisk forurensing, klimaendringer og tap av biologisk mangfold.

Hvordan landbruket drives, påvirker hvor stor denne belastningen blir. For eksempel vil intensivt landbruk bidra til et stort overskudd av nitrogen, altså at det tilføres mer nitrogen enn plantene tar opp. Når nitrogen vaskes ut, kan det bidra til nitrat i drikkevann og til døde soner i havet, bla. i Østersjøen (Carstensen m.fl. 2014).

Siden miljøpåvirkning kan måles på ulike måter, er, det krevende å gi én samlet vurdering av den totale belastningen. Flere metastudier viser likevel at økologisk kan være et gunstig bærekraftsalternativ på flere områder.

Forskere har gjennomgått 77 livsløpsanalyser som sammenlignet økologisk og ikke-økologisk drift. Samlet sett hadde den økologiske driftsformen mindre negativ påvirkning på miljøet. Det gjaldt uavhengig av om påvirkningen ble vurdert etter areal eller produsert kilo, altså uavhengig om den den økologiske produksjonen hadde mindre avling. De positive effektene for økologisk gjaldt spesielt klimapåvirkning, ressursbruk og økotoksisitet, men også fordeler når det gjaldt forsuring, eutrofiering og energibruk.²

I en oversiktsartikkel fra 2025 ble 528 vitenskapelige publikasjoner om forskjeller mellom økologisk og ikke-økologiske driftssystemer evaluert etter 33 miljøparametere.³ Studien viste at økologiske driftssystemer i overveiende grad bidro positivt på de fleste parameterne, som nitrogenutslipp, bedre nitrogeneffektivitet, bedre karbonlagring, høyere energieffektivitet, bedre jordfruktbarhet, større biologisk mangfold (flere meitemarker, fugler, pollinerende insekter, osv.), mindre forsuring av jordsmonnet, mindre avrenning, mindre jorderosjon mm.

For melkeproduksjon er fôr, beite, grovfôr, jordhelse, dyrevelferd og ressursbruk særlig relevante spørsmål. I en norsk doktorgradsstudie av melkekyr kom det fram at økologisk produksjon ga 25 prosent lavere klimagassutslipp per produsert liter melk.⁴ Økologisk melkeproduksjon skjer i tråd med strenge krav, som har tydelige positive effekter for klima og miljø.

For utdypende innsikt i temaet, anbefaler vi til NORSØK-rapporten «Økt økologisk bærekraft - Utfordringer og muligheter for økologisk landbruk» fra 2023.⁵

DYREVELFERD

Dyrevelferd spiller en sentral rolle i økologisk landbruk. Dyrene skal ha mulighet til fri bevegelse og naturlig utfoldelse. De skal ha god plass til å bevege seg både ute og inne. Fjøs og utearealer skal legges opp slik at de i størst mulig grad kan utøve sin naturlige adferd. Det stilles konkrete krav til hvor stort minimumsareal de ulike dyreslagene skal ha. De skal fôres med økologisk fôr og primært fôr fra egen gård. Produksjon og fôring skal legges opp slik at dyrene kan følge sin naturlige vekstkurve, og de skal ikke presses til å vokse raskt. Dyrene skal som hovedregel ikke holdes bundne eller settes i bur, og i de tilfeller dyr kan bindes skal de luftes regelmessig.

Samtidig åpner regelverket for at økologiske kyr i enkelte tilfeller kan stå oppbundet på bås. Det er viktig å omtale dette tydelig, fordi båsdrift begrenser dyrenes mulighet til fri bevegelse. Nettopp derfor er tilleggskravene i økologisk drift sentrale: Oppbundne økologiske dyr skal luftes minst to ganger per uke, dyrene skal ha tilgang til utendørsarealer, fortrinnsvis beite, og kalven skal få være sammen med kua i minimum tre dager etter fødsel.⁶ Slik gir økologiregelverket konkrete forbedringer på områder som er viktige for dyrevelferden: bevegelse, utegang, beite og kontakt mellom ku og kalv.

MARKEDSTALL

Produksjonen av økologisk melk sank med 0,2 millioner liter til 43,4 millioner liter i 2025. Økologisk melk utgjorde i 2025 2,8 prosent av den samlede kumelkproduksjonen. Den største konsentrasjonen av økologisk melkeproduksjon finnes i Midt-Norge og på Østlandet. I 2025 ble 58 prosent av volumet produsert på Østlandet og 38 prosent i Midt-Norge. Til sammen utgjorde dette 97 prosent av produsert volum.

Anvendelsesgraden, altså hvor mye av den økologisk produserte melken som også omsettes som økologisk, var i 2025 på 80 prosent, opp fra 69 % året før. Andelen har økt i 2025 blant annet som følge av at Norsk melkeråvare ikke lengre anvender økologisk melk fra fylkene nord for Trøndelag og Vestlandet sør for Bergen. Samtidig er etterspørselen etter økologisk melk større enn Norsk melkeråvare kan levere.

I 2025 ble det omsatt økologiske meieriprodukter for 813 millioner kroner i dagligvare, en økning på 34,8 prosent fra året før. Økologiske meieriprodukter utgjorde 2,9 prosent av den totale meieriomsetningen i dagligvare. Den største enkeltkategorien var søtmelk, med 405 millioner kroner i omsetning. Kategorien økte med 35,6 prosent fra 2024 til 2025 og utgjorde 7,1 prosent av det totale søtmelksegmentet.

Omsetning av syrnet melk var 125 millioner, opp 15,9 prosent. Samtidig hadde kategorien en markedsandel på 12,3 prosent.

Omsetningen av økologisk ost var på 90 millioner kroner i 2025, som er en økning på 29,8 prosent. Kun 0,7 prosent av osten som ble solgt i dagligvarehandelen, var økologisk. Fløte og smaksatte melkedrikker hadde den største økningen i omsetning, med henholdsvis 80,4 og 81,7 prosent.

I Norge er TINE og Rørosmeieriet de aktørene av en viss størrelse som produserer økologiske meieriprodukter. TINE stoppet i 2023 produksjonen av økologisk gulost og smør. Rørosmeieriet er i dag eneste større produsent av økologisk smør, mens økologiske oster fordeles på flere mindre aktører.

HVORDAN KAN EN MATVARE MERKES MED Ø-MERKET?

Reglene for økologisk landbruk er fastsatt i økologiforskriften⁷, som er basert på et EU-regelverk tatt inn i norsk lov. I Norge er ansvaret for å kontrollere økologisk produksjon delegert fra Mattilsynet til Debio. For å kunne omsette mat som økologisk i Norge, må produksjonen være godkjent av Debio, som eier Ø-merket. Kontrollen innebærer at en av Debios kvalitetsrevisorer hvert år kontrollerer at regelverket overholdes.

Økologiregelverket kommer i tillegg til alle andre regler som gjelder for landbruksproduksjon. Ø-merket gir innkjøpere, forbrukere og andre aktører en garanti for at produktet er produsert etter strenge dyrevelferds- og miljøkrav. Det finnes ingen tilsvarende uavhengig, transparent tredjepartssertifisering uten egeninteresse i produktet eller med økonomiske initiativer fra næringen for matproduksjon i Norge.

RELEVANTE POLITISKE PROSESSER

I EU jobbes det etter en helhetlig politikk for produksjon og omsetning av økologisk mat og drikke, noe som gir stabile vilkår i markedet. I løpet av 2026 vil EU-kommisjonen lansere et nytt forslag til regler for offentlige anskaffelser, noe som er antatt å gi en positiv effekt for økologiske produkter i offentlige storkjøkken.

I Norge er nå «Endringer i markedsføringsloven mv. og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2024/825» til behandling hos Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Lovendringene har som formål å styrke forbrukerbeskyttelsen og å gjøre det enklere for forbrukere å treffe mer bærekraftige valg. Barne- og familiedepartementet foreslår ni nye definisjoner i markedsføringsloven av blant annet «miljøpåstand», «bærekraftsmerke» og «sertifiseringsordning». Det foreslås endringer i markedsføringslovens regler om villedende handlinger og villedende utelatelser for å konkretisere at handelspraksis ikke må villede forbrukerne om blant annet «miljøegenskaper», «holdbarhet» og «miljøpåstander». Dette inkluderer blant annet å framvise et bærekraftsmerke som ikke er basert på en sertifiseringsordning eller som ikke er etablert av offentlige myndigheter. Ø-merket er i den sammenheng i en privilegert posisjon sammen med Svanemerket gjennom å være forankret i offentlige regelverk.

HVORFOR SATSE PÅ ØKOLOGISK?

Flere internasjonale organisasjoner anbefaler nå økologisk og peker på behovet for et mer miljøvennlig landbruk. Samtidig viser stadig mer forskning at det er mange miljømessige fordeler med å kjøpe inn økologiske råvarer og produkter.

FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, peker på økologiske og agroøkologiske metoder som viktige for miljøet, jordhelsa og det biologiske mangfoldet.⁸ Både FNs klimapanel (IPCC)⁹ og FNs naturpanel (IPBES)¹⁰ anbefaler landbrukspraksiser som kjennetegnes av å øke karbonbinding i jorda og styrker biologisk mangfold. Begge deler kjennetegner økologisk landbruk. Det er et stort samsvar mellom de kriteriene FAO legger til grunn for et bærekraftig kosthold og de positive miljøeffektene som økologisk landbruk kan vise til. Faktisk er økologisk produksjon omtalt som et miljøvennlig alternativ i et vedlegg til dagens norske kostråd.¹¹

EU har i sin Farm to fork-strategi forpliktet seg til å øke andelen økologisk landbruk til 25 prosent innen 2030.¹² Strategien viser blant annet til at klimakostnadene ved produksjon av både kunstgjødsel og sprøytemidler ikke er bærekraftige hvis man vil nå målene om å redusere klimagassutslipp. Våre naboland er godt i gang med omleggingen. Sverige kan blant annet vise til svært positive resultater med servering av lokal og økologisk mat på sykehus og skoler, mens i Danmark finnes verdens største privatmarked for økologisk mat.¹³

I Norge vedtok Stortinget som en del av jordbruksoppgjøret i 2025 å gjeninnføre et måltall for økologisk jordbruksareal. Målet er at 10 prosent av norsk jordbruksjord skal være økologisk innen 2032.¹⁴ Ved å handle økologisk, bidrar man til å støtte norsk miljøpolitikk.