[{"data":1,"prerenderedAt":638},["ShallowReactive",2],{"\u002Fokologisk\u002Fkylling":3,"\u002Fokologisk\u002Fkylling\u002Ffagnotat":112},{"id":4,"title":5,"body":6,"description":12,"extension":95,"farge":96,"foto":97,"fotoposisjon":98,"illustrasjon":99,"kicker":100,"kravOmrader":42,"meta":101,"navigation":102,"path":103,"pdf":104,"plakat":107,"seo":108,"stem":109,"tittel":110,"__hash__":111},"okologisk\u002Fokologisk\u002Fkylling\u002Findex.md","",{"type":7,"value":8,"toc":89},"minimark",[9,13,19,22,27,30,33,39,43,47,50,53,56,82,86],[10,11,12],"p",{},"Økologisk kyllingproduksjon følger de offentlige reglene for økologisk\nproduksjon. Reglene stiller egne krav til blant annet hvor mange dyr det er per\nkvadratmeter, tilgang til uteareal, fôr, naturlig lys og dyrenes mulighet til å\noppføre seg naturlig. For fjørfe handler økologisk produksjon særlig om mer\nplass, tilgang til uteområder, økologisk fôr og en produksjon der dyrene ikke\npresses til å vokse raskest mulig.",[14,15,16],"kort-fortalt",{},[10,17,18],{},"Økologisk kyllingproduksjon har egne krav til dyrevelferd, fôr, uteareal og\nvekst. Sammenlignet med ikke-økologisk kyllingproduksjon betyr det blant annet\nmindre flokker, mer plass, naturlig lys, tilgang til luftegård, økologisk fôr\nog at kyllingene får leve lenger før slakt.",[20,21],"omerket-forklaring",{},[23,24,26],"h2",{"id":25},"hva-skiller-økologisk-kyllingproduksjon-fra-ikke-økologisk-kyllingproduksjon","Hva skiller økologisk kyllingproduksjon fra ikke-økologisk kyllingproduksjon?",[10,28,29],{},"Økologisk fjørfeproduksjon har strengere krav til flere deler av dyreholdet enn\nikke-økologisk fjørfeproduksjon. Forskjellene handler særlig om flokkstørrelse,\nplass, tilgang til uteareal, naturlig lys, fôr og slaktealder.",[10,31,32],{},"Økologisk fjørfe skal ha tilgang til både inneareal og uteareal. Utearealet\nskal i hovedsak være dekket av vegetasjon, gi rimelig ly og gi dyrene lett\ntilgang til mat og vann. I ikke-økologisk kyllingproduksjon er det ikke krav\ntil at dyrene skal ha tilgang til uteareal.",[34,35],"sammenligning",{":rader":36,"ikkeOkologiskTittel":37,"okologiskTittel":38},"[{\"tema\":\"Flokkstørrelse, slaktekylling\",\"okologisk\":\"Maks 4800 dyr per rom eller avdeling i bygningen.\",\"ikkeOkologisk\":\"Ikke samme krav til flokkstørrelse. Vanlig flokkstørrelse er over 20 000 kyllinger.\"},{\"tema\":\"Flokkstørrelse, kalkun\",\"okologisk\":\"Maks 2500 dyr.\",\"ikkeOkologisk\":\"Ikke samme krav til flokkstørrelse.\"},{\"tema\":\"Flokkstørrelse, verpehøner\",\"okologisk\":\"Maks 3000 høner.\",\"ikkeOkologisk\":\"Grensen er 7500 verpehøner uten krav om å dele dyra i flere flokker.\"},{\"tema\":\"Areal, slaktekylling\",\"okologisk\":\"Maks 21 kg levende vekt per kvadratmeter.\",\"ikkeOkologisk\":\"25 kg per kvadratmeter, men kan etter visse vilkår økes til 36 kg per kvadratmeter.\"},{\"tema\":\"Naturlig lys\",\"okologisk\":\"Krav om tilgang til naturlig lys.\",\"ikkeOkologisk\":\"Ikke samme krav.\"},{\"tema\":\"Uteareal\",\"okologisk\":\"Krav om tilgang til luftegård.\",\"ikkeOkologisk\":\"Ikke samme krav.\"},{\"tema\":\"Fôr\",\"okologisk\":\"Krav om økologisk fôr. Minst 30 prosent fra egen gård eller regionen hvis mulig.\",\"ikkeOkologisk\":\"Ingen tilsvarende krav til økologisk fôr.\"},{\"tema\":\"Grovfôr\",\"okologisk\":\"Krav om tilgang til grovfôr.\",\"ikkeOkologisk\":\"Ingen tilsvarende krav til grovfôr\"},{\"tema\":\"Slaktealder, kylling\",\"okologisk\":\"Minst 71 dager. 81 dager dersom det ikke brukes raser som naturlig vokser saktere.\",\"ikkeOkologisk\":\"Ingen spesifikke krav til minstealder.\"}]","Ikke-økologisk produksjon","Økologisk produksjon",[40,41],"kretslop",{"krav":42},"fôr, plass, uteareal, lys og dyrevelferd",[23,44,46],{"id":45},"økologisk-fjørfeproduksjon-og-bærekraft","Økologisk fjørfeproduksjon og bærekraft",[10,48,49],{},"Produksjon av mat påvirker miljøet. Utslipp, arealbruk, jordhelse, biologisk\nmangfold og bruk av hjelpemidler i produksjonen er viktige deler av dette\nbildet. Økologisk landbruk jobber for å redusere flere av disse belastningene.\nDet skjer blant annet gjennom forbud mot syntetiske sprøytemidler og\nlettløselig mineralgjødsel, krav til økologisk fôr og større fokus på lokale\nressurser og kretsløp.",[10,51,52],{},"For fjørfeproduksjon er fôr, dyrevelferd, hvor mange dyr det er per\nkvadratmeter, uteareal og hvor raskt dyrene vokser særlig relevant. Økologisk\nfjørfeproduksjon stiller egne krav på disse områdene. Regelverket for økologisk\nproduksjon gir klare regler for hvordan produksjonen skal ta hensyn til miljø,\nressursbruk og dyrevelferd.",[10,54,55],{},"Dyrevelferd spiller en sentral rolle i økologisk landbruk. Dyrene skal ha\nmulighet til å bevege seg fritt og oppføre seg naturlig. For kylling betyr det\nblant annet tilgang til naturlig lys, mer plass, uteareal og fôr som er\ntilpasset dyrenes behov. Produksjon og fôring skal legges opp slik at dyrene\nikke presses til å vokse raskest mulig. Dette er en viktig forskjell mellom\nøkologisk kyllingproduksjon og produksjon der dyrene presses til å vokse raskt.",[57,58,60],"markedstall",{"ar":59},"2025",[61,62,63,67,70,73,76,79],"ul",{},[64,65,66],"li",{},"664 tonn økologisk fjørfekjøtt ble produsert i Norge. Av det var 580 tonn kylling.",[64,68,69],{},"10,1 % økte produksjonen av økologisk kylling.",[64,71,72],{},"68 millioner kroner var omsetningen for økologisk fjørfekjøtt i dagligvaremarkedet.",[64,74,75],{},"1,2 prosent var markedsandelen for økologisk fjørfekjøtt i dagligvaremarkedet.",[64,77,78],{},"EUs mål er 25 prosent økologisk landbruk innen 2030.",[64,80,81],{},"Norges mål er 10 prosent økologisk jordbruksareal innen 2032.",[23,83,85],{"id":84},"hvorfor-bør-du-velge-økologisk-fjørfe","Hvorfor bør du velge økologisk fjørfe?",[10,87,88],{},"Økologisk fjørfeproduksjon gir forbrukere, innkjøpere og andre aktører et\nalternativ der produksjonen har strengere krav til dyrevelferd, fôr, uteareal\nog ressursbruk. Ø-merket viser at produksjonen skjer etter de offentlige\nreglene for økologisk mat.",{"title":5,"searchDepth":90,"depth":90,"links":91},2,[92,93,94],{"id":25,"depth":90,"text":26},{"id":45,"depth":90,"text":46},{"id":84,"depth":90,"text":85},"md","lilla","pasenau-gaard-bergen-rygge-008","center 20%","honer","Kylling",{},true,"\u002Fokologisk\u002Fkylling",{"kort":105,"fagnotat":106},"visste-du-at-kylling.pdf","fagnotat-kylling.pdf",null,{"description":12},"okologisk\u002Fkylling\u002Findex","Økologisk kylling","dzuj7dJnbT-JIpXQ0KKuI0NUx_zrUzLtoLbhgNJTPBo",{"id":113,"title":114,"body":115,"description":631,"extension":95,"farge":96,"foto":107,"fotoposisjon":107,"illustrasjon":107,"kicker":100,"kravOmrader":42,"meta":632,"navigation":102,"path":633,"pdf":634,"plakat":107,"seo":635,"stem":636,"tittel":110,"__hash__":637},"okologisk\u002Fokologisk\u002Fkylling\u002Ffagnotat.md","Fagnotat",{"type":7,"value":116,"toc":615},[117,123,126,140,144,147,151,154,158,161,165,168,172,175,178,182,193,197,200,203,206,209,213,216,228,231,242,254,265,276,280,283,286,289,292,295,298,302,314,317,321,324,327,330,334,337,367,378,390,401,413],[10,118,119],{},[120,121,122],"strong",{},"Ø-merket er det offisielle merket for produksjon, foredling og omsetning av\nøkologisk mat i Norge. Merket dokumenterer at maten er produsert i tråd med det\noffentlige økologiregelverket, og ivaretar strenge miljø- og\ndyrevelferdskrav.",[10,124,125],{},"Kravene til fjørfehold i økologiregelverket er strengere enn i det øvrige\nnorske lovverket. Dyrene skal ha mulighet til fri bevegelse og naturlig\nutfoldelse, tilgang til arealer både inne og ute, og fôr produsert etter\nøkologiske prinsipper. Produksjon og fôring skal legges opp slik at dyrene kan\nfølge sin naturlige vekstkurve.",[10,127,128,129],{},"Norske forbrukere har høy tillit til norsk matproduksjon og ønsker norske\nprodukter. Selv om tilliten er høy, er de i økende grad opptatte av at\nmatvalgene sine ikke skal ha negative konsekvenser for verken helse,\ndyrevelferd, miljø eller klima. Økologisk kyllinghold gir kjøtt fra en\nproduksjon med strengere krav til dyrevelferd, som har vært etterlyst de senere\nårene.",[130,131,132],"sup",{},[133,134,139],"a",{"href":135,"ariaDescribedBy":136,"dataFootnoteRef":5,"id":138},"#user-content-fn-1",[137],"footnote-label","user-content-fnref-1","1",[23,141,143],{"id":142},"hva-skiller-økologisk-fra-ikke-økologisk-fjørfehold","HVA SKILLER ØKOLOGISK FRA IKKE-ØKOLOGISK FJØRFEHOLD?",[10,145,146],{},"Minimumskravene i økologisk produksjon er i mange tilfeller strengere enn\nminimumskravene i ikke-økologisk produksjon. Under følger noen overordnede\nforskjeller i reglene mellom økologisk og ikke-økologisk fjørfehold (se eget\nnotat om reglene for økologisk eggproduksjon):",[23,148,150],{"id":149},"flokkstørrelse","FLOKKSTØRRELSE",[10,152,153],{},"Største flokkstørrelse per husdyrrom eller avdeling er 4800 individer for\nøkologisk slaktekylling. Ikke-økologisk fjørfehold har ikke tilsvarende krav\ntil flokkstørrelse, men reguleres gjennom konsesjonsordninger.\nKonsesjonsgrensen for slaktekylling er på totalt 280 000 omsatte eller slaktede\nkyllinger per år. Vanlig flokkstørrelse på ikke-økologisk slaktekylling er på\nover 20 000 kyllinger.",[23,155,157],{"id":156},"plass","PLASS",[10,159,160],{},"Arealkravet til økologisk slaktekylling er maksimalt 21 kilo dyr per m². For\nikke-økologisk slaktekyllingproduksjon er kravet på 25 kilo per m², men det kan\netter visse vilkår økes til 36 kilo per m².",[23,162,164],{"id":163},"lys-og-uteareal","LYS OG UTEAREAL",[10,166,167],{},"Økologisk fjørfe skal ha tilgang til naturlig lys, noe annet fjørfe ikke har.\nLuftegården skal i hovedsak være dekket av vegetasjon, gi rimelig ly og gi\ndyrene lett tilgang til mat og vann. Ikke-økologisk produksjon skjer i lukkede\nhus, og det er ingen krav om at fjørfe skal kunne bevege seg ute, selv ikke når\ndet omtales som frittgående.",[23,169,171],{"id":170},"fôr","FÔR",[10,173,174],{},"Produsentene skal, så langt det er mulig, være selvforsynt med økologisk fôr.\nMinst 30 prosent av fôret skal komme fra egen gård eller fra regionen. Dyrene\nskal få økologisk kraftfôr, i tillegg til grovfôr som høy og rotgrønnsaker.\nIkke-økologiske fjørfehold har ikke tilsvarende krav til økologisk fôr eller\ngrovfôr.",[10,176,177],{},"Fôret som gis til økologisk fjørfe skal være produsert etter reglene for\nøkologisk planteproduksjon. Det innebærer at det ikke brukes lettløselig\nmineralgjødsel eller syntetiske plantevernmidler i dyrkingen.",[23,179,181],{"id":180},"vekst-og-slaktealder","VEKST OG SLAKTEALDER",[10,183,184,185],{},"For å unngå intensive oppdrettsmetoder og for å fremme bruk av raser som er\ntilpasset økologisk produksjon med mer tilgang til utearealer, skal økologisk\nkylling ikke slaktes før den har nådd en minstealder på 71 dager. Dersom det\nikke brukes saktevoksende raser, er minstealderen 81 dager. For ikke-økologisk\nfjørfehold er det ingen spesifikke krav til minstealder for slakting. Det\nbestemmes av markedet, og standard i dag er på 1000-1100 gram (ca. 30 dager) og\npremium 1300-1500 gram (ca. 35 dager).",[130,186,187],{},[133,188,192],{"href":189,"ariaDescribedBy":190,"dataFootnoteRef":5,"id":191},"#user-content-fn-2",[137],"user-content-fnref-2","2",[23,194,196],{"id":195},"generelle-kjennetegn-ved-økologisk-landbruk","GENERELLE KJENNETEGN VED ØKOLOGISK LANDBRUK",[10,198,199],{},"Økologisk landbruk er en driftsform med tilleggskrav til planteproduksjon,\ndyrehold og jordhelse utover kravene som gjelder øvrig landbruk. Driften skal\nvære allsidig og bidra til jordas fruktbarhet ved hjelp av naturlige, lokale og\nfornybare ressurser.",[10,201,202],{},"En økologisk gårdsdrift skal være som et kretsløp hvor man i størst mulig grad\nhenter det man trenger til planter og dyr fra gården. Husdyrgjødsel,\nbelgvekster og fôrvekster, som bidrar til at jordas fruktbarhet opprettholdes\nog på lang sikt forbedres, er viktige ressurser i kretsløpet.",[10,204,205],{},"Det er strenge krav til gjødsel, fôr og plantevernmidler. Dyr skal fôres med\nøkologisk fôr og råvarene skal være lokalproduserte når det er mulig. Det er\nikke tillat å bruke lettløselig mineralgjødsel og syntetiske sprøytemidler.",[10,207,208],{},"Økologisk landbruk regnes som en spydspiss for landbruket som helhet.\nBegrensningene i hvilke innsatsmidler som kan brukes, gjør at økologiske\nprodusenter må utvikle og ta i bruk andre løsninger. Slik bidrar økologisk\nlandbruk til innovasjon og nytenkning som gagner hele landbruket.",[23,210,212],{"id":211},"bærekraft-og-den-økologiske-driftsformen","BÆREKRAFT OG DEN ØKOLOGISKE DRIFTSFORMEN",[10,214,215],{},"Bærekraft forstås ofte gjennom tre dimensjoner: Sosial, økonomisk og\nmiljømessig bærekraft. Alle tre må være til stede, men miljø har en\ngrunnleggende rolle: Uten fungerende økosystemer, jord, vann og biologisk\nmangfold svekkes grunnlaget for sosial og økonomisk bærekraft.",[10,217,218,219,227],{},"Produksjon av mat påvirker miljøet på flere måter. Stockholm Resilience Centre\nhar kvantifisert ni ulike tålegrenser som viser hvor mye intakt natur vi\ntrenger for at mennesker fortsatt skal ha muligheten til å leve trygt på\nJorda.",[130,220,221],{},[133,222,226],{"href":223,"ariaDescribedBy":224,"dataFootnoteRef":5,"id":225},"#user-content-fn-3",[137],"user-content-fnref-3","3"," Seks av de ni er allerede overskredet. For landbruket handler dette\nblant annet om høyt forbruk og tap av nitrogen og fosfor, kjemisk forurensing,\nklimaendringer og tap av biologisk mangfold. Hvordan landbruket drives,\npåvirker hvor stor denne belastningen blir. For eksempel vil intensivt landbruk\nbidra til et stort overskudd av nitrogen, altså at det tilføres mer nitrogen\nenn plantene tar opp. Når nitrogen vaskes ut, kan det bidra til nitrat i\ndrikkevann og til døde soner i havet, bla. i Østersjøen (Carstensen m.fl.\n2014).",[10,229,230],{},"Siden miljøpåvirkning kan måles på ulike måter, er, det krevende å gi én samlet\nvurdering av den totale belastningen. Flere metastudier viser likevel at\nøkologisk kan være et gunstig bærekraftsalternativ på flere områder.",[10,232,233,234],{},"Forskere har gjennomgått 77 livsløpsanalyser som sammenlignet økologisk og\nikke-økologisk drift. Samlet sett hadde den økologiske driftsformen mindre\nnegativ påvirkning på miljøet. Det gjaldt uavhengig av om påvirkningen ble\nvurdert etter areal eller produsert kilo, altså uavhengig om den den økologiske\nproduksjonen hadde mindre avling. De positive effektene for økologisk gjaldt\nspesielt klimapåvirkning, ressursbruk og økotoksisitet, men også fordeler når\ndet gjaldt forsuring, eutrofiering og energibruk.",[130,235,236],{},[133,237,241],{"href":238,"ariaDescribedBy":239,"dataFootnoteRef":5,"id":240},"#user-content-fn-4",[137],"user-content-fnref-4","4",[10,243,244,245,253],{},"I en oversiktsartikkel fra 2025 ble 528 vitenskapelige publikasjoner om\nforskjeller mellom økologisk og ikke-økologiske driftssystemer evaluert etter\n33 miljøparametere.",[130,246,247],{},[133,248,252],{"href":249,"ariaDescribedBy":250,"dataFootnoteRef":5,"id":251},"#user-content-fn-5",[137],"user-content-fnref-5","5"," Studien viste at økologiske driftssystemer i\noverveiende grad bidro positivt på de fleste parameterne, som nitrogenutslipp,\nbedre nitrogeneffektivitet, bedre karbonlagring, høyere energieffektivitet,\nbedre jordfruktbarhet, større biologisk mangfold (flere meitemarker, fugler,\npollinerende insekter, osv.), mindre forsuring av jordsmonnet, mindre\navrenning, mindre jorderosjon mm.",[10,255,256,257],{},"På klimafeltet er bildet mer sammensatt. Økologisk produksjon kan gi lavere\nutslipp per areal, men samtidig kan lavere avlingsnivå påvirke utslipp per\nproduserte enhet. Effekten varierer derfor mellom produksjoner og driftsformer.\nI en nylig doktorgradsstudie av norske melkekyr, kom det fram at økologisk\nproduksjon gir 25 prosent lavere klimagassutslipp per produsert liter\nmelk.",[130,258,259],{},[133,260,264],{"href":261,"ariaDescribedBy":262,"dataFootnoteRef":5,"id":263},"#user-content-fn-6",[137],"user-content-fnref-6","6",[10,266,267,268],{},"For utdypende innsikt i temaet, anbefaler vi til NORSØK-rapporten «Økt\nøkologisk bærekraft - Utfordringer og muligheter for økologisk landbruk» fra\n2023.",[130,269,270],{},[133,271,275],{"href":272,"ariaDescribedBy":273,"dataFootnoteRef":5,"id":274},"#user-content-fn-7",[137],"user-content-fnref-7","7",[23,277,279],{"id":278},"dyrevelferd","DYREVELFERD",[10,281,282],{},"Dyrevelferd spiller en sentral rolle i økologisk landbruk. Dyrene skal ha\nmulighet til fri bevegelse og naturlig utfoldelse. De skal ha god plass til å\nbevege seg både ute og inne. Fjøs og utearealer skal legges opp slik at de i\nstørst mulig grad kan utøve sin naturlige adferd. Det stilles konkrete krav til\nhvor stort minimumsareal de ulike dyreslagene skal ha.",[10,284,285],{},"De skal fôres med økologisk fôr og primært fôr fra egen gård. Produksjon og\nfôring skal legges opp slik at dyrene kan følge sin naturlige vekstkurve, og de\nskal ikke presses til å vokse raskt. Dyrene skal som hovedregel ikke holdes\nbundne eller settes i bur, og i de tilfeller dyr kan bindes skal de luftes\nregelmessig.",[23,287,288],{"id":57},"MARKEDSTALL",[10,290,291],{},"I 2025 ble det produsert 664 tonn økologisk fjørfekjøtt. Kylling utgjorde 87\nprosent av dette, tilsvarende 580 tonn. Kalkunproduksjon sto for 83 tonn og\nsank med 26 prosent fra 2024. Den økologiske kyllingproduksjonen økte i 2025\nmed 10,1 prosent fra året før, og alt ble anvendt som økologisk. Den økologiske\nandelen av total fjørfeproduksjon har i flere år ligget på rundt 0,6 prosent.",[10,293,294],{},"Produksjonen av økologisk slaktekylling er konsentrert til fire fylker:\nInnlandet, Telemark, Vestland og Østfold. Økologisk kalkun produseres kun i\nVestland. Annen økologisk fjørfeproduksjon, altså and, gås, hane og høns, ble\nkun produsert i mindre mengder i Telemark og Vestland.",[10,296,297],{},"Salg av økologisk kjøtt utgjør generelt en liten andel av dagligvaremarkedet,\nmen økte med 4,3 prosent fra 2024 til 2025. Fjørfekjøtt utgjør den største\nandelen med en omsetning på 68 millioner kroner i 2025, med en markedsandel på\n1,2 prosent.",[23,299,301],{"id":300},"hvordan-kan-en-matvare-merkes-med-ø-merket","HVORDAN KAN EN MATVARE MERKES MED Ø-MERKET?",[10,303,304,305,313],{},"Reglene for økologisk landbruk er fastsatt i økologiforskriften",[130,306,307],{},[133,308,312],{"href":309,"ariaDescribedBy":310,"dataFootnoteRef":5,"id":311},"#user-content-fn-8",[137],"user-content-fnref-8","8",", som er\nbasert på et EU-regelverk tatt inn i norsk lov. I Norge er ansvaret for å\nkontrollere økologisk produksjon delegert fra Mattilsynet til Debio. For å\nkunne omsette mat som økologisk i Norge, må produksjonen være godkjent av\nDebio, som eier Ø-merket. Kontrollen innebærer at en av Debios\nkvalitetsrevisorer hvert år kontrollerer at regelverket overholdes.\nØkologiregelverket kommer i tillegg til alle andre regler som gjelder for\nlandbruksproduksjon.",[10,315,316],{},"Ø-merket gir innkjøpere, forbrukere og andre aktører en garanti for at\nproduktet er produsert etter strenge dyrevelferds- og miljøkrav. Det finnes\ningen tilsvarende uavhengig, transparent tredjepartssertifisering uten\negeninteresse i produktet eller med økonomiske initiativer fra næringen for\nmatproduksjon i Norge.",[23,318,320],{"id":319},"relevante-politiske-prosesser","RELEVANTE POLITISKE PROSESSER",[10,322,323],{},"I EU jobbes det etter en helhetlig politikk for produksjon og omsetning av\nøkologisk mat og drikke, noe som gir stabile vilkår i markedet. I løpet av 2026\nvil EU-kommisjonen lansere et nytt forslag til regler for offentlige\nanskaffelser, noe som er antatt å gi en positiv effekt for økologiske produkter\ni offentlige storkjøkken.",[10,325,326],{},"I Norge er nå «Endringer i markedsføringsloven mv. og samtykke til deltakelse i\nen beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU)\n2024\u002F825» til behandling hos Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.\nLovendringene har som formål å styrke forbrukerbeskyttelsen og å gjøre det\nenklere for forbrukere å treffe mer bærekraftige valg.",[10,328,329],{},"Barne- og familiedepartementet foreslår ni nye definisjoner i\nmarkedsføringsloven av blant annet «miljøpåstand», «bærekraftsmerke» og\n«sertifiseringsordning». Det foreslås endringer i markedsføringslovens regler\nom villedende handlinger og villedende utelatelser for å konkretisere at\nhandelspraksis ikke må villede forbrukerne om blant annet «miljøegenskaper»,\n«holdbarhet» og «miljøpåstander». Dette inkluderer blant annet å framvise et\nbærekraftsmerke som ikke er basert på en sertifiseringsordning eller som ikke\ner etablert av offentlige myndigheter. Ø-merket er i den sammenheng i en\nprivilegert posisjon sammen med Svanemerket gjennom å være forankret i\noffentlige regelverk.",[23,331,333],{"id":332},"hvorfor-satse-på-økologisk","HVORFOR SATSE PÅ ØKOLOGISK?",[10,335,336],{},"Flere internasjonale organisasjoner anbefaler nå økologisk og peker på behovet\nfor et mer miljøvennlig landbruk. Samtidig viser stadig mer forskning at det er\nmange miljømessige fordeler med å kjøpe inn økologiske råvarer og produkter.",[10,338,339,340,348,349,357,358,366],{},"FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, peker på økologiske og\nagroøkologiske metoder som viktige for miljøet, jordhelsa og det biologiske\nmangfoldet.",[130,341,342],{},[133,343,347],{"href":344,"ariaDescribedBy":345,"dataFootnoteRef":5,"id":346},"#user-content-fn-9",[137],"user-content-fnref-9","9"," Både FNs klimapanel (IPCC)",[130,350,351],{},[133,352,356],{"href":353,"ariaDescribedBy":354,"dataFootnoteRef":5,"id":355},"#user-content-fn-10",[137],"user-content-fnref-10","10"," og FNs naturpanel (IPBES)",[130,359,360],{},[133,361,365],{"href":362,"ariaDescribedBy":363,"dataFootnoteRef":5,"id":364},"#user-content-fn-11",[137],"user-content-fnref-11","11","\nanbefaler landbrukspraksiser som kjennetegnes av å øke karbonbinding i jorda og\nstyrker biologisk mangfold. Begge deler kjennetegner økologisk landbruk.",[10,368,369,370],{},"Det er et stort samsvar mellom de kriteriene FAO legger til grunn for et\nbærekraftig kosthold og de positive miljøeffektene som økologisk landbruk kan\nvise til. Faktisk er økologisk produksjon omtalt som et miljøvennlig alternativ\ni et vedlegg til dagens norske kostråd.",[130,371,372],{},[133,373,377],{"href":374,"ariaDescribedBy":375,"dataFootnoteRef":5,"id":376},"#user-content-fn-12",[137],"user-content-fnref-12","12",[10,379,380,381,389],{},"EU har i sin Farm to fork-strategi forpliktet seg til å øke andelen økologisk\nlandbruk til 25 prosent innen 2030.",[130,382,383],{},[133,384,388],{"href":385,"ariaDescribedBy":386,"dataFootnoteRef":5,"id":387},"#user-content-fn-13",[137],"user-content-fnref-13","13"," Strategien viser blant annet til at\nklimakostnadene ved produksjon av både kunstgjødsel og sprøytemidler ikke er\nbærekraftige hvis man vil nå målene om å redusere klimagassutslipp.",[10,391,392,393],{},"Våre naboland er godt i gang med omleggingen. Sverige kan blant annet vise til\nsvært positive resultater med servering av lokal og økologisk mat på sykehus og\nskoler, mens i Danmark finnes verdens største privatmarked for økologisk\nmat.",[130,394,395],{},[133,396,400],{"href":397,"ariaDescribedBy":398,"dataFootnoteRef":5,"id":399},"#user-content-fn-14",[137],"user-content-fnref-14","14",[10,402,403,404,412],{},"I Norge vedtok Stortinget som en del av jordbruksoppgjøret i 2025 å gjeninnføre\net måltall for økologisk jordbruksareal. Målet er at 10 prosent av norsk\njordbruksjord skal være økologisk innen 2032.",[130,405,406],{},[133,407,411],{"href":408,"ariaDescribedBy":409,"dataFootnoteRef":5,"id":410},"#user-content-fn-15",[137],"user-content-fnref-15","15"," Ved å handle økologisk,\nbidrar man til å støtte norsk miljøpolitikk.",[414,415,418,423],"section",{"className":416,"dataFootnotes":5},[417],"footnotes",[23,419,422],{"className":420,"id":137},[421],"sr-only","Fotnoter",[424,425,426,442,454,466,478,490,502,514,526,538,550,567,579,591,603],"ol",{},[64,427,429,434,435],{"id":428},"user-content-fn-1",[133,430,431],{"href":431,"rel":432},"https:\u002F\u002Fwww.forskning.no\u002Fdyrevelferd-dyrevelferdsprosjektet-etikk\u002Fdyr-lider-mener-forskere-men-er-det-sa-farlig-nar-de-bare-lever-i-en-maned\u002F2453913",[433],"nofollow"," ",[133,436,441],{"href":437,"ariaLabel":438,"className":439,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-1","Tilbake til referanse 1",[440],"data-footnote-backref","↩",[64,443,445,434,449],{"id":444},"user-content-fn-2",[133,446,447],{"href":447,"rel":448},"https:\u002F\u002Fwww.landbruksdirektoratet.no\u002Fnb\u002Fstatistikk-og-utviklingstrekk\u002Futvikling-i-jordbruket\u002Fantall-klekte-kyllinger",[433],[133,450,441],{"href":451,"ariaLabel":452,"className":453,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-2","Tilbake til referanse 2",[440],[64,455,457,434,461],{"id":456},"user-content-fn-3",[133,458,459],{"href":459,"rel":460},"https:\u002F\u002Fwww.science.org\u002Fdoi\u002F10.1126\u002Fsciadv.adh2458",[433],[133,462,441],{"href":463,"ariaLabel":464,"className":465,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-3","Tilbake til referanse 3",[440],[64,467,469,434,473],{"id":468},"user-content-fn-4",[133,470,471],{"href":471,"rel":472},"https:\u002F\u002Fwww.agropub.no\u002Fpublikasjoner\u002Fokologisk-drift-gir-lavere-miljopavirkning",[433],[133,474,441],{"href":475,"ariaLabel":476,"className":477,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-4","Tilbake til referanse 4",[440],[64,479,481,434,485],{"id":480},"user-content-fn-5",[133,482,483],{"href":483,"rel":484},"https:\u002F\u002Fwww.fibl.org\u002Fen\u002Finfo-centre\u002Fnews\u002Forganic-farming-environment-society-meta-analysis-results",[433],[133,486,441],{"href":487,"ariaLabel":488,"className":489,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-5","Tilbake til referanse 5",[440],[64,491,493,434,497],{"id":492},"user-content-fn-6",[133,494,495],{"href":495,"rel":496},"https:\u002F\u002Fwww.norsok.no\u002Fnyheter\u002F2025\u002Fnar-ku-moter-klima-norsok-doktorgrad-kaster-lys-over-baerekraft-i-norsk-melkeproduksjon",[433],[133,498,441],{"href":499,"ariaLabel":500,"className":501,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-6","Tilbake til referanse 6",[440],[64,503,505,434,509],{"id":504},"user-content-fn-7",[133,506,507],{"href":507,"rel":508},"https:\u002F\u002Fwww.agropub.no\u002Fpublikasjoner\u002Fokt-baerekraft-i-okologisk",[433],[133,510,441],{"href":511,"ariaLabel":512,"className":513,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-7","Tilbake til referanse 7",[440],[64,515,517,434,521],{"id":516},"user-content-fn-8",[133,518,519],{"href":519,"rel":520},"https:\u002F\u002Flovdata.no\u002Fdokument\u002FSF\u002Fforskrift\u002F2022-06-11-1171",[433],[133,522,441],{"href":523,"ariaLabel":524,"className":525,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-8","Tilbake til referanse 8",[440],[64,527,529,434,533],{"id":528},"user-content-fn-9",[133,530,531],{"href":531,"rel":532},"https:\u002F\u002Fwww.fao.org\u002Ffamily-farming\u002Fdetail\u002Fen\u002Fc\u002F1607504\u002F",[433],[133,534,441],{"href":535,"ariaLabel":536,"className":537,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-9","Tilbake til referanse 9",[440],[64,539,541,434,545],{"id":540},"user-content-fn-10",[133,542,543],{"href":543,"rel":544},"https:\u002F\u002Fwww.ipcc.ch\u002Freport\u002Far6\u002Fwg2\u002F",[433],[133,546,441],{"href":547,"ariaLabel":548,"className":549,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-10","Tilbake til referanse 10",[440],[64,551,553,557,558,434,562],{"id":552},"user-content-fn-11",[133,554,555],{"href":555,"rel":556},"https:\u002F\u002Fwww.ipbes.net\u002Fglobal-assessment",[433]," og ",[133,559,560],{"href":560,"rel":561},"https:\u002F\u002Fkommunikasjon.ntb.no\u002Fpressemelding\u002F18361266\u002Fny-rapport-71-tiltak-for-a-lose-klima-og-naturkrisen?publisherId=17847187&lang=no",[433],[133,563,441],{"href":564,"ariaLabel":565,"className":566,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-11","Tilbake til referanse 11",[440],[64,568,570,434,574],{"id":569},"user-content-fn-12",[133,571,572],{"href":572,"rel":573},"https:\u002F\u002Fwww.helsedirektoratet.no\u002Fforebygging-diagnose-og-behandling\u002Fforebygging-og-levevaner\u002Fkosthold-og-ernaering\u002Fgode-valg-for-klima-og-miljo-innen-kostradene",[433],[133,575,441],{"href":576,"ariaLabel":577,"className":578,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-12","Tilbake til referanse 12",[440],[64,580,582,434,586],{"id":581},"user-content-fn-13",[133,583,584],{"href":584,"rel":585},"https:\u002F\u002Ffood.ec.europa.eu\u002Fhorizontal-topics\u002Ffarm-fork-strategy_en",[433],[133,587,441],{"href":588,"ariaLabel":589,"className":590,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-13","Tilbake til referanse 13",[440],[64,592,594,434,598],{"id":593},"user-content-fn-14",[133,595,596],{"href":596,"rel":597},"https:\u002F\u002Fdebio.no\u002Fhistorier\u002Fnordmannen-svensken-og-dansken\u002F",[433],[133,599,441],{"href":600,"ariaLabel":601,"className":602,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-14","Tilbake til referanse 14",[440],[64,604,606,434,610],{"id":605},"user-content-fn-15",[133,607,608],{"href":608,"rel":609},"https:\u002F\u002Fwww.stortinget.no\u002Fno\u002FSaker-og-publikasjoner\u002FSaker\u002FSak\u002F?p=101817",[433],[133,611,441],{"href":612,"ariaLabel":613,"className":614,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-15","Tilbake til referanse 15",[440],{"title":5,"searchDepth":90,"depth":90,"links":616},[617,618,619,620,621,622,623,624,625,626,627,628,629,630],{"id":142,"depth":90,"text":143},{"id":149,"depth":90,"text":150},{"id":156,"depth":90,"text":157},{"id":163,"depth":90,"text":164},{"id":170,"depth":90,"text":171},{"id":180,"depth":90,"text":181},{"id":195,"depth":90,"text":196},{"id":211,"depth":90,"text":212},{"id":278,"depth":90,"text":279},{"id":57,"depth":90,"text":288},{"id":300,"depth":90,"text":301},{"id":319,"depth":90,"text":320},{"id":332,"depth":90,"text":333},{"id":137,"depth":90,"text":422},"Kravene til fjørfehold i økologiregelverket er strengere enn i det øvrige norske lovverket.",{},"\u002Fokologisk\u002Fkylling\u002Ffagnotat",{"kort":105,"fagnotat":106},{"description":631},"okologisk\u002Fkylling\u002Ffagnotat","HtIb2B8wk2B7l7FcL80flQ2gEqfsSByP-kaToyLEN2A",1788780050361]