[{"data":1,"prerenderedAt":559},["ShallowReactive",2],{"\u002Fokologisk\u002Fkorn\u002Ffagnotat":3},{"id":4,"title":5,"body":6,"description":542,"extension":543,"farge":544,"foto":545,"fotoposisjon":545,"illustrasjon":545,"kicker":546,"kravOmrader":547,"meta":548,"navigation":549,"path":550,"pdf":551,"plakat":554,"seo":555,"stem":556,"tittel":557,"__hash__":558},"okologisk\u002Fokologisk\u002Fkorn\u002Ffagnotat.md","Fagnotat",{"type":7,"value":8,"toc":527},"minimark",[9,16,19,22,46,51,57,60,64,67,71,74,78,81,85,88,92,95,98,101,104,108,111,123,126,129,140,152,163,174,177,188,192,195,198,201,204,207,211,223,226,230,233,236,240,243,281,301,313],[10,11,12],"p",{},[13,14,15],"strong",{},"Ø-merket er det offisielle merket for produksjon, foredling og omsetning av\nøkologisk mat i Norge. Ø-merket er en dokumentasjon på at mat er produsert i\nhenhold til det offentlige økologiregelverket, og ivaretar strenge miljø- og\ndyrevelferdskrav.",[10,17,18],{},"Kravene til økologisk kornproduksjon i økologiregelverket er strengere enn i\ndet øvrige norske lovverket. Den økologiske planteproduksjonen skal bidra til\nå bevare og forbedre jordas fruktbarhet, forebygge jorderosjon og redusere\nbehovet for eksterne innsatsmidler.",[10,20,21],{},"Planter skal i størst mulig grad få næring fra økosystemet de dyrkes i, ikke\ngjennom lettoppløselig mineralgjødsel tilsatt arealene. Sentrale prinsipper i\nøkologisk planteproduksjon er forvaltning av jordas fruktbarhet, valg av arter\nog sorter, vekstskifte, gjenbruk av organisk materiale og dyrkningsmetoder som\nforebygger sykdom og skade.",[10,23,24,25,37,38],{},"Norske forbrukere har høy tillit til norsk matproduksjon og ønsker norske\nprodukter. Selv om tilliten er høy, er de i økende grad opptatte av at\nmatvalgene sine ikke skal ha negative konsekvenser for verken helse,\ndyrevelferd, miljø, eller klima. Mindre avhengighet av importerte\ninnsatsfaktorer kan gjøre økologisk kornproduksjon til en vesentlig del av\nnorsk beredskap.",[26,27,28],"sup",{},[29,30,36],"a",{"href":31,"ariaDescribedBy":32,"dataFootnoteRef":34,"id":35},"#user-content-fn-1",[33],"footnote-label","","user-content-fnref-1","1"," Økologiske metoder innen korndyrking er også nevnt i\ntilknytning til de offisielle kostrådene som et middel for å redusere\nnegative miljøeffekter av intensiv kornproduksjon.",[26,39,40],{},[29,41,45],{"href":42,"ariaDescribedBy":43,"dataFootnoteRef":34,"id":44},"#user-content-fn-2",[33],"user-content-fnref-2","2",[47,48,50],"h2",{"id":49},"hva-skiller-økologisk-kornproduksjon-fra-øvrig-kornproduksjon","HVA SKILLER ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON FRA ØVRIG KORNPRODUKSJON?",[10,52,53],{},[54,55,56],"em",{},"Minimumskravene i økologisk produksjon er i mange tilfeller strengere enn\nminimumskravene i ikke-økologisk produksjon. Under følger noen overordnede\nforskjeller i reglene mellom økologisk og ikke-økologisk kornproduksjon.",[10,58,59],{},"Det er ikke tillatt med syntetiske sprøytemidler eller lettløselig\nmineralgjødsel. Det betyr at produsenten må bruke andre virkemidler for å gi\nplantene næring og motvirke skade. Jordas fruktbarhet og biologiske aktivitet\nskal økes gjennom vekstskifte, bruk av belgvekster og andre\ngrønngjødslingsvekster, husdyrgjødsel eller organisk materiale.",[47,61,63],{"id":62},"vekstskifte","VEKSTSKIFTE",[10,65,66],{},"Vekstskifte betyr å variere hvilke planter som dyrkes på et areal. Det er det\nmotsatte av monokultur og har en sentral betydning i økologisk landbruk. I\nkornproduksjon kan vekstskifte bidra til bedre jordhelse og redusere\nutfordringer med ugras, sykdommer og skadedyr.",[47,68,70],{"id":69},"skadedyr-og-sykdom","SKADEDYR OG SYKDOM",[10,72,73],{},"Forebygging og bekjempelse av skadedyr og sykdom skal skje uten syntetiske\nsprøytemidler. Det kan blant annet gjøres ved å velge robuste plantesorter,\nbruke mekaniske metoder og legge til rette for naturlige fiender av\nskadegjørere, for eksempel gjennom samplanting, fuglekasser og nyttedyr.",[47,75,77],{"id":76},"frø-og-formeringsmateriale","FRØ OG FORMERINGSMATERIALE",[10,79,80],{},"Det skal brukes økologisk godkjent frø- og annet formeringsmateriale. I\nøkologisk kornproduksjon bruker mange eldre kornslag fordi disse har større\nmotstandskraft mot skadegjørere.",[47,82,84],{"id":83},"karensperiode","KARENSPERIODE",[10,86,87],{},"Omlegging til økologisk produksjon krever en karensperiode. Denne perioden er\nnødvendig for å bygge opp biologisk aktivitet i jorda, og for å forebygge mot\ninnhold av ikke-tillatte sprøytemidler fra tidligere bruk av områdene. For\nettårige vekster, som korn, er karenstiden 24 måneder før såing. Det kan søkes\nom kortere karenstid dersom det kan dokumenteres at det ikke er brukt\nikke-tillatte innsatsmidler på områdene de foregående tre årene.",[47,89,91],{"id":90},"generelle-kjennetegn-ved-økologisk-landbruk","GENERELLE KJENNETEGN VED ØKOLOGISK LANDBRUK",[10,93,94],{},"Økologisk landbruk er en driftsform med tilleggskrav til planteproduksjon,\ndyrehold og jordhelse utover kravene som gjelder øvrig landbruk. Driften skal\nvære allsidig og bidra til jordas fruktbarhet ved hjelp av naturlige, lokale\nog fornybare ressurser.",[10,96,97],{},"En økologisk gårdsdrift skal være som et kretsløp hvor man i størst mulig grad\nhenter det man trenger til planter og dyr fra gården. Husdyrgjødsel,\nbelgvekster og fôrvekster, som bidrar til at jordas fruktbarhet opprettholdes\nog på lang sikt forbedres, er viktige ressurser i kretsløpet.",[10,99,100],{},"Det er strenge krav til gjødsel, fôr og plantevernmidler. Dyr skal fôres med\nøkologisk fôr og råvarene skal være lokalproduserte når det er mulig. Det er\nikke tillat å bruke lettløselig mineralgjødsel og syntetiske sprøytemidler.",[10,102,103],{},"Økologisk landbruk regnes som en spydspiss for landbruket som helhet.\nBegrensningene i hvilke innsatsmidler som kan brukes, gjør at økologiske\nprodusenter må utvikle og ta i bruk andre løsninger. Slik bidrar økologisk\nlandbruk til innovasjon og nytenkning som gagner hele landbruket.",[47,105,107],{"id":106},"bærekraft-og-den-økologiske-driftsformen","BÆREKRAFT OG DEN ØKOLOGISKE DRIFTSFORMEN",[10,109,110],{},"Bærekraft forstås ofte gjennom tre dimensjoner: Sosial, økonomisk og\nmiljømessig bærekraft. Alle tre må være til stede, men miljø har en\ngrunnleggende rolle: Uten fungerende økosystemer, jord, vann og biologisk\nmangfold svekkes grunnlaget for sosial og økonomisk bærekraft.",[10,112,113,114,122],{},"Produksjon av mat påvirker miljøet på flere måter. Stockholm Resilience\nCentre har kvantifisert ni ulike tålegrenser som viser hvor mye intakt natur\nvi trenger for at mennesker fortsatt skal ha muligheten til å leve trygt på\nJorda.",[26,115,116],{},[29,117,121],{"href":118,"ariaDescribedBy":119,"dataFootnoteRef":34,"id":120},"#user-content-fn-3",[33],"user-content-fnref-3","3"," Seks av de ni er allerede overskredet. For landbruket handler dette\nblant annet om høyt forbruk og tap av nitrogen og fosfor, kjemisk forurensing,\nklimaendringer og tap av biologisk mangfold.",[10,124,125],{},"Hvordan landbruket drives, påvirker hvor stor denne belastningen blir. For\neksempel vil intensivt landbruk bidra til et stort overskudd av nitrogen,\naltså at det tilføres mer nitrogen enn plantene tar opp. Når nitrogen vaskes\nut, kan det bidra til nitrat i drikkevann og til døde soner i havet, bla. i\nØstersjøen (Carstensen m.fl. 2014).",[10,127,128],{},"Siden miljøpåvirkning kan måles på ulike måter, er, det krevende å gi én\nsamlet vurdering av den totale belastningen. Flere metastudier viser likevel\nat økologisk kan være et gunstig bærekraftsalternativ på flere områder.",[10,130,131,132],{},"Forskere har gjennomgått 77 livsløpsanalyser som sammenlignet økologisk og\nikke-økologisk drift. Samlet sett hadde den økologiske driftsformen mindre\nnegativ påvirkning på miljøet. Det gjaldt uavhengig av om påvirkningen ble\nvurdert etter areal eller produsert kilo, altså uavhengig om den den\nøkologiske produksjonen hadde mindre avling. De positive effektene for\nøkologisk gjaldt spesielt klimapåvirkning, ressursbruk og økotoksisitet, men\nogså fordeler når det gjaldt forsuring, eutrofiering og energibruk.",[26,133,134],{},[29,135,139],{"href":136,"ariaDescribedBy":137,"dataFootnoteRef":34,"id":138},"#user-content-fn-4",[33],"user-content-fnref-4","4",[10,141,142,143,151],{},"I en oversiktsartikkel fra 2025 ble 528 vitenskapelige publikasjoner om\nforskjeller mellom økologisk og ikke-økologiske driftssystemer evaluert etter\n33 miljøparametere.",[26,144,145],{},[29,146,150],{"href":147,"ariaDescribedBy":148,"dataFootnoteRef":34,"id":149},"#user-content-fn-5",[33],"user-content-fnref-5","5"," Studien viste at økologiske driftssystemer i\noverveiende grad bidro positivt på de fleste parameterne, som\nnitrogenutslipp, bedre nitrogeneffektivitet, bedre karbonlagring, høyere\nenergieffektivitet, bedre jordfruktbarhet, større biologisk mangfold (flere\nmeitemarker, fugler, pollinerende insekter, osv.), mindre forsuring av\njordsmonnet, mindre avrenning, mindre jorderosjon mm.",[10,153,154,155],{},"På klimafeltet er bildet mer sammensatt. Økologisk produksjon kan gi lavere\nutslipp per areal, men samtidig kan lavere avlingsnivå påvirke utslipp per\nproduserte enhet. Effekten varierer derfor mellom produksjoner og\ndriftsformer. I en nylig doktorgradsstudie av norske melkekyr, kom det fram\nat økologisk produksjon gir 25 prosent lavere klimagassutslipp per produsert\nliter melk.",[26,156,157],{},[29,158,162],{"href":159,"ariaDescribedBy":160,"dataFootnoteRef":34,"id":161},"#user-content-fn-6",[33],"user-content-fnref-6","6",[10,164,165,166],{},"Sprøytemidler spres lett i naturen nær jordbruksarealene, og bruk av\nsprøytemidler har negative konsekvenser for livet i jorda, i lufta og i\nvannet. Resistens mot sprøytemidler er en egen problemstilling hvor\nskadegjørere (men kanskje ikke andre mikroorganismer) utvikler\nmotstandsdyktighet mot sprøytemidlene og gjør dem uvirksomme. Dette skjer\nsamtidig som det utvikles få nye sprøytemidler som lever opp til kravene\nknyttet til skade på natur og helse.",[26,167,168],{},[29,169,173],{"href":170,"ariaDescribedBy":171,"dataFootnoteRef":34,"id":172},"#user-content-fn-7",[33],"user-content-fnref-7","7",[10,175,176],{},"For kornproduksjon er jordhelse, vekstskifte, nitrogenbruk, plantevern,\nsortsvalg og avrenning særlig viktig. Økologisk kornproduksjon stiller\nkonkrete krav på disse områdene, og viser hvordan en produksjon kan ta større\nmiljøhensyn i måten den foregår på.",[10,178,179,180],{},"For utdypende innsikt i temaet, anbefaler vi til NORSØK-rapporten «Økt\nøkologisk bærekraft - Utfordringer og muligheter for økologisk landbruk» fra\n2023.",[26,181,182],{},[29,183,187],{"href":184,"ariaDescribedBy":185,"dataFootnoteRef":34,"id":186},"#user-content-fn-8",[33],"user-content-fnref-8","8",[47,189,191],{"id":190},"markedstall","MARKEDSTALL",[10,193,194],{},"Produksjon av korn regnes i sesonger, og produksjonen deles i det som går til\ndyrefôr og det som går til mat.",[10,196,197],{},"Økologisk husdyrhold har krav om høy andel økologisk og nærprodusert fôr.\nDerfor går en betydelig del av det økologiske kornet, sammen med erter,\noljefrø og åkerbønner, til fôrproduksjon. Den samlede produksjonen av disse lå\ni sesongen 2025-2026 på 16 100 tonn, 7 prosent høyere enn året før. Fylkene\nØstfold, Innlandet og Trøndelag har det største økologiske kornarealet på\nhenholdsvis 22 900, 12 100 og 11 300 dekar.",[10,199,200],{},"Økologisk hvete og rug til mat utgjorde i sesongen 2025-2026 om lag 2 500\ntonn. Tallene for økologisk matkorn gjenspeiler problemene i den totale\nkornproduksjonen denne sesongen.",[10,202,203],{},"I 2025 økte omsetningen av økologiske kornprodukter og bakervarer med 12,7\nprosent. Totalt utgjorde omsetningen 528 millioner kroner, tilsvarende 2,6\nprosent av den totale omsetningen innen kornprodukter og bakervarer. Foruten\nfrø og kjerner, var størst økning i kategorien «andre tørre brød» som økte med\n15,3 prosent fra året før. Gryn økte i samme periode med 10,7 prosent, men\nhadde en større markedsandel på 15,3 prosent.",[10,205,206],{},"Det bør legges til at dataene skiller ikke mellom norskproduserte og\nimporterte produkter.",[47,208,210],{"id":209},"hvordan-kan-en-matvare-merkes-med-ø-merket","HVORDAN KAN EN MATVARE MERKES MED Ø-MERKET?",[10,212,213,214,222],{},"Reglene for økologisk landbruk er fastsatt i økologiforskriften",[26,215,216],{},[29,217,221],{"href":218,"ariaDescribedBy":219,"dataFootnoteRef":34,"id":220},"#user-content-fn-9",[33],"user-content-fnref-9","9",", som er\nbasert på et EU-regelverk tatt inn i norsk lov. I Norge er ansvaret for å\nkontrollere økologisk produksjon delegert fra Mattilsynet til Debio. For å\nkunne omsette mat som økologisk i Norge, må produksjonen være godkjent av\nDebio, som eier Ø-merket. Kontrollen innebærer at en av Debios\nkvalitetsrevisorer hvert år kontrollerer at regelverket overholdes.",[10,224,225],{},"Økologiregelverket kommer i tillegg til alle andre regler som gjelder for\nlandbruksproduksjon. Ø-merket gir innkjøpere, forbrukere og andre aktører en\ngaranti for at produktet er produsert etter strenge dyrevelferds- og\nmiljøkrav. Det finnes ingen tilsvarende uavhengig, transparent\ntredjepartssertifisering uten egeninteresse i produktet eller med økonomiske\ninitiativer fra næringen for matproduksjon i Norge.",[47,227,229],{"id":228},"relevante-politiske-prosesser","RELEVANTE POLITISKE PROSESSER",[10,231,232],{},"I EU jobbes det etter en helhetlig politikk for produksjon og omsetning av\nøkologisk mat og drikke, noe som gir stabile vilkår i markedet. I løpet av\n2026 vil EU-kommisjonen lansere et nytt forslag til regler for offentlige\nanskaffelser, noe som er antatt å gi en positiv effekt for økologiske\nprodukter i offentlige storkjøkken.",[10,234,235],{},"I Norge er nå «Endringer i markedsføringsloven mv. og samtykke til deltakelse\ni en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU)\n2024\u002F825» til behandling hos Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.\nLovendringene har som formål å styrke forbrukerbeskyttelsen og å gjøre det\nenklere for forbrukere å treffe mer bærekraftige valg. Barne- og\nfamiliedepartementet foreslår ni nye definisjoner i markedsføringsloven av\nblant annet «miljøpåstand», «bærekraftsmerke» og «sertifiseringsordning». Det\nforeslås endringer i markedsføringslovens regler om villedende handlinger og\nvilledende utelatelser for å konkretisere at handelspraksis ikke må villede\nforbrukerne om blant annet «miljøegenskaper», «holdbarhet» og\n«miljøpåstander». Dette inkluderer blant annet å framvise et bærekraftsmerke\nsom ikke er basert på en sertifiseringsordning eller som ikke er etablert av\noffentlige myndigheter. Ø-merket er i den sammenheng i en privilegert posisjon\nsammen med Svanemerket gjennom å være forankret i offentlige regelverk.",[47,237,239],{"id":238},"hvorfor-satse-på-økologisk","HVORFOR SATSE PÅ ØKOLOGISK?",[10,241,242],{},"Flere internasjonale organisasjoner anbefaler nå økologisk og peker på\nbehovet for et mer miljøvennlig landbruk. Samtidig viser stadig mer forskning\nat det er mange miljømessige fordeler med å kjøpe inn økologiske råvarer og\nprodukter.",[10,244,245,246,254,255,263,264,272,273],{},"FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, peker på økologiske og\nagroøkologiske metoder som viktige for miljøet, jordhelsa og det biologiske\nmangfoldet.",[26,247,248],{},[29,249,253],{"href":250,"ariaDescribedBy":251,"dataFootnoteRef":34,"id":252},"#user-content-fn-10",[33],"user-content-fnref-10","10"," Både FNs klimapanel (IPCC)",[26,256,257],{},[29,258,262],{"href":259,"ariaDescribedBy":260,"dataFootnoteRef":34,"id":261},"#user-content-fn-11",[33],"user-content-fnref-11","11"," og FNs naturpanel (IPBES)",[26,265,266],{},[29,267,271],{"href":268,"ariaDescribedBy":269,"dataFootnoteRef":34,"id":270},"#user-content-fn-12",[33],"user-content-fnref-12","12","\nanbefaler landbrukspraksiser som kjennetegnes av å øke karbonbinding i jorda\nog styrker biologisk mangfold. Begge deler kjennetegner økologisk landbruk.\nDet er et stort samsvar mellom de kriteriene FAO legger til grunn for et\nbærekraftig kosthold og de positive miljøeffektene som økologisk landbruk kan\nvise til. Faktisk er økologisk produksjon omtalt som et miljøvennlig\nalternativ i et vedlegg til dagens norske kostråd.",[26,274,275],{},[29,276,280],{"href":277,"ariaDescribedBy":278,"dataFootnoteRef":34,"id":279},"#user-content-fn-13",[33],"user-content-fnref-13","13",[10,282,283,284,292,293],{},"EU har i sin Farm to fork-strategi forpliktet seg til å øke andelen økologisk\nlandbruk til 25 prosent innen 2030.",[26,285,286],{},[29,287,291],{"href":288,"ariaDescribedBy":289,"dataFootnoteRef":34,"id":290},"#user-content-fn-14",[33],"user-content-fnref-14","14"," Strategien viser blant annet til at\nklimakostnadene ved produksjon av både kunstgjødsel og sprøytemidler ikke er\nbærekraftige hvis man vil nå målene om å redusere klimagassutslipp. Våre\nnaboland er godt i gang med omleggingen. Sverige kan blant annet vise til\nsvært positive resultater med servering av lokal og økologisk mat på sykehus\nog skoler, mens i Danmark finnes verdens største privatmarked for økologisk\nmat.",[26,294,295],{},[29,296,300],{"href":297,"ariaDescribedBy":298,"dataFootnoteRef":34,"id":299},"#user-content-fn-15",[33],"user-content-fnref-15","15",[10,302,303,304,312],{},"I Norge vedtok Stortinget som en del av jordbruksoppgjøret i 2025 å\ngjeninnføre et måltall for økologisk jordbruksareal. Målet er at 10 prosent av\nnorsk jordbruksjord skal være økologisk innen 2032.",[26,305,306],{},[29,307,311],{"href":308,"ariaDescribedBy":309,"dataFootnoteRef":34,"id":310},"#user-content-fn-16",[33],"user-content-fnref-16","16"," Ved å handle\nøkologisk, bidrar man til å støtte norsk miljøpolitikk.",[314,315,318,323],"section",{"className":316,"dataFootnotes":34},[317],"footnotes",[47,319,322],{"className":320,"id":33},[321],"sr-only","Fotnoter",[324,325,326,343,355,367,379,391,403,415,427,439,451,463,480,491,503,515],"ol",{},[327,328,330,335,336],"li",{"id":329},"user-content-fn-1",[29,331,332],{"href":332,"rel":333},"https:\u002F\u002Fwww.agropub.no\u002Ffagartikler\u002Fhva-betyr-70-prosentkravet-i-praksis-ny-nibio-rapport-gir-svar",[334],"nofollow"," ",[29,337,342],{"href":338,"ariaLabel":339,"className":340,"dataFootnoteBackref":34},"#user-content-fnref-1","Tilbake til referanse 1",[341],"data-footnote-backref","↩",[327,344,346,335,350],{"id":345},"user-content-fn-2",[29,347,348],{"href":348,"rel":349},"https:\u002F\u002Fwww.helsedirektoratet.no\u002Fforebygging-diagnose-og-behandling\u002Fforebygging-og-levevaner\u002Fkosthold-og-ernaering\u002Fgode-valg-for-klima-og-miljo-innen-kostradene",[334],[29,351,342],{"href":352,"ariaLabel":353,"className":354,"dataFootnoteBackref":34},"#user-content-fnref-2","Tilbake til referanse 2",[341],[327,356,358,335,362],{"id":357},"user-content-fn-3",[29,359,360],{"href":360,"rel":361},"https:\u002F\u002Fwww.science.org\u002Fdoi\u002F10.1126\u002Fsciadv.adh2458",[334],[29,363,342],{"href":364,"ariaLabel":365,"className":366,"dataFootnoteBackref":34},"#user-content-fnref-3","Tilbake til referanse 3",[341],[327,368,370,335,374],{"id":369},"user-content-fn-4",[29,371,372],{"href":372,"rel":373},"https:\u002F\u002Fwww.agropub.no\u002Fpublikasjoner\u002Fokologisk-drift-gir-lavere-miljopavirkning",[334],[29,375,342],{"href":376,"ariaLabel":377,"className":378,"dataFootnoteBackref":34},"#user-content-fnref-4","Tilbake til referanse 4",[341],[327,380,382,335,386],{"id":381},"user-content-fn-5",[29,383,384],{"href":384,"rel":385},"https:\u002F\u002Fwww.fibl.org\u002Fen\u002Finfo-centre\u002Fnews\u002Forganic-farming-environment-society-meta-analysis-results",[334],[29,387,342],{"href":388,"ariaLabel":389,"className":390,"dataFootnoteBackref":34},"#user-content-fnref-5","Tilbake til referanse 5",[341],[327,392,394,335,398],{"id":393},"user-content-fn-6",[29,395,396],{"href":396,"rel":397},"https:\u002F\u002Fwww.norsok.no\u002Fnyheter\u002F2025\u002Fnar-ku-moter-klima-norsok-doktorgrad-kaster-lys-over-baerekraft-i-norsk-melkeproduksjon",[334],[29,399,342],{"href":400,"ariaLabel":401,"className":402,"dataFootnoteBackref":34},"#user-content-fnref-6","Tilbake til referanse 6",[341],[327,404,406,335,410],{"id":405},"user-content-fn-7",[29,407,408],{"href":408,"rel":409},"https:\u002F\u002Fwww.nibio.no\u002Fnyheter\u002Fplantevernmiddelresistens--en-utfordring-ogsa-i-norsk-landbruk",[334],[29,411,342],{"href":412,"ariaLabel":413,"className":414,"dataFootnoteBackref":34},"#user-content-fnref-7","Tilbake til referanse 7",[341],[327,416,418,335,422],{"id":417},"user-content-fn-8",[29,419,420],{"href":420,"rel":421},"https:\u002F\u002Fwww.agropub.no\u002Fpublikasjoner\u002Fokt-baerekraft-i-okologisk",[334],[29,423,342],{"href":424,"ariaLabel":425,"className":426,"dataFootnoteBackref":34},"#user-content-fnref-8","Tilbake til referanse 8",[341],[327,428,430,335,434],{"id":429},"user-content-fn-9",[29,431,432],{"href":432,"rel":433},"https:\u002F\u002Flovdata.no\u002Fdokument\u002FSF\u002Fforskrift\u002F2022-06-11-1171",[334],[29,435,342],{"href":436,"ariaLabel":437,"className":438,"dataFootnoteBackref":34},"#user-content-fnref-9","Tilbake til referanse 9",[341],[327,440,442,335,446],{"id":441},"user-content-fn-10",[29,443,444],{"href":444,"rel":445},"https:\u002F\u002Fwww.fao.org\u002Ffamily-farming\u002Fdetail\u002Fen\u002Fc\u002F1607504\u002F",[334],[29,447,342],{"href":448,"ariaLabel":449,"className":450,"dataFootnoteBackref":34},"#user-content-fnref-10","Tilbake til referanse 10",[341],[327,452,454,335,458],{"id":453},"user-content-fn-11",[29,455,456],{"href":456,"rel":457},"https:\u002F\u002Fwww.ipcc.ch\u002Freport\u002Far6\u002Fwg2\u002F",[334],[29,459,342],{"href":460,"ariaLabel":461,"className":462,"dataFootnoteBackref":34},"#user-content-fnref-11","Tilbake til referanse 11",[341],[327,464,466,470,471,335,475],{"id":465},"user-content-fn-12",[29,467,468],{"href":468,"rel":469},"https:\u002F\u002Fwww.ipbes.net\u002Fglobal-assessment",[334]," og ",[29,472,473],{"href":473,"rel":474},"https:\u002F\u002Fkommunikasjon.ntb.no\u002Fpressemelding\u002F18361266\u002Fny-rapport-71-tiltak-for-a-lose-klima-og-naturkrisen?publisherId=17847187&lang=no",[334],[29,476,342],{"href":477,"ariaLabel":478,"className":479,"dataFootnoteBackref":34},"#user-content-fnref-12","Tilbake til referanse 12",[341],[327,481,483,335,486],{"id":482},"user-content-fn-13",[29,484,348],{"href":348,"rel":485},[334],[29,487,342],{"href":488,"ariaLabel":489,"className":490,"dataFootnoteBackref":34},"#user-content-fnref-13","Tilbake til referanse 13",[341],[327,492,494,335,498],{"id":493},"user-content-fn-14",[29,495,496],{"href":496,"rel":497},"https:\u002F\u002Ffood.ec.europa.eu\u002Fhorizontal-topics\u002Ffarm-fork-strategy_en",[334],[29,499,342],{"href":500,"ariaLabel":501,"className":502,"dataFootnoteBackref":34},"#user-content-fnref-14","Tilbake til referanse 14",[341],[327,504,506,335,510],{"id":505},"user-content-fn-15",[29,507,508],{"href":508,"rel":509},"https:\u002F\u002Fdebio.no\u002Fhistorier\u002Fnordmannen-svensken-og-dansken\u002F",[334],[29,511,342],{"href":512,"ariaLabel":513,"className":514,"dataFootnoteBackref":34},"#user-content-fnref-15","Tilbake til referanse 15",[341],[327,516,518,335,522],{"id":517},"user-content-fn-16",[29,519,520],{"href":520,"rel":521},"https:\u002F\u002Fwww.stortinget.no\u002Fno\u002FSaker-og-publikasjoner\u002FSaker\u002FSak\u002F?p=101817",[334],[29,523,342],{"href":524,"ariaLabel":525,"className":526,"dataFootnoteBackref":34},"#user-content-fnref-16","Tilbake til referanse 16",[341],{"title":34,"searchDepth":528,"depth":528,"links":529},2,[530,531,532,533,534,535,536,537,538,539,540,541],{"id":49,"depth":528,"text":50},{"id":62,"depth":528,"text":63},{"id":69,"depth":528,"text":70},{"id":76,"depth":528,"text":77},{"id":83,"depth":528,"text":84},{"id":90,"depth":528,"text":91},{"id":106,"depth":528,"text":107},{"id":190,"depth":528,"text":191},{"id":209,"depth":528,"text":210},{"id":228,"depth":528,"text":229},{"id":238,"depth":528,"text":239},{"id":33,"depth":528,"text":322},"Kravene til økologisk kornproduksjon i økologiregelverket er strengere enn i det øvrige norske lovverket.","md","lilla",null,"Korn","jord, gjødsel, plantevern og vekstskifte",{},true,"\u002Fokologisk\u002Fkorn\u002Ffagnotat",{"kort":552,"fagnotat":553},"visste-du-at-korn.pdf","fagnotat-korn.pdf","bonde-i-kornaker",{"description":542},"okologisk\u002Fkorn\u002Ffagnotat","Økologisk korn","2OyCi2u5hLd2KId3c7_9muCx9Vrc5epxp9EAiPIHg2E",1788780052276]