Kylling
Økologisk kylling
Foto: Maria Pasenau
Økologisk kyllingproduksjon følger de offentlige reglene for økologisk produksjon. Reglene stiller egne krav til blant annet hvor mange dyr det er per kvadratmeter, tilgang til uteareal, fôr, naturlig lys og dyrenes mulighet til å oppføre seg naturlig. For fjørfe handler økologisk produksjon særlig om mer plass, tilgang til uteområder, økologisk fôr og en produksjon der dyrene ikke presses til å vokse raskest mulig.
Hva betyr Ø-merket?
Ø-merket er det offisielle merket for økologisk mat i Norge. Merket viser at maten er produsert, bearbeidet og solgt i tråd med det offentlige økologiregelverket. I Norge er det Debio som kontrollerer og godkjenner økologisk produksjon for Mattilsynet. For å kunne bruke Ø-merket må produksjonen kontrolleres og godkjennes. Regelverket kommer i tillegg til de andre kravene som gjelder for norsk matproduksjon.
Hva skiller økologisk kyllingproduksjon fra ikke-økologisk kyllingproduksjon?
Økologisk fjørfeproduksjon har strengere krav til flere deler av dyreholdet enn ikke-økologisk fjørfeproduksjon. Forskjellene handler særlig om flokkstørrelse, plass, tilgang til uteareal, naturlig lys, fôr og slaktealder.
Økologisk fjørfe skal ha tilgang til både inneareal og uteareal. Utearealet skal i hovedsak være dekket av vegetasjon, gi rimelig ly og gi dyrene lett tilgang til mat og vann. I ikke-økologisk kyllingproduksjon er det ikke krav til at dyrene skal ha tilgang til uteareal.
| Tema | Økologisk produksjon | Ikke-økologisk produksjon |
|---|---|---|
| Flokkstørrelse, slaktekylling | Maks 4800 dyr per rom eller avdeling i bygningen. | Ikke samme krav til flokkstørrelse. Vanlig flokkstørrelse er over 20 000 kyllinger. |
| Flokkstørrelse, kalkun | Maks 2500 dyr. | Ikke samme krav til flokkstørrelse. |
| Flokkstørrelse, verpehøner | Maks 3000 høner. | Grensen er 7500 verpehøner uten krav om å dele dyra i flere flokker. |
| Areal, slaktekylling | Maks 21 kg levende vekt per kvadratmeter. | 25 kg per kvadratmeter, men kan etter visse vilkår økes til 36 kg per kvadratmeter. |
| Naturlig lys | Krav om tilgang til naturlig lys. | Ikke samme krav. |
| Uteareal | Krav om tilgang til luftegård. | Ikke samme krav. |
| Fôr | Krav om økologisk fôr. Minst 30 prosent fra egen gård eller regionen hvis mulig. | Ingen tilsvarende krav til økologisk fôr. |
| Grovfôr | Krav om tilgang til grovfôr. | Ingen tilsvarende krav til grovfôr |
| Slaktealder, kylling | Minst 71 dager. 81 dager dersom det ikke brukes raser som naturlig vokser saktere. | Ingen spesifikke krav til minstealder. |
Flokkstørrelse, slaktekylling
- Økologisk produksjon
- Maks 4800 dyr per rom eller avdeling i bygningen.
- Ikke-økologisk produksjon
- Ikke samme krav til flokkstørrelse. Vanlig flokkstørrelse er over 20 000 kyllinger.
Flokkstørrelse, kalkun
- Økologisk produksjon
- Maks 2500 dyr.
- Ikke-økologisk produksjon
- Ikke samme krav til flokkstørrelse.
Flokkstørrelse, verpehøner
- Økologisk produksjon
- Maks 3000 høner.
- Ikke-økologisk produksjon
- Grensen er 7500 verpehøner uten krav om å dele dyra i flere flokker.
Areal, slaktekylling
- Økologisk produksjon
- Maks 21 kg levende vekt per kvadratmeter.
- Ikke-økologisk produksjon
- 25 kg per kvadratmeter, men kan etter visse vilkår økes til 36 kg per kvadratmeter.
Naturlig lys
- Økologisk produksjon
- Krav om tilgang til naturlig lys.
- Ikke-økologisk produksjon
- Ikke samme krav.
Uteareal
- Økologisk produksjon
- Krav om tilgang til luftegård.
- Ikke-økologisk produksjon
- Ikke samme krav.
Fôr
- Økologisk produksjon
- Krav om økologisk fôr. Minst 30 prosent fra egen gård eller regionen hvis mulig.
- Ikke-økologisk produksjon
- Ingen tilsvarende krav til økologisk fôr.
Grovfôr
- Økologisk produksjon
- Krav om tilgang til grovfôr.
- Ikke-økologisk produksjon
- Ingen tilsvarende krav til grovfôr
Slaktealder, kylling
- Økologisk produksjon
- Minst 71 dager. 81 dager dersom det ikke brukes raser som naturlig vokser saktere.
- Ikke-økologisk produksjon
- Ingen spesifikke krav til minstealder.
Økologisk fjørfeproduksjon og bærekraft
Produksjon av mat påvirker miljøet. Utslipp, arealbruk, jordhelse, biologisk mangfold og bruk av hjelpemidler i produksjonen er viktige deler av dette bildet. Økologisk landbruk jobber for å redusere flere av disse belastningene. Det skjer blant annet gjennom forbud mot syntetiske sprøytemidler og lettløselig mineralgjødsel, krav til økologisk fôr og større fokus på lokale ressurser og kretsløp.
For fjørfeproduksjon er fôr, dyrevelferd, hvor mange dyr det er per kvadratmeter, uteareal og hvor raskt dyrene vokser særlig relevant. Økologisk fjørfeproduksjon stiller egne krav på disse områdene. Regelverket for økologisk produksjon gir klare regler for hvordan produksjonen skal ta hensyn til miljø, ressursbruk og dyrevelferd.
Dyrevelferd spiller en sentral rolle i økologisk landbruk. Dyrene skal ha mulighet til å bevege seg fritt og oppføre seg naturlig. For kylling betyr det blant annet tilgang til naturlig lys, mer plass, uteareal og fôr som er tilpasset dyrenes behov. Produksjon og fôring skal legges opp slik at dyrene ikke presses til å vokse raskest mulig. Dette er en viktig forskjell mellom økologisk kyllingproduksjon og produksjon der dyrene presses til å vokse raskt.
Hvorfor bør du velge økologisk fjørfe?
Økologisk fjørfeproduksjon gir forbrukere, innkjøpere og andre aktører et alternativ der produksjonen har strengere krav til dyrevelferd, fôr, uteareal og ressursbruk. Ø-merket viser at produksjonen skjer etter de offentlige reglene for økologisk mat.