[{"data":1,"prerenderedAt":722},["ShallowReactive",2],{"\u002Fokologisk\u002Ffrukt-og-baer":3,"\u002Fokologisk\u002Ffrukt-og-baer\u002Ffagnotat":112},{"id":4,"title":5,"body":6,"description":12,"extension":95,"farge":96,"foto":97,"fotoposisjon":98,"illustrasjon":99,"kicker":100,"kravOmrader":42,"meta":101,"navigation":102,"path":103,"pdf":104,"plakat":107,"seo":108,"stem":109,"tittel":110,"__hash__":111},"okologisk\u002Fokologisk\u002Ffrukt-og-baer\u002Findex.md","",{"type":7,"value":8,"toc":89},"minimark",[9,13,19,22,27,30,33,39,43,47,50,53,56,82,86],[10,11,12],"p",{},"Økologisk frukt- og bærproduksjon følger de offentlige reglene for økologisk\nproduksjon. Reglene stiller egne krav til blant annet gjødsling, plantevern,\njordhelse og plantemateriale. For frukt og bær handler økologisk produksjon\nsærlig om å bygge opp jordas fruktbarhet uten syntetiske sprøytemidler og\nlettløselig mineralgjødsel, og om å forebygge skade med robuste sorter og\nnaturlige metoder.",[14,15,16],"kort-fortalt",{},[10,17,18],{},"Økologisk frukt- og bærproduksjon har egne krav til gjødsling, plantevern og\njordhelse. Sammenlignet med ikke-økologisk produksjon betyr det blant annet\nforbud mot syntetiske sprøytemidler og lettløselig mineralgjødsel. Heller\nbruker man plantemasse som gjødsel for det man produserer (grønngjødsling). Det\ner også krav om en periode med omlegging (karens) før avlingen kan selges som\nøkologisk.",[20,21],"omerket-forklaring",{},[23,24,26],"h2",{"id":25},"hva-skiller-økologisk-frukt-og-bær-fra-ikke-økologisk-frukt-og-bær","Hva skiller økologisk frukt og bær fra ikke-økologisk frukt og bær?",[10,28,29],{},"Økologisk frukt- og bærproduksjon har strengere krav til flere deler av\ndyrkingen enn ikke-økologisk produksjon. Forskjellene handler særlig om\nplantevern, gjødsling, jordhelse og plantemateriale.",[10,31,32],{},"I økologisk produksjon er det ikke tillatt å bruke syntetiske sprøytemidler\neller lettløselig mineralgjødsel. I stedet bygges jorda opp med vekstskifte,\nbelgvekster, grønngjødsling, husdyrgjødsel og annet organisk materiale.\nSkadedyr og sykdom holdes nede med robuste sorter, mekaniske metoder og\nnaturlige fiender, for eksempel gjennom samplanting, fuglekasser og nyttedyr.\nVed planting skal det som hovedregel brukes økologisk plantemateriale. For\narealer med flerårige vekster som frukttrær og bærbusker (unntatt jordbær) er\nkarenstiden tre år før avlingen kan høstes som økologisk.",[34,35],"sammenligning",{":rader":36,"ikkeOkologiskTittel":37,"okologiskTittel":38},"[{\"tema\":\"Plantevern\",\"okologisk\":\"Forbud mot syntetiske sprøytemidler. Heller robuste sorter, mekaniske metoder og naturlige fiender (samplanting, fuglekasser, nyttedyr).\",\"ikkeOkologisk\":\"Tillatt å bruke syntetiske sprøytemidler.\"},{\"tema\":\"Gjødsling\",\"okologisk\":\"Forbud mot lettløselig mineralgjødsel. Næring fra grønngjødsling, husdyrgjødsel og organisk materiale.\",\"ikkeOkologisk\":\"Tillatt å bruke lettløselig mineralgjødsel.\"},{\"tema\":\"Plantemateriale\",\"okologisk\":\"Som hovedregel økologisk godkjent plantemateriale.\",\"ikkeOkologisk\":\"Ingen tilsvarende krav.\"},{\"tema\":\"Karenstid\",\"okologisk\":\"Tre år for flerårige vekster (frukttrær og bærbusker, unntatt jordbær) før avlingen kan høstes som økologisk.\",\"ikkeOkologisk\":\"Ingen karenstid.\"}]","Ikke-økologisk produksjon","Økologisk produksjon",[40,41],"kretslop",{"krav":42},"jord, gjødsel, plantevern og biologisk mangfold",[23,44,46],{"id":45},"økologisk-frukt-og-bærproduksjon-og-bærekraft","Økologisk frukt- og bærproduksjon og bærekraft",[10,48,49],{},"Produksjon av mat påvirker miljøet. Utslipp, arealbruk, redusert jordhelse, tap\nav biologisk mangfold og bruk av helsefarlige hjelpemidler i produksjonen er\nviktige deler av dette bildet, spesielt for importert frukt og bær. Økologisk\nlandbruk jobber for å redusere flere av disse belastningene. Det skjer blant\nannet gjennom forbud mot syntetiske sprøytemidler og lettløselig\nmineralgjødsel, krav til økologisk fôr og større fokus på lokale ressurser og\nkretsløp.",[10,51,52],{},"For frukt og bær er gjødsling, plantevern, jordhelse og biologisk mangfold\nsærlig relevant. Økologisk produksjon stiller egne krav på disse områdene.\nRegelverket for økologisk produksjon gir klare regler for hvordan produksjonen\nskal ta hensyn til miljø, ressursbruk og naturen rundt.",[10,54,55],{},"Et viktig mål i økologisk planteproduksjon er å bevare og forbedre jordas\nfruktbarhet og å forebygge jorderosjon. Når man ikke bruker syntetiske\nsprøytemidler, unngår man også at slike stoffer spres til jord, luft og vann\nrundt arealene. Vekstskifte, grønngjødsling og bruk av organisk materiale\nbidrar til levende jord og et rikere biologisk mangfold.",[57,58,60],"markedstall",{"ar":59},"2025",[61,62,63,67,70,73,76,79],"ul",{},[64,65,66],"li",{},"292 millioner kroner ble omsatt i økologisk frukt og bær i dagligvare, opp 9 prosent fra året før.",[64,68,69],{},"2,2 prosent av frukt og bær i dagligvare var økologisk.",[64,71,72],{},"I 2024 ble kostrådet for frukt og grønt endret fra fem til åtte om dagen.",[64,74,75],{},"EUs mål er 25 prosent økologisk landbruk innen 2030.",[64,77,78],{},"Norges mål er 10 prosent økologisk jordbruksareal innen 2032.",[64,80,81],{},"Tallene skiller ikke mellom norsk og importert vare.",[23,83,85],{"id":84},"hvorfor-bør-du-velge-økologisk-frukt-og-bær","Hvorfor bør du velge økologisk frukt og bær?",[10,87,88],{},"Økologisk frukt- og bærproduksjon gir forbrukere, innkjøpere og andre aktører\net alternativ der produksjonen har strengere krav til plantevern, gjødsling,\njordhelse og ressursbruk. Ø-merket viser at produksjonen skjer etter de\noffentlige reglene for økologisk mat.",{"title":5,"searchDepth":90,"depth":90,"links":91},2,[92,93,94],{"id":25,"depth":90,"text":26},{"id":45,"depth":90,"text":46},{"id":84,"depth":90,"text":85},"md","krimson","pasenau-oslo-barn-062","center 75%","moreller","Frukt og bær",{},true,"\u002Fokologisk\u002Ffrukt-og-baer",{"kort":105,"fagnotat":106},"visste-du-at-frukt-og-baer.pdf","fagnotat-frukt-og-baer.pdf",null,{"description":12},"okologisk\u002Ffrukt-og-baer\u002Findex","Økologisk frukt og bær","yVw3mq7G1InWMeRBh3_21jRKaNFPNE43RTcNOij3RB0",{"id":113,"title":114,"body":115,"description":715,"extension":95,"farge":96,"foto":107,"fotoposisjon":107,"illustrasjon":107,"kicker":100,"kravOmrader":42,"meta":716,"navigation":102,"path":717,"pdf":718,"plakat":107,"seo":719,"stem":720,"tittel":110,"__hash__":721},"okologisk\u002Fokologisk\u002Ffrukt-og-baer\u002Ffagnotat.md","Fagnotat",{"type":7,"value":116,"toc":700},[117,123,126,129,132,136,139,143,146,150,153,157,160,164,167,171,174,178,181,184,187,190,194,197,212,215,226,238,249,260,271,281,284,287,298,301,321,332,336,348,351,355,358,361,364,368,371,401,412,424,435,447],[10,118,119],{},[120,121,122],"strong",{},"Ø-merket er det offisielle merket for produksjon, foredling og omsetning av\nøkologisk mat i Norge. Merket dokumenterer at maten er produsert i tråd med det\noffentlige økologiregelverket, og ivaretar strenge miljø- og\ndyrevelferdskrav.",[10,124,125],{},"Kravene til produksjon av frukt og bær i økologiregelverket er strengere enn i\ndet øvrige norske lovverket. Den økologiske planteproduksjonen skal bidra til å\nbevare og forbedre jordas fruktbarhet, forebygge jorderosjon og redusere\nbehovet for eksterne innsatsmidler.",[10,127,128],{},"Planter skal få næring fra økosystemet de dyrkes i, ikke ved hjelp av\nlettløselig mineralgjødsel tilsatt arealene. Sentrale prinsipper i økologisk\nplanteproduksjon er forvaltning av jordas fruktbarhet, valg av arter og sorter,\nvekstskifte, gjenbruk av organisk materiale og dyrkningsmetoder som forebygger\nsykdom og skade.",[10,130,131],{},"Norske forbrukere har høy tillit til norsk matproduksjon og ønsker norske\nprodukter. Selv om tilliten er høy, er de i økende grad opptatte av at\nmatvalgene sine ikke skal ha negative konsekvenser for verken helse,\ndyrevelferd, miljø, klima eller arbeiderne i matproduksjonen. Økologisk frukt-\nog bærproduksjon kan vise veien for en matproduksjon som er i tråd med både\nfolkehelse og miljøpolitikk.",[23,133,135],{"id":134},"hva-skiller-økologisk-fra-ikke-økologisk-frukt-og-bærproduksjon","HVA SKILLER ØKOLOGISK FRA IKKE-ØKOLOGISK FRUKT- OG BÆRPRODUKSJON?",[10,137,138],{},"Minimumskravene i økologisk produksjon er i mange tilfeller strengere enn\nminimumskravene i ikke-økologisk produksjon. Under følger noen overordnede\nforskjeller i reglene mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og bær.",[23,140,142],{"id":141},"plantevern-og-gjødsling","PLANTEVERN OG GJØDSLING",[10,144,145],{},"Det er ikke tillatt å bruke syntetiske sprøytemidler eller lettløselig\nmineralgjødsel. Det betyr at produsenten må bruke andre metoder for å gi\nplantene næring og forebygge skade. Jordas fruktbarhet og biologiske aktivitet\nskal bygges opp gjennom vekstskifte, bruk av belgvekster og andre\ngrønngjødslingsvekster, husdyrgjødsel eller organisk materiale.",[23,147,149],{"id":148},"vekstskifte-og-grønngjødsling","VEKSTSKIFTE OG GRØNNGJØDSLING",[10,151,152],{},"Vekstskifte betyr å variere hvilke planter som dyrkes på et areal. Det er det\nmotsatte av monokultur og har en sentral betydning i økologisk landbruk. For\nflerårige vekster, som frukttrær og bærbusker, lar ikke vekstskifte seg\ngjennomføre like hyppig som i ettårige kulturer. Da kan andre tiltak bli\nviktigere, for eksempel grønngjødsling, der plantemasse brukes for å tilføre\nnæring og bygge jord.",[23,154,156],{"id":155},"skadedyr-og-sykdom","SKADEDYR OG SYKDOM",[10,158,159],{},"I frukt- og bærproduksjon er håndtering av skadegjørere sentralt. Forebygging\nog bekjempelse av skadedyr og sykdom skal skje uten kjemisk-syntetiske\nsprøytemidler. Det kan blant annet gjøres ved å velge robuste plantesorter,\nbruke mekaniske metoder og legge til rette for naturlige fiender av\nskadegjørere, for eksempel gjennom samplanting, fuglekasser og nyttedyr.",[23,161,163],{"id":162},"plantemateriale","PLANTEMATERIALE",[10,165,166],{},"Ved etablering skal det som hovedregel brukes økologisk godkjent\nplantemateriale. Etter tillatelse kan ikke-økologisk formeringsmateriale\nbenyttes, men kun dersom formeringsmaterialet ikke er behandlet med stoffer som\nikke er forenlig med økologisk produksjon.",[23,168,170],{"id":169},"karensperiode","KARENSPERIODE",[10,172,173],{},"Omlegging til økologisk produksjon krever en karensperiode. Denne perioden er\nnødvendig for å bygge opp biologisk aktivitet i jorda, og for å forebygge mot\ninnhold av ikke-tillatte sprøytemidler fra tidligere bruk av områdene. For\nflerårige vekster, som frukttrær og bærplanter (unntatt jordbær), er\nkarenstiden tre år før frukt\u002Fbær kan høstes som økologisk. Det kan søkes om\nkortere karenstid dersom det kan dokumenteres at det ikke er brukt ikke-tillatte\ninnsatsmidler på områdene de foregående tre årene.",[23,175,177],{"id":176},"generelle-kjennetegn-ved-økologisk-landbruk","GENERELLE KJENNETEGN VED ØKOLOGISK LANDBRUK",[10,179,180],{},"Økologisk landbruk er en driftsform med tilleggskrav til planteproduksjon,\ndyrehold og jordhelse utover kravene som gjelder øvrig landbruk. Driften skal\nvære allsidig og bidra til jordas fruktbarhet ved hjelp av naturlige, lokale og\nfornybare ressurser.",[10,182,183],{},"En økologisk gårdsdrift skal være som et kretsløp hvor man i størst mulig grad\nhenter det man trenger til planter og dyr fra gården. Husdyrgjødsel,\nbelgvekster og fôrvekster, som bidrar til at jordas fruktbarhet opprettholdes\nog på lang sikt forbedres, er viktige ressurser i kretsløpet.",[10,185,186],{},"Det er strenge krav til gjødsel, fôr og plantevernmidler. Dyr skal fôres med\nøkologisk fôr og råvarene skal være lokalproduserte når det er mulig. Det er\nikke tillat å bruke lettløselig mineralgjødsel og syntetiske sprøytemidler.",[10,188,189],{},"Økologisk landbruk regnes som en spydspiss for landbruket som helhet.\nBegrensningene i hvilke innsatsmidler som kan brukes, gjør at økologiske\nprodusenter må utvikle og ta i bruk andre løsninger. Slik bidrar økologisk\nlandbruk til innovasjon og nytenkning som gagner hele landbruket.",[23,191,193],{"id":192},"bærekraft-og-den-økologiske-driftsformen","BÆREKRAFT OG DEN ØKOLOGISKE DRIFTSFORMEN",[10,195,196],{},"Bærekraft forstås ofte gjennom tre dimensjoner: Sosial, økonomisk og\nmiljømessig bærekraft. Alle tre må være til stede, men miljø har en\ngrunnleggende rolle: Uten fungerende økosystemer, jord, vann og biologisk\nmangfold svekkes grunnlaget for sosial og økonomisk bærekraft.",[10,198,199,200,211],{},"Produksjon av mat påvirker miljøet på flere måter. Stockholm Resilience Centre\nhar kvantifisert ni ulike tålegrenser som viser hvor mye intakt natur vi\ntrenger for at mennesker fortsatt skal ha muligheten til å leve trygt på\njorda.",[201,202,203],"sup",{},[204,205,210],"a",{"href":206,"ariaDescribedBy":207,"dataFootnoteRef":5,"id":209},"#user-content-fn-1",[208],"footnote-label","user-content-fnref-1","1"," Seks av de ni er allerede overskredet. For landbruket handler dette\nblant annet om høyt forbruk og tap av nitrogen og fosfor, kjemisk forurensing,\nklimaendringer og tap av biologisk mangfold. Hvordan landbruket drives,\npåvirker hvor stor denne belastningen blir. For eksempel vil intensivt landbruk\nbidra til et stort overskudd av nitrogen, altså at det tilføres mer nitrogen\nenn plantene tar opp. Når nitrogen vaskes ut, kan det bidra til nitrat i\ndrikkevann og til døde soner i havet, bla. i Østersjøen (Carstensen m.fl.\n2014).",[10,213,214],{},"Siden miljøpåvirkning kan måles på ulike måter, er, det krevende å gi én samlet\nvurdering av den totale belastningen. Flere metastudier viser likevel at\nøkologisk kan være et gunstig bærekraftsalternativ på flere områder.",[10,216,217,218],{},"Forskere har gjennomgått 77 livsløpsanalyser som sammenlignet økologisk og\nikke-økologisk drift. Samlet sett hadde den økologiske driftsformen mindre\nnegativ påvirkning på miljøet. Det gjaldt uavhengig av om påvirkningen ble\nvurdert etter areal eller produsert kilo, altså uavhengig om den den økologiske\nproduksjonen hadde mindre avling. De positive effektene for økologisk gjaldt\nspesielt klimapåvirkning, ressursbruk og økotoksisitet, men også fordeler når\ndet gjaldt forsuring, eutrofiering og energibruk.",[201,219,220],{},[204,221,225],{"href":222,"ariaDescribedBy":223,"dataFootnoteRef":5,"id":224},"#user-content-fn-2",[208],"user-content-fnref-2","2",[10,227,228,229,237],{},"I en oversiktsartikkel fra 2025 ble 528 vitenskapelige publikasjoner om\nforskjeller mellom økologisk og ikke-økologiske driftssystemer evaluert etter\n33 miljøparametere.",[201,230,231],{},[204,232,236],{"href":233,"ariaDescribedBy":234,"dataFootnoteRef":5,"id":235},"#user-content-fn-3",[208],"user-content-fnref-3","3"," Studien viste at økologiske driftssystemer i\noverveiende grad bidro positivt på de fleste parameterne, som nitrogenutslipp,\nbedre nitrogeneffektivitet, bedre karbonlagring, høyere energieffektivitet,\nbedre jordfruktbarhet, større biologisk mangfold (flere meitemarker, fugler,\npollinerende insekter, osv.), mindre forsuring av jordsmonnet, mindre\navrenning, mindre jorderosjon mm.",[10,239,240,241],{},"På klimafeltet er bildet mer sammensatt. Økologisk produksjon kan gi lavere\nutslipp per areal, men samtidig kan lavere avlingsnivå påvirke utslipp per\nproduserte enhet. Effekten varierer derfor mellom produksjoner og driftsformer.\nI en nylig doktorgradsstudie av norske melkekyr, kom det fram at økologisk\nproduksjon gir 25 prosent lavere klimagassutslipp per produsert liter\nmelk.",[201,242,243],{},[204,244,248],{"href":245,"ariaDescribedBy":246,"dataFootnoteRef":5,"id":247},"#user-content-fn-4",[208],"user-content-fnref-4","4",[10,250,251,252],{},"For utdypende innsikt i temaet, anbefaler vi til NORSØK-rapporten «Økt\nøkologisk bærekraft - Utfordringer og muligheter for økologisk landbruk» fra\n2023.",[201,253,254],{},[204,255,259],{"href":256,"ariaDescribedBy":257,"dataFootnoteRef":5,"id":258},"#user-content-fn-5",[208],"user-content-fnref-5","5",[10,261,262,263],{},"Sprøytemidler spres lett i naturen nær jordbruksarealene, og bruk av\nsprøytemidler har negative konsekvenser for livet i jorda, i lufta og i vannet.\nResistens mot sprøytemidler er en egen problemstilling hvor skadegjørere (men\nkanskje ikke andre mikroorganismer) utvikler motstandsdyktighet mot\nsprøytemidlene og gjør dem uvirksomme. Dette skjer samtidig som det utvikles få\nnye sprøytemidler som lever opp til kravene knyttet til skade på natur og\nhelse.",[201,264,265],{},[204,266,270],{"href":267,"ariaDescribedBy":268,"dataFootnoteRef":5,"id":269},"#user-content-fn-6",[208],"user-content-fnref-6","6",[10,272,251,273],{},[201,274,275],{},[204,276,280],{"href":277,"ariaDescribedBy":278,"dataFootnoteRef":5,"id":279},"#user-content-fn-7",[208],"user-content-fnref-7","7",[23,282,283],{"id":57},"MARKEDSTALL",[10,285,286],{},"Norske tall på økologisk fruktproduksjon er mangelfulle. Tallene som\ninnrapporteres fra grossister til Landbruksdirektoratet anslår en omsetning på\n15 tonn økologiske epler, en betydelig nedgang fra 2024 på omkring 31 tonn.\nRognebærmøll skal ha rammet store deler av 2025-produksjonen. Utbetalte distriktstilskudd (som gis til produsenter som omsetter mer enn to\ntonn), gir grunnlag for å estimere en produksjon på 155 tonn økologiske epler i\n2025.",[10,288,289,290],{},"Ifølge eldre rapporter fra Landbruksdirektoratet, er anvendelsesgraden for\nøkologisk frukt lav. Det vil si at mye selges som ikke økologisk. Det er kjent\nat alternative salgskanaler er utbredt for økologiske frukt- og bærprodusenter.\nDe siste årene har det vært nyhetsoppslag om økobønder som har solgt en større\nandel økologisk frukt fra egen gård enn hele dagligvarebransjen samlet\nsett.",[201,291,292],{},[204,293,297],{"href":294,"ariaDescribedBy":295,"dataFootnoteRef":5,"id":296},"#user-content-fn-8",[208],"user-content-fnref-8","8",[10,299,300],{},"I dagligvare var det i 2025 en positiv utvikling for de aller fleste økologiske\nfrukt- og bærsorter, med en samlet oppgang på 9 prosent fra året før. Samlet\nble det omsatt økologisk frukt og bær for 292 millioner kroner.\nLandbruksdirektoratets tall viser en samlet markedsandel på 2,2 prosent av\nmarkedet for frukt, bær og nøtter i dagligvare. Økologiske epler og andre\nkjernefrukter utgjorde 2,7 prosent av utvalget. Dagligvaretallene skiller ikke\nmellom importerte og norskproduserte varer.",[10,302,303,304,312,313],{},"Ifølge tall fra Kantar ser vi en positiv utvikling i forbruket av frukt og\ngrønt.",[201,305,306],{},[204,307,311],{"href":308,"ariaDescribedBy":309,"dataFootnoteRef":5,"id":310},"#user-content-fn-9",[208],"user-content-fnref-9","9"," Helsedirektoratet lanserte også reviderte kostråd i 2024, der\nanbefalingen for frukt og grønt ble endret fra fem om dagen til åtte om\ndagen.",[201,314,315],{},[204,316,320],{"href":317,"ariaDescribedBy":318,"dataFootnoteRef":5,"id":319},"#user-content-fn-10",[208],"user-content-fnref-10","10",[10,322,323,324],{},"Ifølge Debio Markeds innsiktsundersøkelse er frukt og bær blant kategoriene\nmange forbrukere forbinder med økologisk mat. Samtidig finnes det i dag\nbegrenset tilgjengelig statistikk som gir et samlet bilde av markedssituasjonen\nfor økologisk frukt og bær i Norge. Det gjør kategorien krevende å vurdere\npresist. Dersom økologisk frukt og bær skal utvikles videre som markedskategori,\ner det behov for bedre tallgrunnlag, både for ferske og fryste produkter,\nnorskandel, import og utvikling i ulike salgskanaler.",[201,325,326],{},[204,327,331],{"href":328,"ariaDescribedBy":329,"dataFootnoteRef":5,"id":330},"#user-content-fn-11",[208],"user-content-fnref-11","11",[23,333,335],{"id":334},"hvordan-kan-en-matvare-merkes-med-ø-merket","HVORDAN KAN EN MATVARE MERKES MED Ø-MERKET?",[10,337,338,339,347],{},"Reglene for økologisk landbruk er fastsatt i økologiforskriften",[201,340,341],{},[204,342,346],{"href":343,"ariaDescribedBy":344,"dataFootnoteRef":5,"id":345},"#user-content-fn-12",[208],"user-content-fnref-12","12",", som er\nbasert på et EU-regelverk tatt inn i norsk lov. I Norge er ansvaret for å\nkontrollere økologisk produksjon delegert fra Mattilsynet til Debio. For å\nkunne omsette mat som økologisk i Norge, må produksjonen være godkjent av\nDebio, som eier Ø-merket. Kontrollen innebærer at en av Debios\nkvalitetsrevisorer hvert år kontrollerer at regelverket overholdes.\nØkologiregelverket kommer i tillegg til alle andre regler som gjelder for\nlandbruksproduksjon.",[10,349,350],{},"Ø-merket gir innkjøpere, forbrukere og andre aktører en garanti for at\nproduktet er produsert etter strenge dyrevelferds- og miljøkrav. Det finnes\ningen tilsvarende uavhengig, transparent tredjepartssertifisering uten\negeninteresse i produktet eller med økonomiske initiativer fra næringen for\nmatproduksjon i Norge.",[23,352,354],{"id":353},"relevante-politiske-prosesser","RELEVANTE POLITISKE PROSESSER",[10,356,357],{},"I EU jobbes det etter en helhetlig politikk for produksjon og omsetning av\nøkologisk mat og drikke, noe som gir stabile vilkår i markedet. I løpet av 2026\nvil EU-kommisjonen lansere et nytt forslag til regler for offentlige\nanskaffelser, noe som er antatt å gi en positiv effekt for økologiske produkter\ni offentlige storkjøkken.",[10,359,360],{},"I Norge er nå «Endringer i markedsføringsloven mv. og samtykke til deltakelse i\nen beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU)\n2024\u002F825» til behandling hos Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.\nLovendringene har som formål å styrke forbrukerbeskyttelsen og å gjøre det\nenklere for forbrukere å treffe mer bærekraftige valg.",[10,362,363],{},"Barne- og familiedepartementet foreslår ni nye definisjoner i\nmarkedsføringsloven av blant annet «miljøpåstand», «bærekraftsmerke» og\n«sertifiseringsordning». Det foreslås endringer i markedsføringslovens regler\nom villedende handlinger og villedende utelatelser for å konkretisere at\nhandelspraksis ikke må villede forbrukerne om blant annet «miljøegenskaper»,\n«holdbarhet» og «miljøpåstander». Dette inkluderer blant annet å framvise et\nbærekraftsmerke som ikke er basert på en sertifiseringsordning eller som ikke\ner etablert av offentlige myndigheter. Ø-merket er i den sammenheng i en\nprivilegert posisjon sammen med Svanemerket gjennom å være forankret i\noffentlige regelverk.",[23,365,367],{"id":366},"hvorfor-satse-på-økologisk","HVORFOR SATSE PÅ ØKOLOGISK?",[10,369,370],{},"Flere internasjonale organisasjoner anbefaler nå økologisk og peker på behovet\nfor et mer miljøvennlig landbruk. Samtidig viser stadig mer forskning at det er\nmange miljømessige fordeler med å kjøpe inn økologiske råvarer og produkter.",[10,372,373,374,382,383,391,392,400],{},"FAO, FNs organisasjon for ernæring og landbruk, peker på økologiske og\nagroøkologiske metoder som viktige for miljøet, jordhelsa og det biologiske\nmangfoldet.",[201,375,376],{},[204,377,381],{"href":378,"ariaDescribedBy":379,"dataFootnoteRef":5,"id":380},"#user-content-fn-13",[208],"user-content-fnref-13","13"," Både FNs klimapanel (IPCC)",[201,384,385],{},[204,386,390],{"href":387,"ariaDescribedBy":388,"dataFootnoteRef":5,"id":389},"#user-content-fn-14",[208],"user-content-fnref-14","14"," og FNs naturpanel (IPBES)",[201,393,394],{},[204,395,399],{"href":396,"ariaDescribedBy":397,"dataFootnoteRef":5,"id":398},"#user-content-fn-15",[208],"user-content-fnref-15","15","\nanbefaler landbrukspraksiser som kjennetegnes av å øke karbonbinding i jorda og\nstyrker biologisk mangfold. Begge deler kjennetegner økologisk landbruk.",[10,402,403,404],{},"Det er et stort samsvar mellom de kriteriene FAO legger til grunn for et\nbærekraftig kosthold og de positive miljøeffektene som økologisk landbruk kan\nvise til. Faktisk er økologisk produksjon omtalt som et miljøvennlig alternativ\ni et vedlegg til dagens norske kostråd.",[201,405,406],{},[204,407,411],{"href":408,"ariaDescribedBy":409,"dataFootnoteRef":5,"id":410},"#user-content-fn-16",[208],"user-content-fnref-16","16",[10,413,414,415,423],{},"EU har i sin Farm to fork-strategi forpliktet seg til å øke andelen økologisk\nlandbruk til 25 prosent innen 2030.",[201,416,417],{},[204,418,422],{"href":419,"ariaDescribedBy":420,"dataFootnoteRef":5,"id":421},"#user-content-fn-17",[208],"user-content-fnref-17","17"," Strategien viser blant annet til at\nklimakostnadene ved produksjon av både kunstgjødsel og sprøytemidler ikke er\nbærekraftige hvis man vil nå målene om å redusere klimagassutslipp.",[10,425,426,427],{},"Våre naboland er godt i gang med omleggingen. Sverige kan blant annet vise til\nsvært positive resultater med servering av lokal og økologisk mat på sykehus og\nskoler, mens i Danmark finnes verdens største privatmarked for økologisk\nmat.",[201,428,429],{},[204,430,434],{"href":431,"ariaDescribedBy":432,"dataFootnoteRef":5,"id":433},"#user-content-fn-18",[208],"user-content-fnref-18","18",[10,436,437,438,446],{},"I Norge vedtok Stortinget som en del av jordbruksoppgjøret i 2025 å gjeninnføre\net måltall for økologisk jordbruksareal. Målet er at 10 prosent av norsk\njordbruksjord skal være økologisk innen 2032.",[201,439,440],{},[204,441,445],{"href":442,"ariaDescribedBy":443,"dataFootnoteRef":5,"id":444},"#user-content-fn-19",[208],"user-content-fnref-19","19"," Ved å handle økologisk,\nbidrar man til å støtte norsk miljøpolitikk.",[448,449,452,457],"section",{"className":450,"dataFootnotes":5},[451],"footnotes",[23,453,456],{"className":454,"id":208},[455],"sr-only","Fotnoter",[458,459,460,476,488,500,512,524,536,547,564,576,588,600,612,624,636,652,664,676,688],"ol",{},[64,461,463,468,469],{"id":462},"user-content-fn-1",[204,464,465],{"href":465,"rel":466},"https:\u002F\u002Fwww.science.org\u002Fdoi\u002F10.1126\u002Fsciadv.adh2458",[467],"nofollow"," ",[204,470,475],{"href":471,"ariaLabel":472,"className":473,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-1","Tilbake til referanse 1",[474],"data-footnote-backref","↩",[64,477,479,468,483],{"id":478},"user-content-fn-2",[204,480,481],{"href":481,"rel":482},"https:\u002F\u002Fwww.agropub.no\u002Fpublikasjoner\u002Fokologisk-drift-gir-lavere-miljopavirkning",[467],[204,484,475],{"href":485,"ariaLabel":486,"className":487,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-2","Tilbake til referanse 2",[474],[64,489,491,468,495],{"id":490},"user-content-fn-3",[204,492,493],{"href":493,"rel":494},"https:\u002F\u002Fwww.fibl.org\u002Fen\u002Finfo-centre\u002Fnews\u002Forganic-farming-environment-society-meta-analysis-results",[467],[204,496,475],{"href":497,"ariaLabel":498,"className":499,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-3","Tilbake til referanse 3",[474],[64,501,503,468,507],{"id":502},"user-content-fn-4",[204,504,505],{"href":505,"rel":506},"https:\u002F\u002Fwww.norsok.no\u002Fnyheter\u002F2025\u002Fnar-ku-moter-klima-norsok-doktorgrad-kaster-lys-over-baerekraft-i-norsk-melkeproduksjon",[467],[204,508,475],{"href":509,"ariaLabel":510,"className":511,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-4","Tilbake til referanse 4",[474],[64,513,515,468,519],{"id":514},"user-content-fn-5",[204,516,517],{"href":517,"rel":518},"https:\u002F\u002Fwww.agropub.no\u002Fpublikasjoner\u002Fokt-baerekraft-i-okologisk",[467],[204,520,475],{"href":521,"ariaLabel":522,"className":523,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-5","Tilbake til referanse 5",[474],[64,525,527,468,531],{"id":526},"user-content-fn-6",[204,528,529],{"href":529,"rel":530},"https:\u002F\u002Fwww.nibio.no\u002Fnyheter\u002Fplantevernmiddelresistens--en-utfordring-ogsa-i-norsk-landbruk",[467],[204,532,475],{"href":533,"ariaLabel":534,"className":535,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-6","Tilbake til referanse 6",[474],[64,537,539,468,542],{"id":538},"user-content-fn-7",[204,540,517],{"href":517,"rel":541},[467],[204,543,475],{"href":544,"ariaLabel":545,"className":546,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-7","Tilbake til referanse 7",[474],[64,548,550,554,555,468,559],{"id":549},"user-content-fn-8",[204,551,552],{"href":552,"rel":553},"https:\u002F\u002Fwww.op.no\u002Fastrid-selger-mer-enn-alle-norges-butikker-til-sammen\u002Ff\u002F5-36-1603403",[467]," og ",[204,556,557],{"href":557,"rel":558},"https:\u002F\u002Fwww.nationen.no\u002Fplommeprodusent-foler-seg-sviktet-coop-er-illojal-og-mangler-moral\u002Fs\u002F5-148-407894",[467],[204,560,475],{"href":561,"ariaLabel":562,"className":563,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-8","Tilbake til referanse 8",[474],[64,565,567,468,571],{"id":566},"user-content-fn-9",[204,568,569],{"href":569,"rel":570},"https:\u002F\u002Fwww.grontprodusentene.no\u002Fstatistikk\u002F2026",[467],[204,572,475],{"href":573,"ariaLabel":574,"className":575,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-9","Tilbake til referanse 9",[474],[64,577,579,468,583],{"id":578},"user-content-fn-10",[204,580,581],{"href":581,"rel":582},"https:\u002F\u002Fwww.helsedirektoratet.no\u002Ffaglige-rad\u002Fkostradene-og-naeringsstoffer\u002Fkostrad-for-befolkningen",[467],[204,584,475],{"href":585,"ariaLabel":586,"className":587,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-10","Tilbake til referanse 10",[474],[64,589,591,468,595],{"id":590},"user-content-fn-11",[204,592,593],{"href":593,"rel":594},"https:\u002F\u002Fdebiomarked.no\u002Fcontent\u002Fuploads\u002Fsites\u002F10\u002F2026\u002F04\u002FMarkedsrapport-Maten-og-markedet.pdf",[467],[204,596,475],{"href":597,"ariaLabel":598,"className":599,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-11","Tilbake til referanse 11",[474],[64,601,603,468,607],{"id":602},"user-content-fn-12",[204,604,605],{"href":605,"rel":606},"https:\u002F\u002Flovdata.no\u002Fdokument\u002FSF\u002Fforskrift\u002F2022-06-11-1171",[467],[204,608,475],{"href":609,"ariaLabel":610,"className":611,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-12","Tilbake til referanse 12",[474],[64,613,615,468,619],{"id":614},"user-content-fn-13",[204,616,617],{"href":617,"rel":618},"https:\u002F\u002Fwww.fao.org\u002Ffamily-farming\u002Fdetail\u002Fen\u002Fc\u002F1607504\u002F",[467],[204,620,475],{"href":621,"ariaLabel":622,"className":623,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-13","Tilbake til referanse 13",[474],[64,625,627,468,631],{"id":626},"user-content-fn-14",[204,628,629],{"href":629,"rel":630},"https:\u002F\u002Fwww.ipcc.ch\u002Freport\u002Far6\u002Fwg2\u002F",[467],[204,632,475],{"href":633,"ariaLabel":634,"className":635,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-14","Tilbake til referanse 14",[474],[64,637,639,554,643,468,647],{"id":638},"user-content-fn-15",[204,640,641],{"href":641,"rel":642},"https:\u002F\u002Fwww.ipbes.net\u002Fglobal-assessment",[467],[204,644,645],{"href":645,"rel":646},"https:\u002F\u002Fkommunikasjon.ntb.no\u002Fpressemelding\u002F18361266\u002Fny-rapport-71-tiltak-for-a-lose-klima-og-naturkrisen?publisherId=17847187&lang=no",[467],[204,648,475],{"href":649,"ariaLabel":650,"className":651,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-15","Tilbake til referanse 15",[474],[64,653,655,468,659],{"id":654},"user-content-fn-16",[204,656,657],{"href":657,"rel":658},"https:\u002F\u002Fwww.helsedirektoratet.no\u002Fforebygging-diagnose-og-behandling\u002Fforebygging-og-levevaner\u002Fkosthold-og-ernaering\u002Fgode-valg-for-klima-og-miljo-innen-kostradene",[467],[204,660,475],{"href":661,"ariaLabel":662,"className":663,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-16","Tilbake til referanse 16",[474],[64,665,667,468,671],{"id":666},"user-content-fn-17",[204,668,669],{"href":669,"rel":670},"https:\u002F\u002Ffood.ec.europa.eu\u002Fhorizontal-topics\u002Ffarm-fork-strategy_en",[467],[204,672,475],{"href":673,"ariaLabel":674,"className":675,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-17","Tilbake til referanse 17",[474],[64,677,679,468,683],{"id":678},"user-content-fn-18",[204,680,681],{"href":681,"rel":682},"https:\u002F\u002Fdebio.no\u002Fhistorier\u002Fnordmannen-svensken-og-dansken\u002F",[467],[204,684,475],{"href":685,"ariaLabel":686,"className":687,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-18","Tilbake til referanse 18",[474],[64,689,691,468,695],{"id":690},"user-content-fn-19",[204,692,693],{"href":693,"rel":694},"https:\u002F\u002Fwww.stortinget.no\u002Fno\u002FSaker-og-publikasjoner\u002FSaker\u002FSak\u002F?p=101817",[467],[204,696,475],{"href":697,"ariaLabel":698,"className":699,"dataFootnoteBackref":5},"#user-content-fnref-19","Tilbake til referanse 19",[474],{"title":5,"searchDepth":90,"depth":90,"links":701},[702,703,704,705,706,707,708,709,710,711,712,713,714],{"id":134,"depth":90,"text":135},{"id":141,"depth":90,"text":142},{"id":148,"depth":90,"text":149},{"id":155,"depth":90,"text":156},{"id":162,"depth":90,"text":163},{"id":169,"depth":90,"text":170},{"id":176,"depth":90,"text":177},{"id":192,"depth":90,"text":193},{"id":57,"depth":90,"text":283},{"id":334,"depth":90,"text":335},{"id":353,"depth":90,"text":354},{"id":366,"depth":90,"text":367},{"id":208,"depth":90,"text":456},"Kravene til produksjon av frukt og bær i økologiregelverket er strengere enn i det øvrige norske lovverket.",{},"\u002Fokologisk\u002Ffrukt-og-baer\u002Ffagnotat",{"kort":105,"fagnotat":106},{"description":715},"okologisk\u002Ffrukt-og-baer\u002Ffagnotat","xQ82AFsmkCQyo0QQRuakToD75YsKE1WKR5VzQNNq_aU",1788780050359]