Økologisk honningproduksjon

Ø-merket er det offisielle merket for produksjon, foredling og omsetning av økologisk mat i Norge. Ø-merket er en dokumentasjon på at mat er produsert i henhold til det offentlige økologiregelverket, og ivaretar strenge miljø- og dyrevelferdskrav.

Kravene til birøkting i økologiregelverket er strengere enn i det øvrige norske lovverket. Det stilles krav til ressursgrunnlaget for bienes innsamling av nektar. De skal fôres med økologisk sukker, og det stilles krav til bekjempning av skadedyr.

Norske forbrukere har høy tillit til norsk matproduksjon og ønsker norske produkter. Selv om tilliten er høy, er de i økende grad opptatte av at matvalgene sine ikke skal ha negative konsekvenser for verken helse, dyrevelferd, miljø, klima eller arbeiderne i matproduksjonen. At biene skal finne nektar fra planter som verken er sprøytet med syntetiske sprøytemidler eller planter i bykjerner og industrielle områder er kanskje den største forskjellen.

HVA SKILLER ØKOLOGISK FRA IKKE-ØKOLOGISK HONNINGPRODUKSJON?

Minimumskravene i økologisk produksjon er i mange tilfeller strengere enn minimumskravene i ikke-økologisk produksjon. Under følger noen overordnede forskjeller i reglene mellom økologisk og ikke-økologisk honningproduksjon:

PLASSERING AV BIGÅRDENE

Bigårdene skal være plassert slik at nektar- og pollenkildene i en radius på tre km fra bigården hovedsakelig består av avlinger produsert etter økologisk produksjonsmetode og/eller har et viltvoksende planteliv som ikke er gjenstand for behandling med andre gjødselslag eller sprøytemidler enn de som er tillatt brukt i økologisk produksjon. Samme krav gjelder også utmark, hvor man må dokumentere at utmarken ikke er behandlet med slike stoffer. Trekilometersradiusen gjelder for alle kilder til forurensning utenom landbruket, for eksempel bykjerner, industriområder, fyllplasser, forbrenningsanlegg for avfall og så videre.

BIENE

Man kan ikke avlive bier på tavlene i forbindelse med høsting av produkter fra birøkt. Man kan heller ikke vingeklippe dronninger for å forhindre at bisamfunnet flyr sin vei (sverming). Forebygging av sykdom er sentralt i økologisk produksjon, og skal foregå ved å velge hardføre raser, opprettholde god hygiene i kubene og bruke biotekniske metoder og organiske syrer ved parasittbekjempning fremfor syntetiske preparater.

BIKUBER

Bikubene skal hovedsakelig være laget av naturlige materialer som ikke representerer noen risiko for forurensning av miljøet eller produktene fra birøkten. Voksen som brukes i bikubene skal fortrinnsvis være voks fra økologisk godkjente bigårder. En viktig målsetning er å være mest mulig selvforsynt med bivoks. Rengjøring av bikuber skal kun skje med godkjente midler.

FÔR

Bigården må plasseres nær naturlige fôrkilder for biene, slik at behovet for kunstig vårfôring reduseres. Biene skal ha tilstrekkelig honning og pollen slik at de kan overvintre. Må biene fôres, kan kun godkjente fôrkilder brukes, som økologisk honning fra egne bigårder, økologisk sukkersirup, økologisk pollen eller økologisk sukker.

GENERELLE KJENNETEGN VED ØKOLOGISK LANDBRUK

Økologisk landbruk er en driftsform med tilleggskrav til planteproduksjon, dyrehold og jordhelse utover kravene som gjelder øvrig landbruk. Driften skal være allsidig og bidra til jordas fruktbarhet ved hjelp av naturlige, lokale og fornybare ressurser.

En økologisk gårdsdrift skal være som et kretsløp hvor man i størst mulig grad henter det man trenger til planter og dyr fra gården. Husdyrgjødsel, belgvekster og fôrvekster, som bidrar til at jordas fruktbarhet opprettholdes og på lang sikt forbedres, er viktige ressurser i kretsløpet.

Det er strenge krav til gjødsel, fôr og plantevernmidler. Dyr skal fôres med økologisk fôr og råvarene skal være lokalproduserte når det er mulig. Det er ikke tillat å bruke lettløselig mineralgjødsel og syntetiske sprøytemidler.

Økologisk landbruk regnes som en spydspiss for landbruket som helhet. Begrensningene i hvilke innsatsmidler som kan brukes, gjør at økologiske produsenter må utvikle og ta i bruk andre løsninger. Slik bidrar økologisk landbruk til innovasjon og nytenkning som gagner hele landbruket.

BÆREKRAFT OG DEN ØKOLOGISKE DRIFTSFORMEN

Bærekraft forstås ofte gjennom tre dimensjoner: Sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Alle tre må være til stede, men miljø har en grunnleggende rolle: Uten fungerende økosystemer, jord, vann og biologisk mangfold svekkes grunnlaget for sosial og økonomisk bærekraft.

Produksjon av mat påvirker miljøet på flere måter. Stockholm Resilience Centre har kvantifisert ni ulike tålegrenser som viser hvor mye intakt natur vi trenger for at mennesker fortsatt skal ha muligheten til å leve trygt på Jorda.¹ Seks av de ni er allerede overskredet. For landbruket handler dette blant annet om høyt forbruk og tap av nitrogen og fosfor, forurensing, klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Hvordan landbruket drives, påvirker hvor stor denne belastningen blir. For eksempel vil intensivt landbruk bidra til et stort overskudd av nitrogen, altså at det tilføres mer nitrogen enn plantene tar opp. Når nitrogen vaskes ut, kan det bidra til nitrat i drikkevann og til døde soner i havet, bla. i Østersjøen (Carstensen m.fl. 2014).

Siden miljøpåvirkning kan måles på ulike måter, er det krevende å gi én samlet vurdering av den totale belastningen. Flere metastudier viser likevel at økologisk kan være et gunstig bærekraftsalternativ på flere områder.

Forskere har gjennomgått 77 livsløpsanalyser som sammenlignet økologisk og ikke-økologisk drift. Samlet sett hadde den økologiske driftsformen mindre negativ påvirkning på miljøet. Det gjaldt uavhengig av om påvirkningen ble vurdert etter areal eller produsert kilo, altså uavhengig om den den økologiske produksjonen hadde mindre avling. De positive effektene for økologisk gjaldt spesielt klimapåvirkning, ressursbruk og økotoksisitet, men også fordeler når det gjaldt forsuring, eutrofiering og energibruk.²

I en oversiktsartikkel fra 2025 ble 528 vitenskapelige publikasjoner om forskjeller mellom økologisk og ikke-økologiske driftssystemer evaluert etter 33 miljøparametere.³ Studien viste at økologiske driftssystemer i overveiende grad bidro positivt på de fleste parameterne, som nitrogenutslipp, bedre nitrogeneffektivitet, bedre karbonlagring, høyere energieffektivitet, bedre jordfruktbarhet, større biologisk mangfold (flere meitemarker, fugler, pollinerende insekter, osv.), mindre forsuring av jordsmonnet, mindre avrenning, mindre jorderosjon mm.

På klimafeltet er bildet mer sammensatt. Økologisk produksjon kan gi lavere utslipp per areal, men samtidig kan lavere avlingsnivå påvirke utslipp per produserte enhet. Effekten varierer derfor mellom produksjoner og driftsformer. I en nylig doktorgradsstudie av norske melkekyr, kom det fram at økologisk produksjon gir 25 prosent lavere klimagassutslipp per produsert liter melk.⁴

For honningproduksjon er fôr, plassering i forhold til forurensingskilder og forebyggende tiltak særlig viktig. Økologisk honningproduksjon stiller konkrete krav på disse områdene, og knytter miljø- og dyrevelferdshensyn direkte til måten produksjonen foregår på.

For utdypende innsikt i temaet, anbefaler vi til NORSØK-rapporten «Økt økologisk bærekraft - Utfordringer og muligheter for økologisk landbruk» fra 2023.⁵

DYREVELFERD

Dyrevelferd spiller en sentral rolle i økologisk landbruk. Dyrene skal ha mulighet til fri bevegelse og naturlig utfoldelse. De skal ha god plass til å bevege seg både ute og inne. Fjøs og utearealer skal legges opp slik at de i størst mulig grad kan utøve sin naturlige adferd.

For bier betyr dette blant annet krav til fôrkilder, behandling av bikuber og biene. Dette er konkrete krav som skiller økologisk honningproduksjon fra øvrig honningproduksjon. Spesielt at økologisk bihold innebærer at man ikke kan plassere produksjonen nær områder med mye forurensede eller bruk av syntetiske sprøytemidler, er et viktig skille.

MARKEDSTALL

Det finnes lite informasjon om markedet for økologisk honning produksjon i Norge. I 2025 var det registrert 1348 økologiske bisamfunn med 231 ytterligere under omlegging.⁶ I Norge finnes rundt 60 000 bisamfunn totalt.⁷

Betydelige deler av den økologiske honningen som omsettes i dagligvare er importert, men økologisk honning regnes av Norges birøkterlag som en attraktiv markedsmulighet for norske produsenter på grunn av mulighet for økt pris, forbrukeretterspørsel og større muligheter for hylleplass under egen merkevare.⁸

HVORDAN KAN EN MATVARE MERKES MED Ø-MERKET?

Reglene for økologisk landbruk er fastsatt i økologiforskriften⁹, som er basert på et EU-regelverk tatt inn i norsk lov. I Norge er ansvaret for å kontrollere økologisk produksjon delegert fra Mattilsynet til Debio. For å kunne omsette mat som økologisk i Norge, må produksjonen være godkjent av Debio, som eier Ø-merket. Kontrollen innebærer at en av Debios kvalitetsrevisorer hvert år kontrollerer at regelverket overholdes. Økologiregelverket kommer i tillegg til alle andre regler som gjelder for landbruksproduksjon.

Ø-merket gir innkjøpere, forbrukere og andre aktører en garanti for at produktet er produsert etter strenge dyrevelferds- og miljøkrav. Det finnes ingen tilsvarende uavhengig, transparent tredjepartssertifisering uten egeninteresse i produktet eller med økonomiske initiativer fra næringen for matproduksjon i Norge.

RELEVANTE POLITISKE PROSESSER

I EU jobbes det etter en helhetlig politikk for produksjon og omsetning av økologisk mat og drikke, noe som gir stabile vilkår i markedet. I løpet av 2026 vil EU-kommisjonen lansere et nytt forslag til regler for offentlige anskaffelser, noe som er antatt å gi en positiv effekt for økologiske produkter i offentlige storkjøkken.

I Norge er nå «Endringer i markedsføringsloven mv. og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2024/825» til behandling hos Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Lovendringene har som formål å styrke forbrukerbeskyttelsen og å gjøre det enklere for forbrukere å treffe mer bærekraftige valg.

Barne- og familiedepartementet foreslår ni nye definisjoner i markedsføringsloven av blant annet «miljøpåstand», «bærekraftsmerke» og «sertifiseringsordning». Det foreslås endringer i markedsføringslovens regler om villedende handlinger og villedende utelatelser for å konkretisere at handelspraksis ikke må villede forbrukerne om blant annet «miljøegenskaper», «holdbarhet» og «miljøpåstander». Dette inkluderer blant annet å framvise et bærekraftsmerke som ikke er basert på en sertifiseringsordning eller som ikke er etablert av offentlige myndigheter. Ø-merket er i den sammenheng i en privilegert posisjon sammen med Svanemerket gjennom å være forankret i offentlige regelverk.

HVORFOR VELGE ØKOLOGISK?

Flere internasjonale organisasjoner anbefaler nå økologisk og peker på behovet for et mer miljøvennlig landbruk. Samtidig viser også stadig mer forskning at det er mange miljømessige fordeler med å kjøpe inn økologiske råvarer og produkter.

FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, peker på økologiske og agroøkologiske metoder som viktige for miljøet, jordhelsa og det biologiske mangfoldet.¹⁰ Både FNs klimapanel (IPCC)¹¹ og FNs naturpanel (IPBES)¹² anbefaler landbrukspraksiser som kjennetegnes av å øke karbonbinding i jorda og styrker biologisk mangfold. Begge deler kjennetegner økologisk landbruk.

Det er et stort samsvar mellom de kriteriene FAO legger til grunn for et bærekraftig kosthold og de positive miljøeffektene som økologisk landbruk kan vise til. Faktisk er økologisk produksjon omtalt som et miljøvennlig alternativ i et vedlegg til dagens norske kostråd.¹³

EU har i sin Farm to fork-strategi forpliktet seg til å øke andelen økologisk landbruk til 25 prosent innen 2030.¹⁴ Strategien viser blant annet til at klimakostnadene ved produksjon av både kunstgjødsel og sprøytemidler ikke er bærekraftige hvis man vil nå målene om å redusere klimagassutslipp.

Våre naboland er godt i gang med omleggingen. Sverige kan blant annet vise til svært positive resultater med servering av lokal og økologisk mat på sykehus og skoler, mens i Danmark finnes verdens største privatmarked for økologisk mat.¹⁵

I Norge vedtok Stortinget som en del av jordbruksoppgjøret i 2025 å gjeninnføre et måltall for økologisk jordbruksareal. Målet er at 10 prosent av norsk jordbruksjord skal være økologisk innen 2032.¹⁶ Ved å handle økologisk, bidrar man til å støtte norsk miljøpolitikk.