[{"data":1,"prerenderedAt":502},["ShallowReactive",2],{"\u002Fokologisk\u002Fsvin\u002Ffagnotat":3},{"id":4,"title":5,"body":6,"description":486,"extension":487,"farge":488,"foto":489,"fotoposisjon":489,"illustrasjon":489,"kicker":490,"kravOmrader":491,"meta":492,"navigation":493,"path":494,"pdf":495,"plakat":489,"seo":498,"stem":499,"tittel":500,"__hash__":501},"okologisk\u002Fokologisk\u002Fsvin\u002Ffagnotat.md","Fagnotat",{"type":7,"value":8,"toc":469},"minimark",[9,16,19,34,39,42,46,49,53,56,60,63,67,70,73,77,80,84,87,90,93,96,100,103,115,118,129,141,152,156,159,162,165,169,172,175,179,191,194,198,201,204,207,211,214,244,255,267,278,290],[10,11,12],"p",{},[13,14,15],"strong",{},"Ø-merket er det offisielle merket for produksjon, foredling og omsetning av\nøkologisk mat i Norge. Ø-merket er en dokumentasjon på at mat er produsert i\nhenhold til det offentlige økologiregelverket, og ivaretar strenge miljø- og\ndyrevelferdskrav.",[10,17,18],{},"Kravene til svinehold i økologiregelverket er strengere enn i det øvrige norske\nlovverket. Dyrene skal ha mulighet til fri bevegelse og naturlig utfoldelse med\ntilgang til utearealer. De skal fôres med økologisk fôr, primært fra egen gård\neller regionen.",[10,20,21,22],{},"Norske forbrukere har høy tillit til norsk matproduksjon og ønsker norske\nprodukter. Selv om tilliten er høy, er de i økende grad opptatte av at\nmatvalgene sine ikke skal ha negative konsekvenser for verken helse,\ndyrevelferd, miljø, klima eller arbeiderne i matproduksjonen. Økologisk\nsvinehold betyr kjøtt fra en produksjon med strengere krav til dyrevelferd, noe\nsom har vært i offentlig søkelys de siste årene.",[23,24,25],"sup",{},[26,27,33],"a",{"href":28,"ariaDescribedBy":29,"dataFootnoteRef":31,"id":32},"#user-content-fn-1",[30],"footnote-label","","user-content-fnref-1","1",[35,36,38],"h2",{"id":37},"hva-skiller-økologisk-fra-ikke-økologisk-svinehold","HVA SKILLER ØKOLOGISK FRA IKKE-ØKOLOGISK SVINEHOLD?",[10,40,41],{},"Minimumskravene i økologisk produksjon er i mange tilfeller strengere enn\nminimumskravene i ikke-økologisk produksjon. Under følger noen overordnede\nforskjeller i reglene mellom økologisk og ikke-økologisk svinehold.",[35,43,45],{"id":44},"areal-og-uteareal","AREAL OG UTEAREAL",[10,47,48],{},"Arealkravene er basert på dyrenes størrelse, kjønn og alder, og type binge.\nGenerelt sett har griser i økologisk svinehold krav på mer plass enn griser i\nøvrig svinehold. For eksempel har ikke-økologisk slaktegris som veier mellom\n85-100 kg rett på 0,8 m² inneareal og ingen krav om utearealer. Tilsvarende\nøkologisk slaktegris har rett på 1,3 m² inneareal i tillegg til minimum 1 m²\nuteareal.",[35,50,52],{"id":51},"naturlig-atferd","NATURLIG ATFERD",[10,54,55],{},"I utearealet skal grisene kunne gjøre fra seg og rote med trynet, for å\nimøtekomme grisers behov for å undersøke omgivelsene sine.",[35,57,59],{"id":58},"purker-etter-fødsel","PURKER ETTER FØDSEL",[10,61,62],{},"Purker kan holdes innendørs i maksimum 14 dager etter grising (fødsel) for å\nsikre godt tilsyn med dyrene. Etter to uker skal purkene ha tilgang til\nuteareal, og kunne velge mellom å være innendørs og utendørs. Purker kan\noppholde seg utendørs under de fleste klimatiske forhold, bortsett fra ved\nsvært streng kulde, ekstrem varme eller store nedbørsmengder som gjør\nutendørsområdet uegnet.",[35,64,66],{"id":65},"fôr-og-grovfôr","FÔR OG GROVFÔR",[10,68,69],{},"Produsentene skal i størst mulig grad være selvforsynt med økologisk fôr. Minst\n30 prosent av fôret skal komme fra egen gård eller fra regionen. Dyrene skal få\nøkologisk kraftfôr, og de skal i tillegg ha tilgang til grovfôr som høy og\nrotgrønnsaker. Ikke-økologiske svinehold har ingen spesifikke krav til\ndyrkingsmetode og type fôr, og heller ingen krav til grovfôr.",[10,71,72],{},"Fôret som gis til økologisk gris skal være produsert etter reglene for\nøkologisk planteproduksjon. Det vil si uten lettløselig mineralgjødsel og\nsyntetiske sprøytemidler, som begge har en negativ konsekvens for klima og det\nbiologiske mangfoldet.",[35,74,76],{"id":75},"sykdom-og-legemiddelbruk","SYKDOM OG LEGEMIDDELBRUK",[10,78,79],{},"Hvis dyra blir syke skal de behandles. Behandlingsmetode skal ta hensyn til\ndyrevelferden. Valg av behandlingsmetode skal skje i samråd med veterinær.\nTilbakeholdelsestiden for økologiske dyr eller produkter ved bruk av legemidler\nmed tilbakeholdelsestid, er dobbelt så lang som i ikke-økologisk landbruk.",[35,81,83],{"id":82},"generelle-kjennetegn-ved-økologisk-landbruk","GENERELLE KJENNETEGN VED ØKOLOGISK LANDBRUK",[10,85,86],{},"Økologisk landbruk er en driftsform med tilleggskrav til planteproduksjon,\ndyrehold og jordhelse utover kravene som gjelder øvrig landbruk. Driften skal\nvære allsidig og bidra til jordas fruktbarhet ved hjelp av naturlige, lokale og\nfornybare ressurser.",[10,88,89],{},"En økologisk gårdsdrift skal være som et kretsløp hvor man i størst mulig grad\nhenter det man trenger til planter og dyr fra gården. Husdyrgjødsel,\nbelgvekster og fôrvekster, som bidrar til at jordas fruktbarhet opprettholdes\nog på lang sikt forbedres, er viktige ressurser i kretsløpet.",[10,91,92],{},"Det er strenge krav til gjødsel, fôr og plantevernmidler. Dyr skal fôres med\nøkologisk fôr og råvarene skal være lokalproduserte når det er mulig. Det er\nikke tillat å bruke lettløselig mineralgjødsel og syntetiske sprøytemidler.",[10,94,95],{},"Økologisk landbruk regnes som en spydspiss for landbruket som helhet.\nBegrensningene i hvilke innsatsmidler som kan brukes, gjør at økologiske\nprodusenter må utvikle og ta i bruk andre løsninger. Slik bidrar økologisk\nlandbruk til innovasjon og nytenkning som gagner hele landbruket.",[35,97,99],{"id":98},"bærekraft-og-den-økologiske-driftsformen","BÆREKRAFT OG DEN ØKOLOGISKE DRIFTSFORMEN",[10,101,102],{},"Bærekraft forstås ofte gjennom tre dimensjoner: Sosial, økonomisk og\nmiljømessig bærekraft. Alle tre må være til stede, men miljø har en\ngrunnleggende rolle: Uten fungerende økosystemer, jord, vann og biologisk\nmangfold svekkes grunnlaget for sosial og økonomisk bærekraft.",[10,104,105,106,114],{},"Produksjon av mat påvirker miljøet på flere måter. Stockholm Resilience Centre\nhar kvantifisert ni ulike tålegrenser som viser hvor mye intakt natur vi\ntrenger for at mennesker fortsatt skal ha muligheten til å leve trygt på\nJorda.",[23,107,108],{},[26,109,113],{"href":110,"ariaDescribedBy":111,"dataFootnoteRef":31,"id":112},"#user-content-fn-2",[30],"user-content-fnref-2","2"," Seks av de ni er allerede overskredet. For landbruket handler dette\nblant annet om høyt forbruk og tap av nitrogen og fosfor, kjemisk forurensing,\nklimaendringer og tap av biologisk mangfold. Hvordan landbruket drives,\npåvirker hvor stor denne belastningen blir. For eksempel vil intensivt landbruk\nbidra til et stort overskudd av nitrogen, altså at det tilføres mer nitrogen\nenn plantene tar opp. Når nitrogen vaskes ut, kan det bidra til nitrat i\ndrikkevann og til døde soner i havet, bla. i Østersjøen (Carstensen m.fl.\n2014).",[10,116,117],{},"Siden miljøpåvirkning kan måles på ulike måter, er, det krevende å gi én samlet\nvurdering av den totale belastningen. Flere metastudier viser likevel at\nøkologisk kan være et gunstig bærekraftsalternativ på flere områder.",[10,119,120,121],{},"Forskere har gjennomgått 77 livsløpsanalyser som sammenlignet økologisk og\nikke-økologisk drift. Samlet sett hadde den økologiske driftsformen mindre\nnegativ påvirkning på miljøet. Det gjaldt uavhengig av om påvirkningen ble\nvurdert etter areal eller produsert kilo, altså uavhengig om den den økologiske\nproduksjonen hadde mindre avling. De positive effektene for økologisk gjaldt\nspesielt klimapåvirkning, ressursbruk og økotoksisitet, men også fordeler når\ndet gjaldt forsuring, eutrofiering og energibruk.",[23,122,123],{},[26,124,128],{"href":125,"ariaDescribedBy":126,"dataFootnoteRef":31,"id":127},"#user-content-fn-3",[30],"user-content-fnref-3","3",[10,130,131,132,140],{},"I en oversiktsartikkel fra 2025 ble 528 vitenskapelige publikasjoner om\nforskjeller mellom økologisk og ikke-økologiske driftssystemer evaluert etter\n33 miljøparametere.",[23,133,134],{},[26,135,139],{"href":136,"ariaDescribedBy":137,"dataFootnoteRef":31,"id":138},"#user-content-fn-4",[30],"user-content-fnref-4","4"," Studien viste at økologiske driftssystemer i\noverveiende grad bidro positivt på de fleste parameterne, som nitrogenutslipp,\nbedre nitrogeneffektivitet, bedre karbonlagring, høyere energieffektivitet,\nbedre jordfruktbarhet, større biologisk mangfold (flere meitemarker, fugler,\npollinerende insekter, osv.), mindre forsuring av jordsmonnet, mindre\navrenning, mindre jorderosjon mm.",[10,142,143,144],{},"For utdypende innsikt i temaet, anbefaler vi til NORSØK-rapporten «Økt\nøkologisk bærekraft - Utfordringer og muligheter for økologisk landbruk» fra\n2023.",[23,145,146],{},[26,147,151],{"href":148,"ariaDescribedBy":149,"dataFootnoteRef":31,"id":150},"#user-content-fn-5",[30],"user-content-fnref-5","5",[35,153,155],{"id":154},"dyrevelferd","DYREVELFERD",[10,157,158],{},"Dyrevelferd spiller en sentral rolle i økologisk landbruk. Dyrene skal ha\nmulighet til fri bevegelse og naturlig utfoldelse. De skal ha god plass til å\nbevege seg både ute og inne. Fjøs og utearealer skal legges opp slik at de i\nstørst mulig grad kan utøve sin naturlige adferd. Det stilles konkrete krav til\nhvor stort minimumsareal de ulike dyreslagene skal ha.",[10,160,161],{},"De skal fôres med økologisk fôr og primært fôr fra egen gård. Produksjon og\nfôring skal legges opp slik at dyrene kan følge sin naturlige vekstkurve, og de\nskal ikke presses til å vokse raskt. Dyrene skal som hovedregel ikke holdes\nbundne eller settes i bur, og i de tilfeller dyr kan bindes skal de luftes\nregelmessig.",[10,163,164],{},"For svinehold er fôr, grovfôr, uteareal, dyretetthet, jordhelse, dyrevelferd og\nressursbruk særlig viktig. Økologisk svinehold stiller konkrete krav på disse\nområdene, og knytter miljø- og dyrevelferdshensyn direkte til måten\nproduksjonen foregår på.",[35,166,168],{"id":167},"markedstall","MARKEDSTALL",[10,170,171],{},"Den økologiske produksjonen av svinekjøtt økte i 2025. Totalt utgjorde den\nøkologiske produksjonen like under 400 tonn og utgjorde 0,3 prosent av den\ntotale svinekjøttproduksjonen. Av den økologiske produksjonen ble 90 prosent\nanvendt som økologisk. Vestfold hadde størst produksjon av økologisk\nsvinekjøtt, med 213 tonn i 2025.",[10,173,174],{},"Salg av økologisk kjøtt utgjør generelt en liten andel av\ndagligvaremarkedet, men økte med 12,4 prosent fra 2024 til 2025. Svinekjøtt,\nutenom spekemat, pålegg og liknende, hadde en omsetning på 14 millioner kroner\ni 2025. Det tilsvarte en markedsandel på 0,3 prosent. Omsetningen av svinekjøtt sank med 2,9\n% fra 2024 til 2025.",[35,176,178],{"id":177},"hvordan-kan-en-matvare-merkes-med-ø-merket","HVORDAN KAN EN MATVARE MERKES MED Ø-MERKET?",[10,180,181,182,190],{},"Reglene for økologisk landbruk er fastsatt i økologiforskriften",[23,183,184],{},[26,185,189],{"href":186,"ariaDescribedBy":187,"dataFootnoteRef":31,"id":188},"#user-content-fn-6",[30],"user-content-fnref-6","6",", som er\nbasert på et EU-regelverk tatt inn i norsk lov. I Norge er ansvaret for å\nkontrollere økologisk produksjon delegert fra Mattilsynet til Debio. For å\nkunne omsette mat som økologisk i Norge, må produksjonen være godkjent av\nDebio, som eier Ø-merket. Kontrollen innebærer at en av Debios\nkvalitetsrevisorer hvert år kontrollerer at regelverket overholdes.\nØkologiregelverket kommer i tillegg til alle andre regler som gjelder for\nlandbruksproduksjon.",[10,192,193],{},"Ø-merket gir innkjøpere, forbrukere og andre aktører en garanti for at\nproduktet er produsert etter strenge dyrevelferds- og miljøkrav. Det finnes\ningen tilsvarende uavhengig, transparent tredjepartssertifisering uten\negeninteresse i produktet eller med økonomiske initiativer fra næringen for\nmatproduksjon i Norge.",[35,195,197],{"id":196},"relevante-politiske-prosesser","RELEVANTE POLITISKE PROSESSER",[10,199,200],{},"I EU jobbes det etter en helhetlig politikk for produksjon og omsetning av\nøkologisk mat og drikke, noe som gir stabile vilkår i markedet. I løpet av 2026\nvil EU-kommisjonen lansere et nytt forslag til regler for offentlige\nanskaffelser, noe som er antatt å gi en positiv effekt for økologiske produkter\ni offentlige storkjøkken.",[10,202,203],{},"I Norge er nå «Endringer i markedsføringsloven mv. og samtykke til deltakelse i\nen beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU)\n2024\u002F825» til behandling hos Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.\nLovendringene har som formål å styrke forbrukerbeskyttelsen og å gjøre det\nenklere for forbrukere å treffe mer bærekraftige valg.",[10,205,206],{},"Barne- og familiedepartementet foreslår ni nye definisjoner i\nmarkedsføringsloven av blant annet «miljøpåstand», «bærekraftsmerke» og\n«sertifiseringsordning». Det foreslås endringer i markedsføringslovens regler\nom villedende handlinger og villedende utelatelser for å konkretisere at\nhandelspraksis ikke må villede forbrukerne om blant annet «miljøegenskaper»,\n«holdbarhet» og «miljøpåstander». Dette inkluderer blant annet å framvise et\nbærekraftsmerke som ikke er basert på en sertifiseringsordning eller som ikke\ner etablert av offentlige myndigheter. Ø-merket er i den sammenheng i en\nprivilegert posisjon sammen med Svanemerket gjennom å være forankret i\noffentlige regelverk.",[35,208,210],{"id":209},"hvorfor-satse-på-økologisk","HVORFOR SATSE PÅ ØKOLOGISK?",[10,212,213],{},"Flere internasjonale organisasjoner anbefaler nå økologisk og peker på behovet\nfor et mer miljøvennlig landbruk. Samtidig viser stadig mer forskning at det er\nmange miljømessige fordeler med å kjøpe inn økologiske råvarer og produkter.",[10,215,216,217,225,226,234,235,243],{},"FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, peker på økologiske og\nagroøkologiske metoder som viktige for miljøet, jordhelsa og det biologiske\nmangfoldet.",[23,218,219],{},[26,220,224],{"href":221,"ariaDescribedBy":222,"dataFootnoteRef":31,"id":223},"#user-content-fn-7",[30],"user-content-fnref-7","7"," Både FNs klimapanel (IPCC)",[23,227,228],{},[26,229,233],{"href":230,"ariaDescribedBy":231,"dataFootnoteRef":31,"id":232},"#user-content-fn-8",[30],"user-content-fnref-8","8"," og FNs naturpanel (IPBES)",[23,236,237],{},[26,238,242],{"href":239,"ariaDescribedBy":240,"dataFootnoteRef":31,"id":241},"#user-content-fn-9",[30],"user-content-fnref-9","9","\nanbefaler landbrukspraksiser som kjennetegnes av å øke karbonbinding i jorda og\nstyrker biologisk mangfold. Begge deler kjennetegner økologisk landbruk.",[10,245,246,247],{},"Det er et stort samsvar mellom de kriteriene FAO legger til grunn for et\nbærekraftig kosthold og de positive miljøeffektene som økologisk landbruk kan\nvise til. Faktisk er økologisk produksjon omtalt som et miljøvennlig alternativ\ni et vedlegg til dagens norske kostråd.",[23,248,249],{},[26,250,254],{"href":251,"ariaDescribedBy":252,"dataFootnoteRef":31,"id":253},"#user-content-fn-10",[30],"user-content-fnref-10","10",[10,256,257,258,266],{},"EU har i sin Farm to fork-strategi forpliktet seg til å øke andelen økologisk\nlandbruk til 25 prosent innen 2030.",[23,259,260],{},[26,261,265],{"href":262,"ariaDescribedBy":263,"dataFootnoteRef":31,"id":264},"#user-content-fn-11",[30],"user-content-fnref-11","11"," Strategien viser blant annet til at\nklimakostnadene ved produksjon av både kunstgjødsel og sprøytemidler ikke er\nbærekraftige hvis man vil nå målene om å redusere klimagassutslipp.",[10,268,269,270],{},"Våre naboland er godt i gang med omleggingen. Sverige kan blant annet vise til\nsvært positive resultater med servering av lokal og økologisk mat på sykehus og\nskoler, mens i Danmark finnes verdens største privatmarked for økologisk\nmat.",[23,271,272],{},[26,273,277],{"href":274,"ariaDescribedBy":275,"dataFootnoteRef":31,"id":276},"#user-content-fn-12",[30],"user-content-fnref-12","12",[10,279,280,281,289],{},"I Norge vedtok Stortinget som en del av jordbruksoppgjøret i 2025 å gjeninnføre\net måltall for økologisk jordbruksareal. Målet er at 10 prosent av norsk\njordbruksjord skal være økologisk innen 2032.",[23,282,283],{},[26,284,288],{"href":285,"ariaDescribedBy":286,"dataFootnoteRef":31,"id":287},"#user-content-fn-13",[30],"user-content-fnref-13","13"," Ved å handle økologisk,\nbidrar man til å støtte norsk miljøpolitikk.",[291,292,295,300],"section",{"className":293,"dataFootnotes":31},[294],"footnotes",[35,296,299],{"className":297,"id":30},[298],"sr-only","Fotnoter",[301,302,303,320,332,344,356,368,380,392,404,421,433,445,457],"ol",{},[304,305,307,312,313],"li",{"id":306},"user-content-fn-1",[26,308,309],{"href":309,"rel":310},"https:\u002F\u002Fwww.forskning.no\u002Fdyrevelferd-dyrevelferdsprosjektet-etikk\u002Fdyr-lider-mener-forskere-men-er-det-sa-farlig-nar-de-bare-lever-i-en-maned\u002F2453913",[311],"nofollow"," ",[26,314,319],{"href":315,"ariaLabel":316,"className":317,"dataFootnoteBackref":31},"#user-content-fnref-1","Tilbake til referanse 1",[318],"data-footnote-backref","↩",[304,321,323,312,327],{"id":322},"user-content-fn-2",[26,324,325],{"href":325,"rel":326},"https:\u002F\u002Fwww.science.org\u002Fdoi\u002F10.1126\u002Fsciadv.adh2458",[311],[26,328,319],{"href":329,"ariaLabel":330,"className":331,"dataFootnoteBackref":31},"#user-content-fnref-2","Tilbake til referanse 2",[318],[304,333,335,312,339],{"id":334},"user-content-fn-3",[26,336,337],{"href":337,"rel":338},"https:\u002F\u002Fwww.agropub.no\u002Fpublikasjoner\u002Fokologisk-drift-gir-lavere-miljopavirkning",[311],[26,340,319],{"href":341,"ariaLabel":342,"className":343,"dataFootnoteBackref":31},"#user-content-fnref-3","Tilbake til referanse 3",[318],[304,345,347,312,351],{"id":346},"user-content-fn-4",[26,348,349],{"href":349,"rel":350},"https:\u002F\u002Fwww.fibl.org\u002Fen\u002Finfo-centre\u002Fnews\u002Forganic-farming-environment-society-meta-analysis-results",[311],[26,352,319],{"href":353,"ariaLabel":354,"className":355,"dataFootnoteBackref":31},"#user-content-fnref-4","Tilbake til referanse 4",[318],[304,357,359,312,363],{"id":358},"user-content-fn-5",[26,360,361],{"href":361,"rel":362},"https:\u002F\u002Fwww.agropub.no\u002Fpublikasjoner\u002Fokt-baerekraft-i-okologisk",[311],[26,364,319],{"href":365,"ariaLabel":366,"className":367,"dataFootnoteBackref":31},"#user-content-fnref-5","Tilbake til referanse 5",[318],[304,369,371,312,375],{"id":370},"user-content-fn-6",[26,372,373],{"href":373,"rel":374},"https:\u002F\u002Flovdata.no\u002Fdokument\u002FSF\u002Fforskrift\u002F2022-06-11-1171",[311],[26,376,319],{"href":377,"ariaLabel":378,"className":379,"dataFootnoteBackref":31},"#user-content-fnref-6","Tilbake til referanse 6",[318],[304,381,383,312,387],{"id":382},"user-content-fn-7",[26,384,385],{"href":385,"rel":386},"https:\u002F\u002Fwww.fao.org\u002Ffamily-farming\u002Fdetail\u002Fen\u002Fc\u002F1607504\u002F",[311],[26,388,319],{"href":389,"ariaLabel":390,"className":391,"dataFootnoteBackref":31},"#user-content-fnref-7","Tilbake til referanse 7",[318],[304,393,395,312,399],{"id":394},"user-content-fn-8",[26,396,397],{"href":397,"rel":398},"https:\u002F\u002Fwww.ipcc.ch\u002Freport\u002Far6\u002Fwg2\u002F",[311],[26,400,319],{"href":401,"ariaLabel":402,"className":403,"dataFootnoteBackref":31},"#user-content-fnref-8","Tilbake til referanse 8",[318],[304,405,407,411,412,312,416],{"id":406},"user-content-fn-9",[26,408,409],{"href":409,"rel":410},"https:\u002F\u002Fwww.ipbes.net\u002Fglobal-assessment",[311]," og ",[26,413,414],{"href":414,"rel":415},"https:\u002F\u002Fkommunikasjon.ntb.no\u002Fpressemelding\u002F18361266\u002Fny-rapport-71-tiltak-for-a-lose-klima-og-naturkrisen?publisherId=17847187&lang=no",[311],[26,417,319],{"href":418,"ariaLabel":419,"className":420,"dataFootnoteBackref":31},"#user-content-fnref-9","Tilbake til referanse 9",[318],[304,422,424,312,428],{"id":423},"user-content-fn-10",[26,425,426],{"href":426,"rel":427},"https:\u002F\u002Fwww.helsedirektoratet.no\u002Fforebygging-diagnose-og-behandling\u002Fforebygging-og-levevaner\u002Fkosthold-og-ernaering\u002Fgode-valg-for-klima-og-miljo-innen-kostradene",[311],[26,429,319],{"href":430,"ariaLabel":431,"className":432,"dataFootnoteBackref":31},"#user-content-fnref-10","Tilbake til referanse 10",[318],[304,434,436,312,440],{"id":435},"user-content-fn-11",[26,437,438],{"href":438,"rel":439},"https:\u002F\u002Ffood.ec.europa.eu\u002Fhorizontal-topics\u002Ffarm-fork-strategy_en",[311],[26,441,319],{"href":442,"ariaLabel":443,"className":444,"dataFootnoteBackref":31},"#user-content-fnref-11","Tilbake til referanse 11",[318],[304,446,448,312,452],{"id":447},"user-content-fn-12",[26,449,450],{"href":450,"rel":451},"https:\u002F\u002Fdebio.no\u002Fhistorier\u002Fnordmannen-svensken-og-dansken\u002F",[311],[26,453,319],{"href":454,"ariaLabel":455,"className":456,"dataFootnoteBackref":31},"#user-content-fnref-12","Tilbake til referanse 12",[318],[304,458,460,312,464],{"id":459},"user-content-fn-13",[26,461,462],{"href":462,"rel":463},"https:\u002F\u002Fwww.stortinget.no\u002Fno\u002FSaker-og-publikasjoner\u002FSaker\u002FSak\u002F?p=101817",[311],[26,465,319],{"href":466,"ariaLabel":467,"className":468,"dataFootnoteBackref":31},"#user-content-fnref-13","Tilbake til referanse 13",[318],{"title":31,"searchDepth":470,"depth":470,"links":471},2,[472,473,474,475,476,477,478,479,480,481,482,483,484,485],{"id":37,"depth":470,"text":38},{"id":44,"depth":470,"text":45},{"id":51,"depth":470,"text":52},{"id":58,"depth":470,"text":59},{"id":65,"depth":470,"text":66},{"id":75,"depth":470,"text":76},{"id":82,"depth":470,"text":83},{"id":98,"depth":470,"text":99},{"id":154,"depth":470,"text":155},{"id":167,"depth":470,"text":168},{"id":177,"depth":470,"text":178},{"id":196,"depth":470,"text":197},{"id":209,"depth":470,"text":210},{"id":30,"depth":470,"text":299},"Kravene til svinehold i økologiregelverket er strengere enn i det øvrige norske lovverket.","md","rosa",null,"Svin","fôr, plass, utearealer og dyrevelferd",{},true,"\u002Fokologisk\u002Fsvin\u002Ffagnotat",{"kort":496,"fagnotat":497},"visste-du-at-svin.pdf","fagnotat-svin.pdf",{"description":486},"okologisk\u002Fsvin\u002Ffagnotat","Økologisk svinehold","DYODpN979PbXMz9CqwssyJVVCXgkWnZ64zPJpwRSXzc",1788780059653]