[{"data":1,"prerenderedAt":556},["ShallowReactive",2],{"\u002Fokologisk\u002Fhonning\u002Ffagnotat":3},{"id":4,"title":5,"body":6,"description":540,"extension":541,"farge":542,"foto":543,"fotoposisjon":543,"illustrasjon":543,"kicker":544,"kravOmrader":545,"meta":546,"navigation":547,"path":548,"pdf":549,"plakat":543,"seo":552,"stem":553,"tittel":554,"__hash__":555},"okologisk\u002Fokologisk\u002Fhonning\u002Ffagnotat.md","Fagnotat",{"type":7,"value":8,"toc":524},"minimark",[9,16,19,22,27,30,34,37,41,44,48,51,55,58,62,65,68,71,74,78,81,97,100,111,123,134,137,148,152,155,158,162,182,193,197,209,212,216,219,222,225,229,232,262,273,285,296,308],[10,11,12],"p",{},[13,14,15],"strong",{},"Ø-merket er det offisielle merket for produksjon, foredling og omsetning av\nøkologisk mat i Norge. Ø-merket er en dokumentasjon på at mat er produsert i\nhenhold til det offentlige økologiregelverket, og ivaretar strenge miljø- og\ndyrevelferdskrav.",[10,17,18],{},"Kravene til birøkting i økologiregelverket er strengere enn i det øvrige norske\nlovverket. Det stilles krav til ressursgrunnlaget for bienes innsamling av\nnektar. De skal fôres med økologisk sukker, og det stilles krav til bekjempning\nav skadedyr.",[10,20,21],{},"Norske forbrukere har høy tillit til norsk matproduksjon og ønsker norske\nprodukter. Selv om tilliten er høy, er de i økende grad opptatte av at\nmatvalgene sine ikke skal ha negative konsekvenser for verken helse,\ndyrevelferd, miljø, klima eller arbeiderne i matproduksjonen. At biene skal\nfinne nektar fra planter som verken er sprøytet med syntetiske sprøytemidler\neller planter i bykjerner og industrielle områder er kanskje den største\nforskjellen.",[23,24,26],"h2",{"id":25},"hva-skiller-økologisk-fra-ikke-økologisk-honningproduksjon","HVA SKILLER ØKOLOGISK FRA IKKE-ØKOLOGISK HONNINGPRODUKSJON?",[10,28,29],{},"Minimumskravene i økologisk produksjon er i mange tilfeller strengere enn\nminimumskravene i ikke-økologisk produksjon. Under følger noen overordnede\nforskjeller i reglene mellom økologisk og ikke-økologisk honningproduksjon:",[23,31,33],{"id":32},"plassering-av-bigårdene","PLASSERING AV BIGÅRDENE",[10,35,36],{},"Bigårdene skal være plassert slik at nektar- og pollenkildene i en radius på\ntre km fra bigården hovedsakelig består av avlinger produsert etter økologisk\nproduksjonsmetode og\u002Feller har et viltvoksende planteliv som ikke er gjenstand\nfor behandling med andre gjødselslag eller sprøytemidler enn de som er tillatt\nbrukt i økologisk produksjon. Samme krav gjelder også utmark, hvor man må\ndokumentere at utmarken ikke er behandlet med slike stoffer.\nTrekilometersradiusen gjelder for alle kilder til forurensning utenom\nlandbruket, for eksempel bykjerner, industriområder, fyllplasser,\nforbrenningsanlegg for avfall og så videre.",[23,38,40],{"id":39},"biene","BIENE",[10,42,43],{},"Man kan ikke avlive bier på tavlene i forbindelse med høsting av produkter fra\nbirøkt. Man kan heller ikke vingeklippe dronninger for å forhindre at\nbisamfunnet flyr sin vei (sverming). Forebygging av sykdom er sentralt i\nøkologisk produksjon, og skal foregå ved å velge hardføre raser, opprettholde\ngod hygiene i kubene og bruke biotekniske metoder og organiske syrer ved\nparasittbekjempning fremfor syntetiske preparater.",[23,45,47],{"id":46},"bikuber","BIKUBER",[10,49,50],{},"Bikubene skal hovedsakelig være laget av naturlige materialer som ikke\nrepresenterer noen risiko for forurensning av miljøet eller produktene fra\nbirøkten. Voksen som brukes i bikubene skal fortrinnsvis være voks fra\nøkologisk godkjente bigårder. En viktig målsetning er å være mest mulig\nselvforsynt med bivoks. Rengjøring av bikuber skal kun skje med godkjente\nmidler.",[23,52,54],{"id":53},"fôr","FÔR",[10,56,57],{},"Bigården må plasseres nær naturlige fôrkilder for biene, slik at behovet for\nkunstig vårfôring reduseres. Biene skal ha tilstrekkelig honning og pollen slik\nat de kan overvintre. Må biene fôres, kan kun godkjente fôrkilder brukes, som\nøkologisk honning fra egne bigårder, økologisk sukkersirup, økologisk pollen\neller økologisk sukker.",[23,59,61],{"id":60},"generelle-kjennetegn-ved-økologisk-landbruk","GENERELLE KJENNETEGN VED ØKOLOGISK LANDBRUK",[10,63,64],{},"Økologisk landbruk er en driftsform med tilleggskrav til planteproduksjon,\ndyrehold og jordhelse utover kravene som gjelder øvrig landbruk. Driften skal\nvære allsidig og bidra til jordas fruktbarhet ved hjelp av naturlige, lokale og\nfornybare ressurser.",[10,66,67],{},"En økologisk gårdsdrift skal være som et kretsløp hvor man i størst mulig grad\nhenter det man trenger til planter og dyr fra gården. Husdyrgjødsel,\nbelgvekster og fôrvekster, som bidrar til at jordas fruktbarhet opprettholdes\nog på lang sikt forbedres, er viktige ressurser i kretsløpet.",[10,69,70],{},"Det er strenge krav til gjødsel, fôr og plantevernmidler. Dyr skal fôres med\nøkologisk fôr og råvarene skal være lokalproduserte når det er mulig. Det er\nikke tillat å bruke lettløselig mineralgjødsel og syntetiske sprøytemidler.",[10,72,73],{},"Økologisk landbruk regnes som en spydspiss for landbruket som helhet.\nBegrensningene i hvilke innsatsmidler som kan brukes, gjør at økologiske\nprodusenter må utvikle og ta i bruk andre løsninger. Slik bidrar økologisk\nlandbruk til innovasjon og nytenkning som gagner hele landbruket.",[23,75,77],{"id":76},"bærekraft-og-den-økologiske-driftsformen","BÆREKRAFT OG DEN ØKOLOGISKE DRIFTSFORMEN",[10,79,80],{},"Bærekraft forstås ofte gjennom tre dimensjoner: Sosial, økonomisk og\nmiljømessig bærekraft. Alle tre må være til stede, men miljø har en\ngrunnleggende rolle: Uten fungerende økosystemer, jord, vann og biologisk\nmangfold svekkes grunnlaget for sosial og økonomisk bærekraft.",[10,82,83,84,96],{},"Produksjon av mat påvirker miljøet på flere måter. Stockholm Resilience Centre\nhar kvantifisert ni ulike tålegrenser som viser hvor mye intakt natur vi\ntrenger for at mennesker fortsatt skal ha muligheten til å leve trygt på\nJorda.",[85,86,87],"sup",{},[88,89,95],"a",{"href":90,"ariaDescribedBy":91,"dataFootnoteRef":93,"id":94},"#user-content-fn-1",[92],"footnote-label","","user-content-fnref-1","1"," Seks av de ni er allerede overskredet. For landbruket handler dette\nblant annet om høyt forbruk og tap av nitrogen og fosfor, forurensing,\nklimaendringer og tap av biologisk mangfold. Hvordan landbruket drives,\npåvirker hvor stor denne belastningen blir. For eksempel vil intensivt landbruk\nbidra til et stort overskudd av nitrogen, altså at det tilføres mer nitrogen\nenn plantene tar opp. Når nitrogen vaskes ut, kan det bidra til nitrat i\ndrikkevann og til døde soner i havet, bla. i Østersjøen (Carstensen m.fl.\n2014).",[10,98,99],{},"Siden miljøpåvirkning kan måles på ulike måter, er det krevende å gi én samlet\nvurdering av den totale belastningen. Flere metastudier viser likevel at\nøkologisk kan være et gunstig bærekraftsalternativ på flere områder.",[10,101,102,103],{},"Forskere har gjennomgått 77 livsløpsanalyser som sammenlignet økologisk og\nikke-økologisk drift. Samlet sett hadde den økologiske driftsformen mindre\nnegativ påvirkning på miljøet. Det gjaldt uavhengig av om påvirkningen ble\nvurdert etter areal eller produsert kilo, altså uavhengig om den den økologiske\nproduksjonen hadde mindre avling. De positive effektene for økologisk gjaldt\nspesielt klimapåvirkning, ressursbruk og økotoksisitet, men også fordeler når\ndet gjaldt forsuring, eutrofiering og energibruk.",[85,104,105],{},[88,106,110],{"href":107,"ariaDescribedBy":108,"dataFootnoteRef":93,"id":109},"#user-content-fn-2",[92],"user-content-fnref-2","2",[10,112,113,114,122],{},"I en oversiktsartikkel fra 2025 ble 528 vitenskapelige publikasjoner om\nforskjeller mellom økologisk og ikke-økologiske driftssystemer evaluert etter\n33 miljøparametere.",[85,115,116],{},[88,117,121],{"href":118,"ariaDescribedBy":119,"dataFootnoteRef":93,"id":120},"#user-content-fn-3",[92],"user-content-fnref-3","3"," Studien viste at økologiske driftssystemer i\noverveiende grad bidro positivt på de fleste parameterne, som nitrogenutslipp,\nbedre nitrogeneffektivitet, bedre karbonlagring, høyere energieffektivitet,\nbedre jordfruktbarhet, større biologisk mangfold (flere meitemarker, fugler,\npollinerende insekter, osv.), mindre forsuring av jordsmonnet, mindre\navrenning, mindre jorderosjon mm.",[10,124,125,126],{},"På klimafeltet er bildet mer sammensatt. Økologisk produksjon kan gi lavere\nutslipp per areal, men samtidig kan lavere avlingsnivå påvirke utslipp per\nproduserte enhet. Effekten varierer derfor mellom produksjoner og driftsformer.\nI en nylig doktorgradsstudie av norske melkekyr, kom det fram at økologisk\nproduksjon gir 25 prosent lavere klimagassutslipp per produsert liter\nmelk.",[85,127,128],{},[88,129,133],{"href":130,"ariaDescribedBy":131,"dataFootnoteRef":93,"id":132},"#user-content-fn-4",[92],"user-content-fnref-4","4",[10,135,136],{},"For honningproduksjon er fôr, plassering i forhold til forurensingskilder og\nforebyggende tiltak særlig viktig. Økologisk honningproduksjon stiller konkrete\nkrav på disse områdene, og knytter miljø- og dyrevelferdshensyn direkte til\nmåten produksjonen foregår på.",[10,138,139,140],{},"For utdypende innsikt i temaet, anbefaler vi til NORSØK-rapporten «Økt\nøkologisk bærekraft - Utfordringer og muligheter for økologisk landbruk» fra\n2023.",[85,141,142],{},[88,143,147],{"href":144,"ariaDescribedBy":145,"dataFootnoteRef":93,"id":146},"#user-content-fn-5",[92],"user-content-fnref-5","5",[23,149,151],{"id":150},"dyrevelferd","DYREVELFERD",[10,153,154],{},"Dyrevelferd spiller en sentral rolle i økologisk landbruk. Dyrene skal ha\nmulighet til fri bevegelse og naturlig utfoldelse. De skal ha god plass til å\nbevege seg både ute og inne. Fjøs og utearealer skal legges opp slik at de i\nstørst mulig grad kan utøve sin naturlige adferd.",[10,156,157],{},"For bier betyr dette blant annet krav til fôrkilder, behandling av bikuber og\nbiene. Dette er konkrete krav som skiller økologisk honningproduksjon fra øvrig\nhonningproduksjon. Spesielt at økologisk bihold innebærer at man ikke kan\nplassere produksjonen nær områder med mye forurensede eller bruk av syntetiske\nsprøytemidler, er et viktig skille.",[23,159,161],{"id":160},"markedstall","MARKEDSTALL",[10,163,164,165,173,174],{},"Det finnes lite informasjon om markedet for økologisk honning produksjon i\nNorge. I 2025 var det registrert 1348 økologiske bisamfunn med 231 ytterligere\nunder omlegging.",[85,166,167],{},[88,168,172],{"href":169,"ariaDescribedBy":170,"dataFootnoteRef":93,"id":171},"#user-content-fn-6",[92],"user-content-fnref-6","6"," I Norge finnes rundt 60 000 bisamfunn totalt.",[85,175,176],{},[88,177,181],{"href":178,"ariaDescribedBy":179,"dataFootnoteRef":93,"id":180},"#user-content-fn-7",[92],"user-content-fnref-7","7",[10,183,184,185],{},"Betydelige deler av den økologiske honningen som omsettes i dagligvare er\nimportert, men økologisk honning regnes av Norges birøkterlag som en attraktiv\nmarkedsmulighet for norske produsenter på grunn av mulighet for økt pris,\nforbrukeretterspørsel og større muligheter for hylleplass under egen\nmerkevare.",[85,186,187],{},[88,188,192],{"href":189,"ariaDescribedBy":190,"dataFootnoteRef":93,"id":191},"#user-content-fn-8",[92],"user-content-fnref-8","8",[23,194,196],{"id":195},"hvordan-kan-en-matvare-merkes-med-ø-merket","HVORDAN KAN EN MATVARE MERKES MED Ø-MERKET?",[10,198,199,200,208],{},"Reglene for økologisk landbruk er fastsatt i økologiforskriften",[85,201,202],{},[88,203,207],{"href":204,"ariaDescribedBy":205,"dataFootnoteRef":93,"id":206},"#user-content-fn-9",[92],"user-content-fnref-9","9",", som er\nbasert på et EU-regelverk tatt inn i norsk lov. I Norge er ansvaret for å\nkontrollere økologisk produksjon delegert fra Mattilsynet til Debio. For å\nkunne omsette mat som økologisk i Norge, må produksjonen være godkjent av\nDebio, som eier Ø-merket. Kontrollen innebærer at en av Debios\nkvalitetsrevisorer hvert år kontrollerer at regelverket overholdes.\nØkologiregelverket kommer i tillegg til alle andre regler som gjelder for\nlandbruksproduksjon.",[10,210,211],{},"Ø-merket gir innkjøpere, forbrukere og andre aktører en garanti for at\nproduktet er produsert etter strenge dyrevelferds- og miljøkrav. Det finnes\ningen tilsvarende uavhengig, transparent tredjepartssertifisering uten\negeninteresse i produktet eller med økonomiske initiativer fra næringen for\nmatproduksjon i Norge.",[23,213,215],{"id":214},"relevante-politiske-prosesser","RELEVANTE POLITISKE PROSESSER",[10,217,218],{},"I EU jobbes det etter en helhetlig politikk for produksjon og omsetning av\nøkologisk mat og drikke, noe som gir stabile vilkår i markedet. I løpet av 2026\nvil EU-kommisjonen lansere et nytt forslag til regler for offentlige\nanskaffelser, noe som er antatt å gi en positiv effekt for økologiske produkter\ni offentlige storkjøkken.",[10,220,221],{},"I Norge er nå «Endringer i markedsføringsloven mv. og samtykke til deltakelse i\nen beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU)\n2024\u002F825» til behandling hos Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.\nLovendringene har som formål å styrke forbrukerbeskyttelsen og å gjøre det\nenklere for forbrukere å treffe mer bærekraftige valg.",[10,223,224],{},"Barne- og familiedepartementet foreslår ni nye definisjoner i\nmarkedsføringsloven av blant annet «miljøpåstand», «bærekraftsmerke» og\n«sertifiseringsordning». Det foreslås endringer i markedsføringslovens regler\nom villedende handlinger og villedende utelatelser for å konkretisere at\nhandelspraksis ikke må villede forbrukerne om blant annet «miljøegenskaper»,\n«holdbarhet» og «miljøpåstander». Dette inkluderer blant annet å framvise et\nbærekraftsmerke som ikke er basert på en sertifiseringsordning eller som ikke\ner etablert av offentlige myndigheter. Ø-merket er i den sammenheng i en\nprivilegert posisjon sammen med Svanemerket gjennom å være forankret i\noffentlige regelverk.",[23,226,228],{"id":227},"hvorfor-velge-økologisk","HVORFOR VELGE ØKOLOGISK?",[10,230,231],{},"Flere internasjonale organisasjoner anbefaler nå økologisk og peker på behovet\nfor et mer miljøvennlig landbruk. Samtidig viser også stadig mer forskning at\ndet er mange miljømessige fordeler med å kjøpe inn økologiske råvarer og\nprodukter.",[10,233,234,235,243,244,252,253,261],{},"FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, peker på økologiske og\nagroøkologiske metoder som viktige for miljøet, jordhelsa og det biologiske\nmangfoldet.",[85,236,237],{},[88,238,242],{"href":239,"ariaDescribedBy":240,"dataFootnoteRef":93,"id":241},"#user-content-fn-10",[92],"user-content-fnref-10","10"," Både FNs klimapanel (IPCC)",[85,245,246],{},[88,247,251],{"href":248,"ariaDescribedBy":249,"dataFootnoteRef":93,"id":250},"#user-content-fn-11",[92],"user-content-fnref-11","11"," og FNs naturpanel (IPBES)",[85,254,255],{},[88,256,260],{"href":257,"ariaDescribedBy":258,"dataFootnoteRef":93,"id":259},"#user-content-fn-12",[92],"user-content-fnref-12","12","\nanbefaler landbrukspraksiser som kjennetegnes av å øke karbonbinding i jorda og\nstyrker biologisk mangfold. Begge deler kjennetegner økologisk landbruk.",[10,263,264,265],{},"Det er et stort samsvar mellom de kriteriene FAO legger til grunn for et\nbærekraftig kosthold og de positive miljøeffektene som økologisk landbruk kan\nvise til. Faktisk er økologisk produksjon omtalt som et miljøvennlig alternativ\ni et vedlegg til dagens norske kostråd.",[85,266,267],{},[88,268,272],{"href":269,"ariaDescribedBy":270,"dataFootnoteRef":93,"id":271},"#user-content-fn-13",[92],"user-content-fnref-13","13",[10,274,275,276,284],{},"EU har i sin Farm to fork-strategi forpliktet seg til å øke andelen økologisk\nlandbruk til 25 prosent innen 2030.",[85,277,278],{},[88,279,283],{"href":280,"ariaDescribedBy":281,"dataFootnoteRef":93,"id":282},"#user-content-fn-14",[92],"user-content-fnref-14","14"," Strategien viser blant annet til at\nklimakostnadene ved produksjon av både kunstgjødsel og sprøytemidler ikke er\nbærekraftige hvis man vil nå målene om å redusere klimagassutslipp.",[10,286,287,288],{},"Våre naboland er godt i gang med omleggingen. Sverige kan blant annet vise til\nsvært positive resultater med servering av lokal og økologisk mat på sykehus og\nskoler, mens i Danmark finnes verdens største privatmarked for økologisk\nmat.",[85,289,290],{},[88,291,295],{"href":292,"ariaDescribedBy":293,"dataFootnoteRef":93,"id":294},"#user-content-fn-15",[92],"user-content-fnref-15","15",[10,297,298,299,307],{},"I Norge vedtok Stortinget som en del av jordbruksoppgjøret i 2025 å gjeninnføre\net måltall for økologisk jordbruksareal. Målet er at 10 prosent av norsk\njordbruksjord skal være økologisk innen 2032.",[85,300,301],{},[88,302,306],{"href":303,"ariaDescribedBy":304,"dataFootnoteRef":93,"id":305},"#user-content-fn-16",[92],"user-content-fnref-16","16"," Ved å handle økologisk,\nbidrar man til å støtte norsk miljøpolitikk.",[309,310,313,318],"section",{"className":311,"dataFootnotes":93},[312],"footnotes",[23,314,317],{"className":315,"id":92},[316],"sr-only","Fotnoter",[319,320,321,338,350,362,374,386,398,411,423,435,447,459,476,488,500,512],"ol",{},[322,323,325,330,331],"li",{"id":324},"user-content-fn-1",[88,326,327],{"href":327,"rel":328},"https:\u002F\u002Fwww.science.org\u002Fdoi\u002F10.1126\u002Fsciadv.adh2458",[329],"nofollow"," ",[88,332,337],{"href":333,"ariaLabel":334,"className":335,"dataFootnoteBackref":93},"#user-content-fnref-1","Tilbake til referanse 1",[336],"data-footnote-backref","↩",[322,339,341,330,345],{"id":340},"user-content-fn-2",[88,342,343],{"href":343,"rel":344},"https:\u002F\u002Fwww.agropub.no\u002Fpublikasjoner\u002Fokologisk-drift-gir-lavere-miljopavirkning",[329],[88,346,337],{"href":347,"ariaLabel":348,"className":349,"dataFootnoteBackref":93},"#user-content-fnref-2","Tilbake til referanse 2",[336],[322,351,353,330,357],{"id":352},"user-content-fn-3",[88,354,355],{"href":355,"rel":356},"https:\u002F\u002Fwww.fibl.org\u002Fen\u002Finfo-centre\u002Fnews\u002Forganic-farming-environment-society-meta-analysis-results",[329],[88,358,337],{"href":359,"ariaLabel":360,"className":361,"dataFootnoteBackref":93},"#user-content-fnref-3","Tilbake til referanse 3",[336],[322,363,365,330,369],{"id":364},"user-content-fn-4",[88,366,367],{"href":367,"rel":368},"https:\u002F\u002Fwww.norsok.no\u002Fnyheter\u002F2025\u002Fnar-ku-moter-klima-norsok-doktorgrad-kaster-lys-over-baerekraft-i-norsk-melkeproduksjon",[329],[88,370,337],{"href":371,"ariaLabel":372,"className":373,"dataFootnoteBackref":93},"#user-content-fnref-4","Tilbake til referanse 4",[336],[322,375,377,330,381],{"id":376},"user-content-fn-5",[88,378,379],{"href":379,"rel":380},"https:\u002F\u002Fwww.agropub.no\u002Fpublikasjoner\u002Fokt-baerekraft-i-okologisk",[329],[88,382,337],{"href":383,"ariaLabel":384,"className":385,"dataFootnoteBackref":93},"#user-content-fnref-5","Tilbake til referanse 5",[336],[322,387,389,330,393],{"id":388},"user-content-fn-6",[88,390,391],{"href":391,"rel":392},"https:\u002F\u002Fdebio.no\u002Fstatistikk\u002F",[329],[88,394,337],{"href":395,"ariaLabel":396,"className":397,"dataFootnoteBackref":93},"#user-content-fnref-6","Tilbake til referanse 6",[336],[322,399,401,330,406],{"id":400},"user-content-fn-7",[88,402,405],{"href":403,"rel":404},"https:\u002F\u002Fsnl.no\u002Fbir%C3%B8kt",[329],"https:\u002F\u002Fsnl.no\u002Fbirøkt",[88,407,337],{"href":408,"ariaLabel":409,"className":410,"dataFootnoteBackref":93},"#user-content-fnref-7","Tilbake til referanse 7",[336],[322,412,414,330,418],{"id":413},"user-content-fn-8",[88,415,416],{"href":416,"rel":417},"https:\u002F\u002Fnorbi.no\u002Fokologisk-birokt\u002F",[329],[88,419,337],{"href":420,"ariaLabel":421,"className":422,"dataFootnoteBackref":93},"#user-content-fnref-8","Tilbake til referanse 8",[336],[322,424,426,330,430],{"id":425},"user-content-fn-9",[88,427,428],{"href":428,"rel":429},"https:\u002F\u002Flovdata.no\u002Fdokument\u002FSF\u002Fforskrift\u002F2022-06-11-1171",[329],[88,431,337],{"href":432,"ariaLabel":433,"className":434,"dataFootnoteBackref":93},"#user-content-fnref-9","Tilbake til referanse 9",[336],[322,436,438,330,442],{"id":437},"user-content-fn-10",[88,439,440],{"href":440,"rel":441},"https:\u002F\u002Fwww.fao.org\u002Ffamily-farming\u002Fdetail\u002Fen\u002Fc\u002F1607504\u002F",[329],[88,443,337],{"href":444,"ariaLabel":445,"className":446,"dataFootnoteBackref":93},"#user-content-fnref-10","Tilbake til referanse 10",[336],[322,448,450,330,454],{"id":449},"user-content-fn-11",[88,451,452],{"href":452,"rel":453},"https:\u002F\u002Fwww.ipcc.ch\u002Freport\u002Far6\u002Fwg2\u002F",[329],[88,455,337],{"href":456,"ariaLabel":457,"className":458,"dataFootnoteBackref":93},"#user-content-fnref-11","Tilbake til referanse 11",[336],[322,460,462,466,467,330,471],{"id":461},"user-content-fn-12",[88,463,464],{"href":464,"rel":465},"https:\u002F\u002Fwww.ipbes.net\u002Fglobal-assessment",[329]," og ",[88,468,469],{"href":469,"rel":470},"https:\u002F\u002Fkommunikasjon.ntb.no\u002Fpressemelding\u002F18361266\u002Fny-rapport-71-tiltak-for-a-lose-klima-og-naturkrisen?publisherId=17847187&lang=no",[329],[88,472,337],{"href":473,"ariaLabel":474,"className":475,"dataFootnoteBackref":93},"#user-content-fnref-12","Tilbake til referanse 12",[336],[322,477,479,330,483],{"id":478},"user-content-fn-13",[88,480,481],{"href":481,"rel":482},"https:\u002F\u002Fwww.helsedirektoratet.no\u002Fforebygging-diagnose-og-behandling\u002Fforebygging-og-levevaner\u002Fkosthold-og-ernaering\u002Fgode-valg-for-klima-og-miljo-innen-kostradene",[329],[88,484,337],{"href":485,"ariaLabel":486,"className":487,"dataFootnoteBackref":93},"#user-content-fnref-13","Tilbake til referanse 13",[336],[322,489,491,330,495],{"id":490},"user-content-fn-14",[88,492,493],{"href":493,"rel":494},"https:\u002F\u002Ffood.ec.europa.eu\u002Fhorizontal-topics\u002Ffarm-fork-strategy_en",[329],[88,496,337],{"href":497,"ariaLabel":498,"className":499,"dataFootnoteBackref":93},"#user-content-fnref-14","Tilbake til referanse 14",[336],[322,501,503,330,507],{"id":502},"user-content-fn-15",[88,504,505],{"href":505,"rel":506},"https:\u002F\u002Fdebio.no\u002Fhistorier\u002Fnordmannen-svensken-og-dansken\u002F",[329],[88,508,337],{"href":509,"ariaLabel":510,"className":511,"dataFootnoteBackref":93},"#user-content-fnref-15","Tilbake til referanse 15",[336],[322,513,515,330,519],{"id":514},"user-content-fn-16",[88,516,517],{"href":517,"rel":518},"https:\u002F\u002Fwww.stortinget.no\u002Fno\u002FSaker-og-publikasjoner\u002FSaker\u002FSak\u002F?p=101817",[329],[88,520,337],{"href":521,"ariaLabel":522,"className":523,"dataFootnoteBackref":93},"#user-content-fnref-16","Tilbake til referanse 16",[336],{"title":93,"searchDepth":525,"depth":525,"links":526},2,[527,528,529,530,531,532,533,534,535,536,537,538,539],{"id":25,"depth":525,"text":26},{"id":32,"depth":525,"text":33},{"id":39,"depth":525,"text":40},{"id":46,"depth":525,"text":47},{"id":53,"depth":525,"text":54},{"id":60,"depth":525,"text":61},{"id":76,"depth":525,"text":77},{"id":150,"depth":525,"text":151},{"id":160,"depth":525,"text":161},{"id":195,"depth":525,"text":196},{"id":214,"depth":525,"text":215},{"id":227,"depth":525,"text":228},{"id":92,"depth":525,"text":317},"Kravene til birøkting i økologiregelverket er strengere enn i det øvrige norske lovverket. Det stilles krav til ressursgrunnlaget for bienes innsamling av nektar.","md","oransje",null,"Honning","fôr, plass, uteareal, lys og dyrevelferd",{},true,"\u002Fokologisk\u002Fhonning\u002Ffagnotat",{"kort":550,"fagnotat":551},"visste-du-at-honning.pdf","fagnotat-honning.pdf",{"description":540},"okologisk\u002Fhonning\u002Ffagnotat","Økologisk honningproduksjon","XJWcyPnVRz8xBe5UAh1p2de94d_5Phjd3c9dxtuyC40",1788780065175]