[{"data":1,"prerenderedAt":525},["ShallowReactive",2],{"\u002Fokologisk\u002Fmelk\u002Ffagnotat":3},{"id":4,"title":5,"body":6,"description":509,"extension":510,"farge":511,"foto":512,"fotoposisjon":512,"illustrasjon":512,"kicker":513,"kravOmrader":514,"meta":515,"navigation":516,"path":517,"pdf":518,"plakat":512,"seo":521,"stem":522,"tittel":523,"__hash__":524},"okologisk\u002Fokologisk\u002Fmelk\u002Ffagnotat.md","Fagnotat",{"type":7,"value":8,"toc":493},"minimark",[9,16,19,22,27,33,37,40,44,47,51,54,57,61,64,68,71,74,77,80,84,87,103,106,109,120,132,144,155,159,162,174,178,181,184,187,190,193,196,200,212,215,219,222,225,229,232,270,290,302],[10,11,12],"p",{},[13,14,15],"strong",{},"Ø-merket er det offisielle merket for produksjon, foredling og omsetning av\nøkologisk mat i Norge. Ø-merket er en dokumentasjon på at mat er produsert i\nhenhold til det offentlige økologiregelverket, og ivaretar strenge miljø- og\ndyrevelferdskrav.",[10,17,18],{},"Kravene til melkeproduksjon i økologiregelverket er strengere enn i det\nøvrige norske lovverket. Dyrene skal kunne bevege seg fritt innendørs og ha\npermanent tilgang til utendørsarealer, fortrinnsvis beite. De skal fôres med\nøkologisk fôr, hovedsakelig gjennom beiting, og med fôr fra egen gård. Ku og\nkalv har rett på samvær etter fødsel.",[10,20,21],{},"Norske forbrukere har høy tillit til norsk matproduksjon og ønsker norske\nprodukter. Selv om tilliten er høy, er de i økende grad opptatte av at\nmatvalgene sine ikke skal ha negative konsekvenser for verken helse,\ndyrevelferd, miljø, klima eller arbeiderne i matproduksjonen. Økologiske\nmelkeprodukter er sterkt etterspurt, og markedet kan i dag ikke levere\ntilstrekkelig råvare til å møte etterspørselen.",[23,24,26],"h2",{"id":25},"hva-skiller-økologisk-fra-ikke-økologisk-melkeproduksjon","HVA SKILLER ØKOLOGISK FRA IKKE-ØKOLOGISK MELKEPRODUKSJON?",[10,28,29],{},[30,31,32],"em",{},"Minimumskravene i økologisk produksjon er i mange tilfeller strengere enn\nminimumskravene i ikke-økologisk produksjon. Under følger noen overordnede\nforskjeller i reglene mellom økologisk og ikke-økologisk melkeproduksjon.",[23,34,36],{"id":35},"bevegelse-inneareal-og-uteareal","BEVEGELSE, INNEAREAL OG UTEAREAL",[10,38,39],{},"Økologiske melkekyr skal som hovedregel kunne bevege seg fritt innendørs og\nha tilgang til utendørsarealer, fortrinnsvis beite. Økologiske melkekyr har\nrett på 6 m² innendørs areal per dyr. I øvrig melkeproduksjon er det ikke\ntilsvarende minstekrav til tilgjengelig inneareal og ikke samme krav om\nutearealer. Av strukturelle hensyn er det likevel tillatt at økologiske kyr\nholdes oppbundet når de står på bås. Når økologiske dyr står oppbundet, skal\nde luftes minst to ganger per uke.",[23,41,43],{"id":42},"ku-og-kalv","KU OG KALV",[10,45,46],{},"Økologisk kalver skal være hos moren og kunne die henne minimum tre dager\netter fødselen. Et tilsvarende krav finnes ikke i øvrig melkeproduksjon.\nKalven skal ha tilgang til kumelk de tre første månedene, og den første\nmåneden skal den kunne drikke av smokk med mindre den dier. Kalver er\nsosiale dyr og har fordel av å gå sammen med andre kalver. Økologiske\nkalver skal oppstalles sammen med andre kalver fra sju dagers alder.",[23,48,50],{"id":49},"fôr-og-grovfôr","FÔR OG GROVFÔR",[10,52,53],{},"Produsentene skal i størst mulig grad være selvforsynt med økologisk fôr.\nMinst 70 prosent av fôret skal komme fra egen gård eller fra regionen. For\ndyr eldre enn seks måneder, skal minst 60 prosent av dagsrasjonen være\ngrovfôr, som ferskt gress, høy, silo og rotvekster.",[10,55,56],{},"Fôret som gis til økologiske kyr, skal være produsert etter reglene for\nøkologisk planteproduksjon. Det vil si uten lettløselig mineralgjødsel og\nsyntetiske sprøytemidler, som begge har en negativ konsekvens for klima og\ndet biologiske mangfoldet.",[23,58,60],{"id":59},"sykdom-og-legemiddelbruk","SYKDOM OG LEGEMIDDELBRUK",[10,62,63],{},"Dyr som blir syke skal behandles. Behandlingsmetode skal ta hensyn til\ndyrevelferden og velges i samråd med veterinær. Ved bruk av legemidler med\nnødvendig opphold mellom administrasjon av legemiddel og levering til\nmatproduksjon, er det som kalles tilbakeholdelsestiden for økologiske dyr\nog produkter dobbelt så lang som i ikke-økologisk landbruk.",[23,65,67],{"id":66},"generelle-kjennetegn-ved-økologisk-landbruk","GENERELLE KJENNETEGN VED ØKOLOGISK LANDBRUK",[10,69,70],{},"Økologisk landbruk er en driftsform med tilleggskrav til planteproduksjon,\ndyrehold og jordhelse utover kravene som gjelder øvrig landbruk. Driften\nskal være allsidig og bidra til jordas fruktbarhet ved hjelp av naturlige,\nlokale og fornybare ressurser.",[10,72,73],{},"En økologisk gårdsdrift skal være som et kretsløp hvor man i størst mulig\ngrad henter det man trenger til planter og dyr fra gården. Husdyrgjødsel,\nbelgvekster og fôrvekster, som bidrar til at jordas fruktbarhet\nopprettholdes og på lang sikt forbedres, er viktige ressurser i kretsløpet.",[10,75,76],{},"Det er strenge krav til gjødsel, fôr og plantevernmidler. Dyr skal fôres med\nøkologisk fôr og råvarene skal være lokalproduserte når det er mulig. Det er\nikke tillat å bruke lettløselig mineralgjødsel og syntetiske sprøytemidler.",[10,78,79],{},"Økologisk landbruk regnes som en spydspiss for landbruket som helhet.\nBegrensningene i hvilke innsatsmidler som kan brukes, gjør at økologiske\nprodusenter må utvikle og ta i bruk andre løsninger. Slik bidrar økologisk\nlandbruk til innovasjon og nytenkning som gagner hele landbruket.",[23,81,83],{"id":82},"bærekraft-og-den-økologiske-driftsformen","BÆREKRAFT OG DEN ØKOLOGISKE DRIFTSFORMEN",[10,85,86],{},"Bærekraft forstås ofte gjennom tre dimensjoner: Sosial, økonomisk og\nmiljømessig bærekraft. Alle tre må være til stede, men miljø har en\ngrunnleggende rolle: Uten fungerende økosystemer, jord, vann og biologisk\nmangfold svekkes grunnlaget for sosial og økonomisk bærekraft.",[10,88,89,90,102],{},"Produksjon av mat påvirker miljøet på flere måter. Stockholm Resilience\nCentre har kvantifisert ni ulike tålegrenser som viser hvor mye intakt natur\nvi trenger for at mennesker fortsatt skal ha muligheten til å leve trygt på\nJorda.",[91,92,93],"sup",{},[94,95,101],"a",{"href":96,"ariaDescribedBy":97,"dataFootnoteRef":99,"id":100},"#user-content-fn-1",[98],"footnote-label","","user-content-fnref-1","1"," Seks av de ni er allerede overskredet. For landbruket handler\ndette blant annet om høyt forbruk og tap av nitrogen og fosfor, kjemisk\nforurensing, klimaendringer og tap av biologisk mangfold.",[10,104,105],{},"Hvordan landbruket drives, påvirker hvor stor denne belastningen blir. For\neksempel vil intensivt landbruk bidra til et stort overskudd av nitrogen,\naltså at det tilføres mer nitrogen enn plantene tar opp. Når nitrogen vaskes\nut, kan det bidra til nitrat i drikkevann og til døde soner i havet, bla. i\nØstersjøen (Carstensen m.fl. 2014).",[10,107,108],{},"Siden miljøpåvirkning kan måles på ulike måter, er, det krevende å gi én\nsamlet vurdering av den totale belastningen. Flere metastudier viser likevel\nat økologisk kan være et gunstig bærekraftsalternativ på flere områder.",[10,110,111,112],{},"Forskere har gjennomgått 77 livsløpsanalyser som sammenlignet økologisk og\nikke-økologisk drift. Samlet sett hadde den økologiske driftsformen mindre\nnegativ påvirkning på miljøet. Det gjaldt uavhengig av om påvirkningen ble\nvurdert etter areal eller produsert kilo, altså uavhengig om den den\nøkologiske produksjonen hadde mindre avling. De positive effektene for\nøkologisk gjaldt spesielt klimapåvirkning, ressursbruk og økotoksisitet, men\nogså fordeler når det gjaldt forsuring, eutrofiering og energibruk.",[91,113,114],{},[94,115,119],{"href":116,"ariaDescribedBy":117,"dataFootnoteRef":99,"id":118},"#user-content-fn-2",[98],"user-content-fnref-2","2",[10,121,122,123,131],{},"I en oversiktsartikkel fra 2025 ble 528 vitenskapelige publikasjoner om\nforskjeller mellom økologisk og ikke-økologiske driftssystemer evaluert\netter 33 miljøparametere.",[91,124,125],{},[94,126,130],{"href":127,"ariaDescribedBy":128,"dataFootnoteRef":99,"id":129},"#user-content-fn-3",[98],"user-content-fnref-3","3"," Studien viste at økologiske driftssystemer i\noverveiende grad bidro positivt på de fleste parameterne, som\nnitrogenutslipp, bedre nitrogeneffektivitet, bedre karbonlagring, høyere\nenergieffektivitet, bedre jordfruktbarhet, større biologisk mangfold (flere\nmeitemarker, fugler, pollinerende insekter, osv.), mindre forsuring av\njordsmonnet, mindre avrenning, mindre jorderosjon mm.",[10,133,134,135,143],{},"For melkeproduksjon er fôr, beite, grovfôr, jordhelse, dyrevelferd og\nressursbruk særlig relevante spørsmål. I en norsk doktorgradsstudie av\nmelkekyr kom det fram at økologisk produksjon ga 25 prosent lavere\nklimagassutslipp per produsert liter melk.",[91,136,137],{},[94,138,142],{"href":139,"ariaDescribedBy":140,"dataFootnoteRef":99,"id":141},"#user-content-fn-4",[98],"user-content-fnref-4","4"," Økologisk melkeproduksjon\nskjer i tråd med strenge krav, som har tydelige positive effekter for klima\nog miljø.",[10,145,146,147],{},"For utdypende innsikt i temaet, anbefaler vi til NORSØK-rapporten «Økt\nøkologisk bærekraft - Utfordringer og muligheter for økologisk landbruk»\nfra 2023.",[91,148,149],{},[94,150,154],{"href":151,"ariaDescribedBy":152,"dataFootnoteRef":99,"id":153},"#user-content-fn-5",[98],"user-content-fnref-5","5",[23,156,158],{"id":157},"dyrevelferd","DYREVELFERD",[10,160,161],{},"Dyrevelferd spiller en sentral rolle i økologisk landbruk. Dyrene skal ha\nmulighet til fri bevegelse og naturlig utfoldelse. De skal ha god plass til\nå bevege seg både ute og inne. Fjøs og utearealer skal legges opp slik at de\ni størst mulig grad kan utøve sin naturlige adferd. Det stilles konkrete\nkrav til hvor stort minimumsareal de ulike dyreslagene skal ha. De skal\nfôres med økologisk fôr og primært fôr fra egen gård. Produksjon og fôring\nskal legges opp slik at dyrene kan følge sin naturlige vekstkurve, og de\nskal ikke presses til å vokse raskt. Dyrene skal som hovedregel ikke holdes\nbundne eller settes i bur, og i de tilfeller dyr kan bindes skal de luftes\nregelmessig.",[10,163,164,165,173],{},"Samtidig åpner regelverket for at økologiske kyr i enkelte tilfeller kan stå\noppbundet på bås. Det er viktig å omtale dette tydelig, fordi båsdrift\nbegrenser dyrenes mulighet til fri bevegelse. Nettopp derfor er\ntilleggskravene i økologisk drift sentrale: Oppbundne økologiske dyr skal\nluftes minst to ganger per uke, dyrene skal ha tilgang til utendørsarealer,\nfortrinnsvis beite, og kalven skal få være sammen med kua i minimum tre\ndager etter fødsel.",[91,166,167],{},[94,168,172],{"href":169,"ariaDescribedBy":170,"dataFootnoteRef":99,"id":171},"#user-content-fn-6",[98],"user-content-fnref-6","6"," Slik gir økologiregelverket konkrete forbedringer på\nområder som er viktige for dyrevelferden: bevegelse, utegang, beite og\nkontakt mellom ku og kalv.",[23,175,177],{"id":176},"markedstall","MARKEDSTALL",[10,179,180],{},"Produksjonen av økologisk melk sank med 0,2 millioner liter til 43,4\nmillioner liter i 2025. Økologisk melk utgjorde i 2025 2,8 prosent av den\nsamlede kumelkproduksjonen. Den største konsentrasjonen av økologisk\nmelkeproduksjon finnes i Midt-Norge og på Østlandet. I 2025 ble 58 prosent\nav volumet produsert på Østlandet og 38 prosent i Midt-Norge. Til sammen\nutgjorde dette 97 prosent av produsert volum.",[10,182,183],{},"Anvendelsesgraden, altså hvor mye av den økologisk produserte melken som\nogså omsettes som økologisk, var i 2025 på 80 prosent, opp fra 69 % året\nfør. Andelen har økt i 2025 blant annet som følge av at Norsk melkeråvare\nikke lengre anvender økologisk melk fra fylkene nord for Trøndelag og\nVestlandet sør for Bergen. Samtidig er etterspørselen etter økologisk melk\nstørre enn Norsk melkeråvare kan levere.",[10,185,186],{},"I 2025 ble det omsatt økologiske meieriprodukter for 813 millioner kroner i\ndagligvare, en økning på 34,8 prosent fra året før. Økologiske\nmeieriprodukter utgjorde 2,9 prosent av den totale meieriomsetningen i\ndagligvare. Den største enkeltkategorien var søtmelk, med 405 millioner\nkroner i omsetning. Kategorien økte med 35,6 prosent fra 2024 til 2025 og\nutgjorde 7,1 prosent av det totale søtmelksegmentet.",[10,188,189],{},"Omsetning av syrnet melk var 125 millioner, opp 15,9 prosent. Samtidig\nhadde kategorien en markedsandel på 12,3 prosent.",[10,191,192],{},"Omsetningen av økologisk ost var på 90 millioner kroner i 2025, som er en\nøkning på 29,8 prosent. Kun 0,7 prosent av osten som ble solgt i\ndagligvarehandelen, var økologisk. Fløte og smaksatte melkedrikker hadde den\nstørste økningen i omsetning, med henholdsvis 80,4 og 81,7 prosent.",[10,194,195],{},"I Norge er TINE og Rørosmeieriet de aktørene av en viss størrelse som\nproduserer økologiske meieriprodukter. TINE stoppet i 2023 produksjonen av\nøkologisk gulost og smør. Rørosmeieriet er i dag eneste større produsent av\nøkologisk smør, mens økologiske oster fordeles på flere mindre aktører.",[23,197,199],{"id":198},"hvordan-kan-en-matvare-merkes-med-ø-merket","HVORDAN KAN EN MATVARE MERKES MED Ø-MERKET?",[10,201,202,203,211],{},"Reglene for økologisk landbruk er fastsatt i økologiforskriften",[91,204,205],{},[94,206,210],{"href":207,"ariaDescribedBy":208,"dataFootnoteRef":99,"id":209},"#user-content-fn-7",[98],"user-content-fnref-7","7",", som er\nbasert på et EU-regelverk tatt inn i norsk lov. I Norge er ansvaret for å\nkontrollere økologisk produksjon delegert fra Mattilsynet til Debio. For å\nkunne omsette mat som økologisk i Norge, må produksjonen være godkjent av\nDebio, som eier Ø-merket. Kontrollen innebærer at en av Debios\nkvalitetsrevisorer hvert år kontrollerer at regelverket overholdes.",[10,213,214],{},"Økologiregelverket kommer i tillegg til alle andre regler som gjelder for\nlandbruksproduksjon. Ø-merket gir innkjøpere, forbrukere og andre aktører en\ngaranti for at produktet er produsert etter strenge dyrevelferds- og\nmiljøkrav. Det finnes ingen tilsvarende uavhengig, transparent\ntredjepartssertifisering uten egeninteresse i produktet eller med\nøkonomiske initiativer fra næringen for matproduksjon i Norge.",[23,216,218],{"id":217},"relevante-politiske-prosesser","RELEVANTE POLITISKE PROSESSER",[10,220,221],{},"I EU jobbes det etter en helhetlig politikk for produksjon og omsetning av\nøkologisk mat og drikke, noe som gir stabile vilkår i markedet. I løpet av\n2026 vil EU-kommisjonen lansere et nytt forslag til regler for offentlige\nanskaffelser, noe som er antatt å gi en positiv effekt for økologiske\nprodukter i offentlige storkjøkken.",[10,223,224],{},"I Norge er nå «Endringer i markedsføringsloven mv. og samtykke til\ndeltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av\ndirektiv (EU) 2024\u002F825» til behandling hos Familie- og kulturkomiteen på\nStortinget. Lovendringene har som formål å styrke forbrukerbeskyttelsen og å\ngjøre det enklere for forbrukere å treffe mer bærekraftige valg. Barne- og\nfamiliedepartementet foreslår ni nye definisjoner i markedsføringsloven av\nblant annet «miljøpåstand», «bærekraftsmerke» og «sertifiseringsordning».\nDet foreslås endringer i markedsføringslovens regler om villedende\nhandlinger og villedende utelatelser for å konkretisere at handelspraksis\nikke må villede forbrukerne om blant annet «miljøegenskaper», «holdbarhet»\nog «miljøpåstander». Dette inkluderer blant annet å framvise et\nbærekraftsmerke som ikke er basert på en sertifiseringsordning eller som\nikke er etablert av offentlige myndigheter. Ø-merket er i den sammenheng i\nen privilegert posisjon sammen med Svanemerket gjennom å være forankret i\noffentlige regelverk.",[23,226,228],{"id":227},"hvorfor-satse-på-økologisk","HVORFOR SATSE PÅ ØKOLOGISK?",[10,230,231],{},"Flere internasjonale organisasjoner anbefaler nå økologisk og peker på\nbehovet for et mer miljøvennlig landbruk. Samtidig viser stadig mer\nforskning at det er mange miljømessige fordeler med å kjøpe inn økologiske\nråvarer og produkter.",[10,233,234,235,243,244,252,253,261,262],{},"FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, peker på økologiske og\nagroøkologiske metoder som viktige for miljøet, jordhelsa og det biologiske\nmangfoldet.",[91,236,237],{},[94,238,242],{"href":239,"ariaDescribedBy":240,"dataFootnoteRef":99,"id":241},"#user-content-fn-8",[98],"user-content-fnref-8","8"," Både FNs klimapanel (IPCC)",[91,245,246],{},[94,247,251],{"href":248,"ariaDescribedBy":249,"dataFootnoteRef":99,"id":250},"#user-content-fn-9",[98],"user-content-fnref-9","9"," og FNs naturpanel (IPBES)",[91,254,255],{},[94,256,260],{"href":257,"ariaDescribedBy":258,"dataFootnoteRef":99,"id":259},"#user-content-fn-10",[98],"user-content-fnref-10","10","\nanbefaler landbrukspraksiser som kjennetegnes av å øke karbonbinding i jorda\nog styrker biologisk mangfold. Begge deler kjennetegner økologisk landbruk.\nDet er et stort samsvar mellom de kriteriene FAO legger til grunn for et\nbærekraftig kosthold og de positive miljøeffektene som økologisk landbruk\nkan vise til. Faktisk er økologisk produksjon omtalt som et miljøvennlig\nalternativ i et vedlegg til dagens norske kostråd.",[91,263,264],{},[94,265,269],{"href":266,"ariaDescribedBy":267,"dataFootnoteRef":99,"id":268},"#user-content-fn-11",[98],"user-content-fnref-11","11",[10,271,272,273,281,282],{},"EU har i sin Farm to fork-strategi forpliktet seg til å øke andelen\nøkologisk landbruk til 25 prosent innen 2030.",[91,274,275],{},[94,276,280],{"href":277,"ariaDescribedBy":278,"dataFootnoteRef":99,"id":279},"#user-content-fn-12",[98],"user-content-fnref-12","12"," Strategien viser blant\nannet til at klimakostnadene ved produksjon av både kunstgjødsel og\nsprøytemidler ikke er bærekraftige hvis man vil nå målene om å redusere\nklimagassutslipp. Våre naboland er godt i gang med omleggingen. Sverige kan\nblant annet vise til svært positive resultater med servering av lokal og\nøkologisk mat på sykehus og skoler, mens i Danmark finnes verdens største\nprivatmarked for økologisk mat.",[91,283,284],{},[94,285,289],{"href":286,"ariaDescribedBy":287,"dataFootnoteRef":99,"id":288},"#user-content-fn-13",[98],"user-content-fnref-13","13",[10,291,292,293,301],{},"I Norge vedtok Stortinget som en del av jordbruksoppgjøret i 2025 å\ngjeninnføre et måltall for økologisk jordbruksareal. Målet er at 10 prosent\nav norsk jordbruksjord skal være økologisk innen 2032.",[91,294,295],{},[94,296,300],{"href":297,"ariaDescribedBy":298,"dataFootnoteRef":99,"id":299},"#user-content-fn-14",[98],"user-content-fnref-14","14"," Ved å handle\nøkologisk, bidrar man til å støtte norsk miljøpolitikk.",[303,304,307,312],"section",{"className":305,"dataFootnotes":99},[306],"footnotes",[23,308,311],{"className":309,"id":98},[310],"sr-only","Fotnoter",[313,314,315,332,344,356,368,380,392,404,416,428,445,457,469,481],"ol",{},[316,317,319,324,325],"li",{"id":318},"user-content-fn-1",[94,320,321],{"href":321,"rel":322},"https:\u002F\u002Fwww.science.org\u002Fdoi\u002F10.1126\u002Fsciadv.adh2458",[323],"nofollow"," ",[94,326,331],{"href":327,"ariaLabel":328,"className":329,"dataFootnoteBackref":99},"#user-content-fnref-1","Tilbake til referanse 1",[330],"data-footnote-backref","↩",[316,333,335,324,339],{"id":334},"user-content-fn-2",[94,336,337],{"href":337,"rel":338},"https:\u002F\u002Fwww.agropub.no\u002Fpublikasjoner\u002Fokologisk-drift-gir-lavere-miljopavirkning",[323],[94,340,331],{"href":341,"ariaLabel":342,"className":343,"dataFootnoteBackref":99},"#user-content-fnref-2","Tilbake til referanse 2",[330],[316,345,347,324,351],{"id":346},"user-content-fn-3",[94,348,349],{"href":349,"rel":350},"https:\u002F\u002Fwww.fibl.org\u002Fen\u002Finfo-centre\u002Fnews\u002Forganic-farming-environment-society-meta-analysis-results",[323],[94,352,331],{"href":353,"ariaLabel":354,"className":355,"dataFootnoteBackref":99},"#user-content-fnref-3","Tilbake til referanse 3",[330],[316,357,359,324,363],{"id":358},"user-content-fn-4",[94,360,361],{"href":361,"rel":362},"https:\u002F\u002Fwww.norsok.no\u002Fnyheter\u002F2025\u002Fnar-ku-moter-klima-norsok-doktorgrad-kaster-lys-over-baerekraft-i-norsk-melkeproduksjon",[323],[94,364,331],{"href":365,"ariaLabel":366,"className":367,"dataFootnoteBackref":99},"#user-content-fnref-4","Tilbake til referanse 4",[330],[316,369,371,324,375],{"id":370},"user-content-fn-5",[94,372,373],{"href":373,"rel":374},"https:\u002F\u002Fwww.agropub.no\u002Fpublikasjoner\u002Fokt-baerekraft-i-okologisk",[323],[94,376,331],{"href":377,"ariaLabel":378,"className":379,"dataFootnoteBackref":99},"#user-content-fnref-5","Tilbake til referanse 5",[330],[316,381,383,324,387],{"id":382},"user-content-fn-6",[94,384,385],{"href":385,"rel":386},"https:\u002F\u002Fwww.agropub.no\u002Ffagartikler\u002Fmer-kalvelykke",[323],[94,388,331],{"href":389,"ariaLabel":390,"className":391,"dataFootnoteBackref":99},"#user-content-fnref-6","Tilbake til referanse 6",[330],[316,393,395,324,399],{"id":394},"user-content-fn-7",[94,396,397],{"href":397,"rel":398},"https:\u002F\u002Flovdata.no\u002Fdokument\u002FSF\u002Fforskrift\u002F2022-06-11-1171",[323],[94,400,331],{"href":401,"ariaLabel":402,"className":403,"dataFootnoteBackref":99},"#user-content-fnref-7","Tilbake til referanse 7",[330],[316,405,407,324,411],{"id":406},"user-content-fn-8",[94,408,409],{"href":409,"rel":410},"https:\u002F\u002Fwww.fao.org\u002Ffamily-farming\u002Fdetail\u002Fen\u002Fc\u002F1607504\u002F",[323],[94,412,331],{"href":413,"ariaLabel":414,"className":415,"dataFootnoteBackref":99},"#user-content-fnref-8","Tilbake til referanse 8",[330],[316,417,419,324,423],{"id":418},"user-content-fn-9",[94,420,421],{"href":421,"rel":422},"https:\u002F\u002Fwww.ipcc.ch\u002Freport\u002Far6\u002Fwg2\u002F",[323],[94,424,331],{"href":425,"ariaLabel":426,"className":427,"dataFootnoteBackref":99},"#user-content-fnref-9","Tilbake til referanse 9",[330],[316,429,431,435,436,324,440],{"id":430},"user-content-fn-10",[94,432,433],{"href":433,"rel":434},"https:\u002F\u002Fwww.ipbes.net\u002Fglobal-assessment",[323]," og ",[94,437,438],{"href":438,"rel":439},"https:\u002F\u002Fkommunikasjon.ntb.no\u002Fpressemelding\u002F18361266\u002Fny-rapport-71-tiltak-for-a-lose-klima-og-naturkrisen?publisherId=17847187&lang=no",[323],[94,441,331],{"href":442,"ariaLabel":443,"className":444,"dataFootnoteBackref":99},"#user-content-fnref-10","Tilbake til referanse 10",[330],[316,446,448,324,452],{"id":447},"user-content-fn-11",[94,449,450],{"href":450,"rel":451},"https:\u002F\u002Fwww.helsedirektoratet.no\u002Fforebygging-diagnose-og-behandling\u002Fforebygging-og-levevaner\u002Fkosthold-og-ernaering\u002Fgode-valg-for-klima-og-miljo-innen-kostradene",[323],[94,453,331],{"href":454,"ariaLabel":455,"className":456,"dataFootnoteBackref":99},"#user-content-fnref-11","Tilbake til referanse 11",[330],[316,458,460,324,464],{"id":459},"user-content-fn-12",[94,461,462],{"href":462,"rel":463},"https:\u002F\u002Ffood.ec.europa.eu\u002Fhorizontal-topics\u002Ffarm-fork-strategy_en",[323],[94,465,331],{"href":466,"ariaLabel":467,"className":468,"dataFootnoteBackref":99},"#user-content-fnref-12","Tilbake til referanse 12",[330],[316,470,472,324,476],{"id":471},"user-content-fn-13",[94,473,474],{"href":474,"rel":475},"https:\u002F\u002Fdebio.no\u002Fhistorier\u002Fnordmannen-svensken-og-dansken\u002F",[323],[94,477,331],{"href":478,"ariaLabel":479,"className":480,"dataFootnoteBackref":99},"#user-content-fnref-13","Tilbake til referanse 13",[330],[316,482,484,324,488],{"id":483},"user-content-fn-14",[94,485,486],{"href":486,"rel":487},"https:\u002F\u002Fwww.stortinget.no\u002Fno\u002FSaker-og-publikasjoner\u002FSaker\u002FSak\u002F?p=101817",[323],[94,489,331],{"href":490,"ariaLabel":491,"className":492,"dataFootnoteBackref":99},"#user-content-fnref-14","Tilbake til referanse 14",[330],{"title":99,"searchDepth":494,"depth":494,"links":495},2,[496,497,498,499,500,501,502,503,504,505,506,507,508],{"id":25,"depth":494,"text":26},{"id":35,"depth":494,"text":36},{"id":42,"depth":494,"text":43},{"id":49,"depth":494,"text":50},{"id":59,"depth":494,"text":60},{"id":66,"depth":494,"text":67},{"id":82,"depth":494,"text":83},{"id":157,"depth":494,"text":158},{"id":176,"depth":494,"text":177},{"id":198,"depth":494,"text":199},{"id":217,"depth":494,"text":218},{"id":227,"depth":494,"text":228},{"id":98,"depth":494,"text":311},"Kravene til melkeproduksjon i økologiregelverket er strengere enn i det øvrige norske lovverket.","md","bla",null,"Melk","fôr, plass, beite og dyrevelferd",{},true,"\u002Fokologisk\u002Fmelk\u002Ffagnotat",{"kort":519,"fagnotat":520},"visste-du-at-melk.pdf","fagnotat-melk.pdf",{"description":509},"okologisk\u002Fmelk\u002Ffagnotat","Økologisk melk","b3R4O618a7dCHprQFw3vtwIrVWIRibZ-V6ue7cPnISw",1788780051054]