[{"data":1,"prerenderedAt":571},["ShallowReactive",2],{"\u002Fokologisk\u002Fgronnsaker\u002Ffagnotat":3},{"id":4,"title":5,"body":6,"description":554,"extension":555,"farge":556,"foto":557,"fotoposisjon":557,"illustrasjon":557,"kicker":558,"kravOmrader":559,"meta":560,"navigation":561,"path":562,"pdf":563,"plakat":566,"seo":567,"stem":568,"tittel":569,"__hash__":570},"okologisk\u002Fokologisk\u002Fgronnsaker\u002Ffagnotat.md","Fagnotat",{"type":7,"value":8,"toc":538},"minimark",[9,16,19,22,25,30,33,37,40,44,47,51,54,58,61,65,68,72,75,78,81,84,88,91,107,110,121,133,144,155,158,169,173,176,179,182,185,205,208,212,224,227,231,234,237,240,244,247,277,288,300,311,323],[10,11,12],"p",{},[13,14,15],"strong",{},"Ø-merket er det offisielle merket for produksjon, foredling og omsetning av\nøkologisk mat i Norge. Ø-merket er en dokumentasjon på at mat er produsert i\nhenhold til det offentlige økologiregelverket, og ivaretar strenge miljø- og\ndyrevelferdskrav.",[10,17,18],{},"Kravene til planteproduksjon i økologiregelverket er strengere enn i det øvrige\nnorske lovverket. Den økologiske planteproduksjonen skal bidra til å bevare og\nforbedre jordas fruktbarhet, forebygge jorderosjon og redusere behovet for\neksterne innsatsmidler.",[10,20,21],{},"Sentrale prinsipper i økologisk planteproduksjon er jordfruktbarhet, valg av\narter og sorter, vekstskifte, gjenbruk av organisk materiale og\ndyrkningsmetoder som forebygger sykdom og skade.",[10,23,24],{},"Norske forbrukere har høy tillit til norsk matproduksjon og ønsker norske\nprodukter. Selv om tilliten er høy, er de i økende grad opptatte av at\nmatvalgene sine ikke skal ha negative konsekvenser for verken helse,\ndyrevelferd, miljø, klima eller arbeiderne i matproduksjonen. Økologisk\ngrøntproduksjon kan vise veien for en matproduksjon som er i tråd med både\nfolkehelse og miljøpolitikk.",[26,27,29],"h2",{"id":28},"hva-skiller-økologisk-fra-ikke-økologisk-produksjon-av-grønnsaker-og-belgvekster","HVA SKILLER ØKOLOGISK FRA IKKE-ØKOLOGISK PRODUKSJON AV GRØNNSAKER OG BELGVEKSTER?",[10,31,32],{},"Minimumskravene i økologisk produksjon er i mange tilfeller strengere enn\nminimumskravene i ikke-økologisk produksjon. Under følger noen overordnede\nforskjeller i reglene mellom økologisk og ikke-økologisk grønnsaks- og\nbelgvekstproduksjon:",[26,34,36],{"id":35},"plantevern-og-gjødsling","PLANTEVERN OG GJØDSLING",[10,38,39],{},"Det er ikke tillatt å bruke syntetiske sprøytemidler eller lettløselig\nmineralgjødsel. Det betyr at produsenten må bruke andre metoder for å gi\nplantene næring motvirke skade. Jordas fruktbarhet og biologiske aktivitet skal\nbygges opp gjennom vekstskifte, bruk av belgvekster og grønngjødslingsvekster,\nhusdyrgjødsel eller annet organisk materiale.",[26,41,43],{"id":42},"vekstskifte","VEKSTSKIFTE",[10,45,46],{},"Vekstskifte betyr å variere hvilke planter som dyrkes på et areal. Det er det\nmotsatte av monokultur og har en sentral betydning i økologisk landbruk.\nVekstskifte kan bidra til bedre jordhelse og redusere utfordringer med ugras,\nsykdommer og skadedyr.",[26,48,50],{"id":49},"skadedyr-og-sykdom","SKADEDYR OG SYKDOM",[10,52,53],{},"Forebygging og bekjempelse av skadedyr og sykdom skal foregå uten syntetiske\nsprøytemidler. Det kan gjøres ved å velge robuste plantesorter, bruke\nvekstskifte, mekaniske metoder og legge til rette for naturlige fiender av\nskadegjørere, for eksempel gjennom samplanting, fuglekasser og nyttedyr.",[26,55,57],{"id":56},"frø-og-formeringsmateriale","FRØ OG FORMERINGSMATERIALE",[10,59,60],{},"Det skal brukes økologiske frø- og annet formeringsmateriale. Etter tillatelse\nkan ikke-økologisk formeringsmateriale benyttes, men bare dersom\nformeringsmaterialet ikke er behandlet med kjemiske beisemidler eller andre\nstoffer som ikke er forenlig med økologisk produksjonsmetode.",[26,62,64],{"id":63},"karensperiode","KARENSPERIODE",[10,66,67],{},"Omlegging til økologisk produksjon krever en karensperiode. Denne perioden er\nnødvendig for å bygge opp biologisk aktivitet i jorda og for å forebygge mot\ninnhold av ikke-tillatte sprøytemidler fra tidligere bruk av områdene. For\nettårige vekster, som grønnsaker, er karenstiden 24 måneder før såing. Det kan\nsøkes om kortere karenstid dersom det kan dokumenteres at det ikke er brukt\nikke-tillatte innsatsmidler på områdene de foregående tre årene.",[26,69,71],{"id":70},"generelle-kjennetegn-ved-økologisk-landbruk","GENERELLE KJENNETEGN VED ØKOLOGISK LANDBRUK",[10,73,74],{},"Økologisk landbruk er en driftsform med tilleggskrav til planteproduksjon,\ndyrehold og jordhelse utover kravene som gjelder øvrig landbruk. Driften skal\nvære allsidig og bidra til jordas fruktbarhet ved hjelp av naturlige, lokale og\nfornybare ressurser.",[10,76,77],{},"En økologisk gårdsdrift skal være som et kretsløp hvor man i størst mulig grad\nhenter det man trenger til planter og dyr fra gården. Husdyrgjødsel,\nbelgvekster og fôrvekster, som bidrar til at jordas fruktbarhet opprettholdes\nog på lang sikt forbedres, er viktige ressurser i kretsløpet.",[10,79,80],{},"Det er strenge krav til gjødsel, fôr og plantevernmidler. Dyr skal fôres med\nøkologisk fôr og råvarene skal være lokalproduserte når det er mulig. Det er\nikke tillat å bruke lettløselig mineralgjødsel og syntetiske sprøytemidler.",[10,82,83],{},"Økologisk landbruk regnes som en spydspiss for landbruket som helhet.\nBegrensningene i hvilke innsatsmidler som kan brukes, gjør at økologiske\nprodusenter må utvikle og ta i bruk andre løsninger. Slik bidrar økologisk\nlandbruk til innovasjon og nytenkning som gagner hele landbruket.",[26,85,87],{"id":86},"bærekraft-og-den-økologiske-driftsformen","BÆREKRAFT OG DEN ØKOLOGISKE DRIFTSFORMEN",[10,89,90],{},"Bærekraft forstås ofte gjennom tre dimensjoner: Sosial, økonomisk og\nmiljømessig bærekraft. Alle tre må være til stede, men miljø har en\ngrunnleggende rolle: Uten fungerende økosystemer, jord, vann og biologisk\nmangfold svekkes grunnlaget for sosial og økonomisk bærekraft.",[10,92,93,94,106],{},"Produksjon av mat påvirker miljøet på flere måter. Stockholm Resilience Centre\nhar kvantifisert ni ulike tålegrenser som viser hvor mye intakt natur vi\ntrenger for at mennesker fortsatt skal ha muligheten til å leve trygt på\nJorda.",[95,96,97],"sup",{},[98,99,105],"a",{"href":100,"ariaDescribedBy":101,"dataFootnoteRef":103,"id":104},"#user-content-fn-1",[102],"footnote-label","","user-content-fnref-1","1"," Seks av de ni er allerede overskredet. For landbruket handler dette\nblant annet om høyt forbruk og tap av nitrogen og fosfor, kjemisk forurensing,\nklimaendringer og tap av biologisk mangfold. Hvordan landbruket drives,\npåvirker hvor stor denne belastningen blir. For eksempel vil intensivt landbruk\nbidra til et stort overskudd av nitrogen, altså at det tilføres mer nitrogen\nenn plantene tar opp. Når nitrogen vaskes ut, kan det bidra til nitrat i\ndrikkevann og til døde soner i havet, bla. i Østersjøen (Carstensen m.fl.\n2014).",[10,108,109],{},"Siden miljøpåvirkning kan måles på ulike måter, er, det krevende å gi én samlet\nvurdering av den totale belastningen. Flere metastudier viser likevel at\nøkologisk kan være et gunstig bærekraftsalternativ på flere områder.",[10,111,112,113],{},"Forskere har gjennomgått 77 livsløpsanalyser som sammenlignet økologisk og\nikke-økologisk drift. Samlet sett hadde den økologiske driftsformen mindre\nnegativ påvirkning på miljøet. Det gjaldt uavhengig av om påvirkningen ble\nvurdert etter areal eller produsert kilo, altså uavhengig om den den økologiske\nproduksjonen hadde mindre avling. De positive effektene for økologisk gjaldt\nspesielt klimapåvirkning, ressursbruk og økotoksisitet, men også fordeler når\ndet gjaldt forsuring, eutrofiering og energibruk.",[95,114,115],{},[98,116,120],{"href":117,"ariaDescribedBy":118,"dataFootnoteRef":103,"id":119},"#user-content-fn-2",[102],"user-content-fnref-2","2",[10,122,123,124,132],{},"I en oversiktsartikkel fra 2025 ble 528 vitenskapelige publikasjoner om\nforskjeller mellom økologisk og ikke-økologiske driftssystemer evaluert etter\n33 miljøparametere.",[95,125,126],{},[98,127,131],{"href":128,"ariaDescribedBy":129,"dataFootnoteRef":103,"id":130},"#user-content-fn-3",[102],"user-content-fnref-3","3"," Studien viste at økologiske driftssystemer i\noverveiende grad bidro positivt på de fleste parameterne, som nitrogenutslipp,\nbedre nitrogeneffektivitet, bedre karbonlagring, høyere energieffektivitet,\nbedre jordfruktbarhet, større biologisk mangfold (flere meitemarker, fugler,\npollinerende insekter, osv.), mindre forsuring av jordsmonnet, mindre\navrenning, mindre jorderosjon mm.",[10,134,135,136],{},"På klimafeltet er bildet mer sammensatt. Økologisk produksjon kan gi lavere\nutslipp per areal, men samtidig kan lavere avlingsnivå påvirke utslipp per\nproduserte enhet. Effekten varierer derfor mellom produksjoner og driftsformer.\nI en nylig doktorgradsstudie av norske melkekyr, kom det fram at økologisk\nproduksjon gir 25 prosent lavere klimagassutslipp per produsert liter\nmelk.",[95,137,138],{},[98,139,143],{"href":140,"ariaDescribedBy":141,"dataFootnoteRef":103,"id":142},"#user-content-fn-4",[102],"user-content-fnref-4","4",[10,145,146,147],{},"Sprøytemidler spres lett i naturen nær jordbruksarealene, og bruk av\nsprøytemidler har negative konsekvenser for livet i jorda, i lufta og i vannet.\nResistens mot sprøytemidler er en egen problemstilling hvor skadegjørere (men\nkanskje ikke andre mikroorganismer) utvikler motstandsdyktighet mot\nsprøytemidlene og gjør dem uvirksomme. Dette skjer samtidig som det utvikles få\nnye sprøytemidler som lever opp til kravene knyttet til skade på natur og\nhelse.",[95,148,149],{},[98,150,154],{"href":151,"ariaDescribedBy":152,"dataFootnoteRef":103,"id":153},"#user-content-fn-5",[102],"user-content-fnref-5","5",[10,156,157],{},"For grønnsaks- og belgvekstproduksjon er særlig jordhelse, vekstskifte,\nnitrogenbruk, plantevern, biologisk mangfold og karensperiode viktig. Økologisk\nproduksjon stiller konkrete krav på disse områdene, og knytter miljøhensyn\ndirekte til måten produksjonen foregår på.",[10,159,160,161],{},"For utdypende innsikt i temaet, anbefaler vi til NORSØK-rapporten «Økt\nøkologisk bærekraft - Utfordringer og muligheter for økologisk landbruk» fra\n2023.",[95,162,163],{},[98,164,168],{"href":165,"ariaDescribedBy":166,"dataFootnoteRef":103,"id":167},"#user-content-fn-6",[102],"user-content-fnref-6","6",[26,170,172],{"id":171},"markedstall","MARKEDSTALL",[10,174,175],{},"Ifølge Landbruksdirektoratet var omsetningen av norske økologiske poteter,\ngrønnsaker og frukt fra grossist til dagligvare omtrent uendret fra 2024 til\n2025, og utgjorde 1,6 prosent av den totale omsetningen (opp 0,1\nprosentpoeng). For de fleste grønnsaker er andelen økologisk av total\nomsetning beskjeden. Den varierer imidlertid mye fra produkt til produkt.\nGulrøtter er den største økologiske enkeltproduksjonen, og utgjør rundt\n1500-1600 tonn årlig, men utgjør kun 2,4 prosent av gulrøttene omsatt.\nNorskproduserte økologiske belgvekster er i all hovedsak rapportert som dyrefôr\ni Landbruksdirektoratets tall.",[10,177,178],{},"Ifølge tall fra dagligvareaktørene økte omsetningen av økologiske grønnsaker\nmed 6,5 prosent fra 2024 til 2025, men dette tallet maskerer at mange ulike\nproduksjoner hadde en liten nedgang og enkelte produksjoner hadde stor oppgang.\nLøk- og purre (82,3 prosent), agurker (21,2 prosent) og sopp (19,3 prosent) var de som\nøkte mest. Hermetiske grønnsaker (10,3 prosent), frø- og belgvekster (12,1 prosent) og\nfriske urter (15,8 prosent) er kategoriene som har størst markedsandel. Det er verdt å\nlegge til at mens omsetningstallene innledningsvis viser til norske\nprodukter, skiller ikke tallene i dette avsnittet mellom importert og\nnorskprodusert.",[10,180,181],{},"Ifølge Landbruksdirektoratet er prissensitiviteten på frukt og grønt stor.\nLandbruksdirektoratet registrerer omsatte mengder poteter, grønnsaker og frukt\nfra et utvalg av grossister til dagligvaremarkedet, men ikke omsetning til\nindustribedrifter og deler av serveringsmarkedet. Det hentes heller ikke inn\nomsetningstall fra alle alternative salgskanaler, hvor man kan forvente at\nøkologisk er en relativt sett stor aktør. Tallene tar heller ikke fullt ut\nhøyde for økologiske varer som blir videreformidlet som ikke-økologisk. For\nflere av de økologiske grøntproduktene er produksjonen større enn den omsatte\netterspørselen, og det overskytende blir omsatt som ikke-økologisk.",[10,183,184],{},"Omsetningen av økologiske produkter begrenses dermed både av etterspørselen\netter produktene, men også av det konkrete varetilbudet for forbrukere. Det er\ngrunn til å forvente en skjult etterspørsel hvor forbrukere ikke velger\nøkologisk fordi de ikke finner økologiske produkter i kategorien de ser etter.",[10,186,187,188,196,197],{},"Ifølge tall fra Kantar ser vi en positiv utvikling i 2024 i forbruk av frukt og\ngrønt etter flere år med pandemi og påfølgende dyrtidsperiode.",[95,189,190],{},[98,191,195],{"href":192,"ariaDescribedBy":193,"dataFootnoteRef":103,"id":194},"#user-content-fn-7",[102],"user-content-fnref-7","7","\nHelsedirektoratet lanserte også i 2024 reviderte kostråd som endret\nanbefalingen på frukt og grønt fra fem om dagen til åtte om dagen.",[95,198,199],{},[98,200,204],{"href":201,"ariaDescribedBy":202,"dataFootnoteRef":103,"id":203},"#user-content-fn-8",[102],"user-content-fnref-8","8",[10,206,207],{},"Grønnsaker er blant de produktene forbrukerne oftest forbinder med økologisk\nmat. Kategorien har også høy omsetning i kroner, men den økologiske andelen av\ntotalmarkedet er fortsatt lav. Det gjør grønt til en viktig kategori å følge:\nDen er synlig for forbrukerne, men har fortsatt stort rom for vekst.",[26,209,211],{"id":210},"hvordan-kan-en-matvare-merkes-med-ø-merket","HVORDAN KAN EN MATVARE MERKES MED Ø-MERKET?",[10,213,214,215,223],{},"Reglene for økologisk landbruk er fastsatt i økologiforskriften",[95,216,217],{},[98,218,222],{"href":219,"ariaDescribedBy":220,"dataFootnoteRef":103,"id":221},"#user-content-fn-9",[102],"user-content-fnref-9","9",", som er\nbasert på et EU-regelverk tatt inn i norsk lov. I Norge er ansvaret for å\nkontrollere økologisk produksjon delegert fra Mattilsynet til Debio. For å\nkunne omsette mat som økologisk i Norge, må produksjonen være godkjent av\nDebio, som eier Ø-merket. Kontrollen innebærer at en av Debios\nkvalitetsrevisorer hvert år kontrollerer at regelverket overholdes.\nØkologiregelverket kommer i tillegg til alle andre regler som gjelder for\nlandbruksproduksjon.",[10,225,226],{},"Ø-merket gir innkjøpere, forbrukere og andre aktører en garanti for at\nproduktet er produsert etter strenge dyrevelferds- og miljøkrav. Det finnes\ningen tilsvarende uavhengig, transparent tredjepartssertifisering uten\negeninteresse i produktet eller med økonomiske insentiver fra næringen for\nmatproduksjon i Norge.",[26,228,230],{"id":229},"relevante-politiske-prosesser","RELEVANTE POLITISKE PROSESSER",[10,232,233],{},"I EU jobbes det etter en helhetlig politikk for produksjon og omsetning av\nøkologisk mat og drikke, noe som gir stabile vilkår i markedet. I løpet av 2026\nvil EU-kommisjonen lansere et nytt forslag til regler for offentlige\nanskaffelser, noe som er antatt å gi en positiv effekt for økologiske produkter\ni offentlige storkjøkken.",[10,235,236],{},"I Norge er nå «Endringer i markedsføringsloven mv. og samtykke til deltakelse i\nen beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU)\n2024\u002F825» til behandling hos Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.\nLovendringene har som formål å styrke forbrukerbeskyttelsen og å gjøre det\nenklere for forbrukere å treffe mer bærekraftige valg.",[10,238,239],{},"Barne- og familiedepartementet foreslår ni nye definisjoner i\nmarkedsføringsloven av blant annet «miljøpåstand», «bærekraftsmerke» og\n«sertifiseringsordning». Det foreslås endringer i markedsføringslovens regler\nom villedende handlinger og villedende utelatelser for å konkretisere at\nhandelspraksis ikke må villede forbrukerne om blant annet «miljøegenskaper»,\n«holdbarhet» og «miljøpåstander». Dette inkluderer blant annet å framvise et\nbærekraftsmerke som ikke er basert på en sertifiseringsordning eller som ikke\ner etablert av offentlige myndigheter. Ø-merket er i den sammenheng i en\nprivilegert posisjon sammen med Svanemerket gjennom å være forankret i\noffentlige regelverk.",[26,241,243],{"id":242},"hvorfor-satse-på-økologisk","HVORFOR SATSE PÅ ØKOLOGISK?",[10,245,246],{},"Flere internasjonale organisasjoner anbefaler nå økologisk og peker på behovet\nfor et mer miljøvennlig landbruk. Samtidig viser stadig mer forskning at det er\nmange miljømessige fordeler med å kjøpe inn økologiske råvarer og produkter.",[10,248,249,250,258,259,267,268,276],{},"FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, peker på økologiske og\nagroøkologiske metoder som viktige for miljøet, jordhelsa og det biologiske\nmangfoldet.",[95,251,252],{},[98,253,257],{"href":254,"ariaDescribedBy":255,"dataFootnoteRef":103,"id":256},"#user-content-fn-10",[102],"user-content-fnref-10","10"," Både FNs klimapanel (IPCC)",[95,260,261],{},[98,262,266],{"href":263,"ariaDescribedBy":264,"dataFootnoteRef":103,"id":265},"#user-content-fn-11",[102],"user-content-fnref-11","11"," og FNs naturpanel (IPBES)",[95,269,270],{},[98,271,275],{"href":272,"ariaDescribedBy":273,"dataFootnoteRef":103,"id":274},"#user-content-fn-12",[102],"user-content-fnref-12","12","\nanbefaler landbrukspraksiser som kjennetegnes av å øke karbonbinding i jorda og\nstyrker biologisk mangfold. Begge deler kjennetegner økologisk landbruk.",[10,278,279,280],{},"Det er et stort samsvar mellom de kriteriene FAO legger til grunn for et\nbærekraftig kosthold og de positive miljøeffektene som økologisk landbruk kan\nvise til. Faktisk er økologisk produksjon omtalt som et miljøvennlig alternativ\ni et vedlegg til dagens norske kostråd.",[95,281,282],{},[98,283,287],{"href":284,"ariaDescribedBy":285,"dataFootnoteRef":103,"id":286},"#user-content-fn-13",[102],"user-content-fnref-13","13",[10,289,290,291,299],{},"EU har i sin Farm to fork-strategi forpliktet seg til å øke andelen økologisk\nlandbruk til 25 prosent innen 2030.",[95,292,293],{},[98,294,298],{"href":295,"ariaDescribedBy":296,"dataFootnoteRef":103,"id":297},"#user-content-fn-14",[102],"user-content-fnref-14","14"," Strategien viser blant annet til at\nklimakostnadene ved produksjon av både kunstgjødsel og sprøytemidler ikke er\nbærekraftige hvis man vil nå målene om å redusere klimagassutslipp.",[10,301,302,303],{},"Våre naboland er godt i gang med omleggingen. Sverige kan blant annet vise til\nsvært positive resultater med servering av lokal og økologisk mat på sykehus og\nskoler, mens i Danmark finnes verdens største privatmarked for økologisk\nmat.",[95,304,305],{},[98,306,310],{"href":307,"ariaDescribedBy":308,"dataFootnoteRef":103,"id":309},"#user-content-fn-15",[102],"user-content-fnref-15","15",[10,312,313,314,322],{},"I Norge vedtok Stortinget som en del av jordbruksoppgjøret i 2025 å gjeninnføre\net måltall for økologisk jordbruksareal. Målet er at 10 prosent av norsk\njordbruksjord skal være økologisk innen 2032.",[95,315,316],{},[98,317,321],{"href":318,"ariaDescribedBy":319,"dataFootnoteRef":103,"id":320},"#user-content-fn-16",[102],"user-content-fnref-16","16"," Ved å handle økologisk,\nbidrar man til å støtte norsk miljøpolitikk.",[324,325,328,333],"section",{"className":326,"dataFootnotes":103},[327],"footnotes",[26,329,332],{"className":330,"id":102},[331],"sr-only","Fotnoter",[334,335,336,353,365,377,389,401,413,425,437,449,461,473,490,502,514,526],"ol",{},[337,338,340,345,346],"li",{"id":339},"user-content-fn-1",[98,341,342],{"href":342,"rel":343},"https:\u002F\u002Fwww.science.org\u002Fdoi\u002F10.1126\u002Fsciadv.adh2458",[344],"nofollow"," ",[98,347,352],{"href":348,"ariaLabel":349,"className":350,"dataFootnoteBackref":103},"#user-content-fnref-1","Tilbake til referanse 1",[351],"data-footnote-backref","↩",[337,354,356,345,360],{"id":355},"user-content-fn-2",[98,357,358],{"href":358,"rel":359},"https:\u002F\u002Fwww.agropub.no\u002Fpublikasjoner\u002Fokologisk-drift-gir-lavere-miljopavirkning",[344],[98,361,352],{"href":362,"ariaLabel":363,"className":364,"dataFootnoteBackref":103},"#user-content-fnref-2","Tilbake til referanse 2",[351],[337,366,368,345,372],{"id":367},"user-content-fn-3",[98,369,370],{"href":370,"rel":371},"https:\u002F\u002Fwww.fibl.org\u002Fen\u002Finfo-centre\u002Fnews\u002Forganic-farming-environment-society-meta-analysis-results",[344],[98,373,352],{"href":374,"ariaLabel":375,"className":376,"dataFootnoteBackref":103},"#user-content-fnref-3","Tilbake til referanse 3",[351],[337,378,380,345,384],{"id":379},"user-content-fn-4",[98,381,382],{"href":382,"rel":383},"https:\u002F\u002Fwww.norsok.no\u002Fnyheter\u002F2025\u002Fnar-ku-moter-klima-norsok-doktorgrad-kaster-lys-over-baerekraft-i-norsk-melkeproduksjon",[344],[98,385,352],{"href":386,"ariaLabel":387,"className":388,"dataFootnoteBackref":103},"#user-content-fnref-4","Tilbake til referanse 4",[351],[337,390,392,345,396],{"id":391},"user-content-fn-5",[98,393,394],{"href":394,"rel":395},"https:\u002F\u002Fwww.nibio.no\u002Fnyheter\u002Fplantevernmiddelresistens--en-utfordring-ogsa-i-norsk-landbruk",[344],[98,397,352],{"href":398,"ariaLabel":399,"className":400,"dataFootnoteBackref":103},"#user-content-fnref-5","Tilbake til referanse 5",[351],[337,402,404,345,408],{"id":403},"user-content-fn-6",[98,405,406],{"href":406,"rel":407},"https:\u002F\u002Fwww.agropub.no\u002Fpublikasjoner\u002Fokt-baerekraft-i-okologisk",[344],[98,409,352],{"href":410,"ariaLabel":411,"className":412,"dataFootnoteBackref":103},"#user-content-fnref-6","Tilbake til referanse 6",[351],[337,414,416,345,420],{"id":415},"user-content-fn-7",[98,417,418],{"href":418,"rel":419},"https:\u002F\u002Fwww.grontprodusentene.no\u002Fstatistikk\u002F2025",[344],[98,421,352],{"href":422,"ariaLabel":423,"className":424,"dataFootnoteBackref":103},"#user-content-fnref-7","Tilbake til referanse 7",[351],[337,426,428,345,432],{"id":427},"user-content-fn-8",[98,429,430],{"href":430,"rel":431},"https:\u002F\u002Fwww.helsedirektoratet.no\u002Ffaglige-rad\u002Fkostradene-og-naeringsstoffer\u002Fkostrad-for-befolkningen",[344],[98,433,352],{"href":434,"ariaLabel":435,"className":436,"dataFootnoteBackref":103},"#user-content-fnref-8","Tilbake til referanse 8",[351],[337,438,440,345,444],{"id":439},"user-content-fn-9",[98,441,442],{"href":442,"rel":443},"https:\u002F\u002Flovdata.no\u002Fdokument\u002FSF\u002Fforskrift\u002F2022-06-11-1171",[344],[98,445,352],{"href":446,"ariaLabel":447,"className":448,"dataFootnoteBackref":103},"#user-content-fnref-9","Tilbake til referanse 9",[351],[337,450,452,345,456],{"id":451},"user-content-fn-10",[98,453,454],{"href":454,"rel":455},"https:\u002F\u002Fwww.fao.org\u002Ffamily-farming\u002Fdetail\u002Fen\u002Fc\u002F1607504\u002F",[344],[98,457,352],{"href":458,"ariaLabel":459,"className":460,"dataFootnoteBackref":103},"#user-content-fnref-10","Tilbake til referanse 10",[351],[337,462,464,345,468],{"id":463},"user-content-fn-11",[98,465,466],{"href":466,"rel":467},"https:\u002F\u002Fwww.ipcc.ch\u002Freport\u002Far6\u002Fwg2\u002F",[344],[98,469,352],{"href":470,"ariaLabel":471,"className":472,"dataFootnoteBackref":103},"#user-content-fnref-11","Tilbake til referanse 11",[351],[337,474,476,480,481,345,485],{"id":475},"user-content-fn-12",[98,477,478],{"href":478,"rel":479},"https:\u002F\u002Fwww.ipbes.net\u002Fglobal-assessment",[344]," og ",[98,482,483],{"href":483,"rel":484},"https:\u002F\u002Fkommunikasjon.ntb.no\u002Fpressemelding\u002F18361266\u002Fny-rapport-71-tiltak-for-a-lose-klima-og-naturkrisen?publisherId=17847187&lang=no",[344],[98,486,352],{"href":487,"ariaLabel":488,"className":489,"dataFootnoteBackref":103},"#user-content-fnref-12","Tilbake til referanse 12",[351],[337,491,493,345,497],{"id":492},"user-content-fn-13",[98,494,495],{"href":495,"rel":496},"https:\u002F\u002Fwww.helsedirektoratet.no\u002Fforebygging-diagnose-og-behandling\u002Fforebygging-og-levevaner\u002Fkosthold-og-ernaering\u002Fgode-valg-for-klima-og-miljo-innen-kostradene",[344],[98,498,352],{"href":499,"ariaLabel":500,"className":501,"dataFootnoteBackref":103},"#user-content-fnref-13","Tilbake til referanse 13",[351],[337,503,505,345,509],{"id":504},"user-content-fn-14",[98,506,507],{"href":507,"rel":508},"https:\u002F\u002Ffood.ec.europa.eu\u002Fhorizontal-topics\u002Ffarm-fork-strategy_en",[344],[98,510,352],{"href":511,"ariaLabel":512,"className":513,"dataFootnoteBackref":103},"#user-content-fnref-14","Tilbake til referanse 14",[351],[337,515,517,345,521],{"id":516},"user-content-fn-15",[98,518,519],{"href":519,"rel":520},"https:\u002F\u002Fdebio.no\u002Fhistorier\u002Fnordmannen-svensken-og-dansken\u002F",[344],[98,522,352],{"href":523,"ariaLabel":524,"className":525,"dataFootnoteBackref":103},"#user-content-fnref-15","Tilbake til referanse 15",[351],[337,527,529,345,533],{"id":528},"user-content-fn-16",[98,530,531],{"href":531,"rel":532},"https:\u002F\u002Fwww.stortinget.no\u002Fno\u002FSaker-og-publikasjoner\u002FSaker\u002FSak\u002F?p=101817",[344],[98,534,352],{"href":535,"ariaLabel":536,"className":537,"dataFootnoteBackref":103},"#user-content-fnref-16","Tilbake til referanse 16",[351],{"title":103,"searchDepth":539,"depth":539,"links":540},2,[541,542,543,544,545,546,547,548,549,550,551,552,553],{"id":28,"depth":539,"text":29},{"id":35,"depth":539,"text":36},{"id":42,"depth":539,"text":43},{"id":49,"depth":539,"text":50},{"id":56,"depth":539,"text":57},{"id":63,"depth":539,"text":64},{"id":70,"depth":539,"text":71},{"id":86,"depth":539,"text":87},{"id":171,"depth":539,"text":172},{"id":210,"depth":539,"text":211},{"id":229,"depth":539,"text":230},{"id":242,"depth":539,"text":243},{"id":102,"depth":539,"text":332},"Kravene til planteproduksjon i økologiregelverket er strengere enn i det øvrige norske lovverket.","md","krimson",null,"Grønnsaker","jord, gjødsel, plantevern og vekstskifte",{},true,"\u002Fokologisk\u002Fgronnsaker\u002Ffagnotat",{"kort":564,"fagnotat":565},"visste-du-at-gronnsaker.pdf","fagnotat-gronnsaker.pdf","gronnsaker",{"description":554},"okologisk\u002Fgronnsaker\u002Ffagnotat","Økologiske grønnsaker og belgvekster","YgvZ-coOOLMtp6zxGOwvJKi5Hb3FRNgXs_EluGLZWRQ",1788780051235]